Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Disputerte på litterær frambringelse og 1900-tallets estetikk

Irina Hron-Öberg disputerte torsdag 2. februar 2012 med en litteraturvitenskaplig avhandling der hun tar for seg frambringelsesforestillinger rundt 1900, samt deres forankring i filosofiske og naturvitenskaplige tradisjoner. Hun er UiAs første cotutelle-kandidat – det vil si at hun disputerer ved to universiteter samtidig.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er den første felles doktorgraden mellom UiA og LMU - Ludwig-Maximilians-Universität i München, og også den første cotutelle doktorgrad overhodet ved UiA.

Irina Hron-Öberg disputerer på doktorgrads-programmet i litteraturvitenskap ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, UiA. I Tyskland disputerer hun ved Fakultät für Sprach- und Literaturwissenschaften, LMU- Ludwig-Maximilians-Universität i München.

Irina Hron-Öberg blir tildelt to doktorgrader samtidig: Graden philosophiae doctor (ph.d.) fra Universitetet i Agder og graden doctor philosophiae (Dr. phil.) fra Ludwig-Maximilians-Universität München, Tyskland.

Cotutelle – se høyre spalte:

Avhandlingen har tittelen: „AnGefangen. Literarische Umschriften kanonisierter Hervorbringungserzählungen: Schöpfen, Fabrizieren und Neuanfangen um 1900“ („Påbegynt. Lesninger av Knut Hamsun, August Strindberg og Rainer Maria Rilke»), og doktorgradsarbeidet har hittil resultert i fem artikler, samt 10 konferanseinnlegg.

Prosjektet er blant annet finansiert av The Elite Network of Bavaria (ENB), Norges Forskningsråd og GraduateCenter-LMU.

Bedømmingskomiteens medlemmer ikke bare godkjenner, men setter karakter på avhandlingen. Karakter er en praksis de har i Tyskland. Irina Hron-Öberg fikk høyeste karakter – summa cum laude (0,5).

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Fenomenet “frambringelse”, det aristoteliske poiesis, kan studeres fra mange innfallsvinkler: filosofisk, teologisk, biologisk, sosiologisk eller kjønnsteoretisk. Dette tverrfaglige prosjektet analyserer litterære tekster og språklige fenomener som kan knyttes til poetisk eller kunstnerisk skapelse. Tittelen Frambringelsens estetikk viser til endringer i filosofiens utøving av estetisk kritikk og avhandlingen undersøker konsekvensene for den modernistiske litteraturen som ikke lenger iscenesetter skapelse som et guddommelig privilegium. Skapelsen er bestandig konkurransens andremann. Men hvem er førstemann?

Det å vende tilbake til tingenes opprinnelse

Hovedmålsetningen er å undersøke vekselvirkningene mellom religiøse, naturvitenskaplige og genealogiske frambringelsesforestillinger og kunst, nærmere bestemt litteratur. Avhandlingen tar sikte på å undersøke på hvilken måte de banebrytende ideene som preget 1900-tallets filosofi og estetisk teori kan forstås som sekularisering av teologiske begreper (Kant, Nietzsche, Blumenberg) eller som estetisk omskriving av vitenskapelige premisser (Linné, Darwin, Mendel, Lamarck m.fl.).

For å utforske frambringelses-begrepet tar jeg utgangspunkt i tre av århundreskiftets mest fremragende romantekster: Knut Hamsuns Sult, August Strindbergs I havsbandet og Rainer Maria Rilkes Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge. De tre tekstene belyser hvert sitt betydningsområde. Hamsuns fragmentariske tekststykker underkastes en semantisk analyse basert på religiøse og postreligiøse mønstre (blant annet skapelse, kaos, lys, mørke, hybris, syndefall, Ordet mm.). Strindberg etablerer den moderne forskeren i bildet av Nietzsches Übermensch som manipulerer Menneskets Skapelse og som selv er i stand til å skape på kunstig vis. Analysen av I havsbandet undersøker betydningen av sosialdarwinistiske idéer om seleksjon, nietzscheanske fantasmer om å skape seg selv samt Frankenstein-komplekset. Til sist ser jeg nærmere på Rainer Maria Rilkes Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge som representerer en spesiell diskursformasjon som balanserer mellom genealogi, unnfangelses- og fødselsparadigmer og et intransitivt kjærlighetsideal. Først på bakgrunn av disse semantiske grensene blir det mulig å analysere 1900-tallets oscillerende forståelse av det å frambringe.

Disputasfakta:

Kandidaten: Irina Hron-Öberg (presentasjon ved LMU) Magistra (født 1982 i Wien) har studert allmenn og sammenlignende litteratur-vitenskap (hovedfag), moderne tysk litteratur, nordisk litteratur og interkulturell kommunikasjon ved Ludwig-Maximilians-Universität i München. Hun er utdannet M.A. fra LMU i 2007. Siden 2008 er hun medlem i doktorgradsprogrammet ProLit ("Promotionsstudiengang Literaturwissenschaft") ved LMU, finansiert av The Elite Network of Bavaria. Fra februar til august 2011 jobbet hun som research fellow ved Universitetet i Agder, finansiert av Norges forskningsråd. Hun er siden 2011 ansatt som universitetslektor i litteraturvitenskap ved Stockholms universitet, Avdelningen för tyska, hvor hun underviser i klassisk og moderne tysk litteratur på bachelor- og masternivå. Hennes fagområder omfatter europeisk og nordisk litteratur (særlig fra det 19. og 20. århundre), estetisk teori, litteratur og filosofi, intermedialitet og litteraturteori.

Disputasen fant sted i Rom 304, Amalienstraße 83/III, 80799 München, Tyskland, og ble ledet av professor Annegret Heitmann, Institutt for nordisk filologie, LMU München.

Tid for disputas Torsdag 2. februar 2012, kl 14:00

Tittel på avhandling: «AnGefangen. Literarische Umschriften kanonisierter Hervorbringungserzählungen: Schöpfen, Fabrizieren und Neuanfangen um 1900» [«Påbegynt. Lesninger av Knut Hamsun, August Strindberg og Rainer Maria Rilke»]

Bedømningskomité:

Professor Unni Langås, Institutt for nordisk og mediefag, UiA (førsteopponent)

Professor Annegret Heitmann, Institutt for nordisk filologi, LMU München (hovedveileder)

Professor Aage A. Hansen-Löve, Institutt for slavisk filologi, LMU München (biveileder)

Veileder i doktorgradsarbeidet ved UiA var professor Andreas G. Lombnæs, Institutt for nordisk og mediefag.