Doktorgrad på antiterror-videokontroll
Ole-Christoffer Granmos doktoravhandling gir både politi og antiterrorkampen et bedre og mer slagkraftig våpen i kontroll- og etterforskningsarbeidet. Granmo forsker på programmer som analyserer videobilder. Resultatet av doktorgradsarbeidet er større hurtighet og treffsikkerhet ved automatisk analyse. Konsekvensen er for eksempel at videokameraene søker og finner terrormistenkte på flyplasser mens de går - i sanntid. En annen mulighet er kjapp scanning av mange overvåkningsvideoer i jakten etter en raner eller en fluktbil.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Doktoravhandlingen er naturligvis også nyttig i mange mindre action-fylte sammenhenger enn jakt på terrorister og kriminelle.
Ole-Christoffer Granmo
(30) er høgskolelektor ved Fakultet for teknologi , Institutt for IKT i Grimstad. Fakultetet har også spenstige bachelorstudier i datateknikk .Doktoravhandlingen bærer tittelen "Toward Controlling Accuracy and Timeliness in Video Content Analysis" – eller på norsk: "Hurtighet og treffsikkerhet i automatisk analyse av video".
Fart og presisjon
- Programvare for automatisk analyse av video vil bli tatt i bruk i stadig større omfang og i stadig flere sammenhenger, slår telemarkingen Granmo fast.
En etterlyst ransbil kan for eksempel bli oppdaget i samme øyeblikk som den passerer et overvåkningskamera, ved hjelp av egnet programvare for videoanalyse.
For at programvare for automatisk analyse av video skal kunne brukes effektivt i praksis må analysen foregå hurtig og treffsikkert. Ved overvåkning av en flyplass bør for eksempel terroristmistenkte gjenkjennes raskest mulig, og før den mistenkte går om bord i et fly.
- Økt hurtighet innebærer kortere tid til å analysere hvert enkelt videobilde. Samtidig bør videoanalysen utføres grundig for å unngå falske alarmer, uten å gå glipp av potensielle trusler, sier telemarkingen.
Kunstig intelligens
Doktoravhandlingen bygger på prinsipper kjent fra kunstig intelligens, og omhandler teknikker for integrert kontroll av tidsbruk, treffsikkerhet og datakraft.
- Disse teknikkene tar utgangspunkt i hvordan et menneske retter oppmerksomheten - sansingen og tankeaktiviteten - mot viktige hendelser, sier Ole-Christoffer Granmo.
Teknikkene innbefatter statistiske metoder for fortløpende valg av hvilken type videoanalyse som skal utføres, samt valg av hvordan flere datamaskiner koblet sammen i et nettverk skal utføre den utvalgte videoanalysen.
- Dermed blir det lettere å oppnå den treffsikkerheten, hurtigheten, og utnyttelsen av datamaskiner som er nødvendig for å lage et effektivt videoanalysesystem, konkluderer den ferske doctor scientiarum.
Arbeidet er utført ved Institutt for Informatikk ,
Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory – her er presentasjonen av Granmo der - og Fakultet for teknologi, Høgskolen i Agder.Professor Olav Lysne og professor Frank Eliassen , begge ved Simula Research Lab., var veiledere under doktorgradsarbeidet.
School of Computer Science , Carleton University , Ottawa, Canada, førsteamanuensis Anders Andersen , Institutt for informatikk , Universitet i Tromsø og førsteamanuensis Ellen Munthe-Kaas , Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo ble oppnevnt av Institutt for informatikk, UiO til å bedømme avhandlingen og disputasen. John Oomen var førsteopponent, Anders Andersen annenopponent og professor Jens Johan Kaasbøll fra Institutt for informatikk, UiO, ledet disputasen.
Prøveforelesningen bar tittelen "Programming support for dynamic quality of service management of networked video distribution".
Granmos hovedoppgave ved Universitetet i Oslo, 1999, hadde tittelen "Automatisk feilhåndtering i kommunikasjonssystemer ved hjelp av Bayesnettverk og mønstergjenkjenningsmetoder".