Disputerer på skrekk og homoseksualitet

Lars Rune Waage kobler begrepene gotisk skrekk og homoseksualitet inn i forfatterskapet til Sigurd Mathiesen (1871-1958).

Forbudte følelser

Gjennom nærlesninger av noveller og romaner hos forfatteren Sigurd Mathiesen viser det seg at det gotiske kan anvendes til å skildre forbudte følelser mellom menn.

Med lanseringen av begrepet "homoseksuell" på tidlig 1900-tall gikk intime vennskap mellom menn fra å være noe naturlig til å bli et stort problem. Fram til 1972 var homoseksualitet forbudt i Norge ved lov, noe som gjorde at den som ville omtale dette emnet måtte utvise varsomhet.

Skrekk og frykt

I Mathiesens tekstunivers skapes det skrekk og frykt hos hovedpersonene idet de krysser grensen mellom den sosialt akseptable homososialiteten og den forbudte homoseksualiteten. Denne grenseoverskridelsen framstilles ved hjelp av gotikkens figurer (spøkelset, dobbeltgjengeren, det hjemsøkte huset, vampyren) og viser på den ene siden fram klisjeene i sjangeren, men på den andre siden bidrar de også til å utfordre heteroseksualiteten som maskulinitetens fundament.

Den gotiske teksten generelt og Mathiesens tekster spesielt viser oss hvordan gotikksjangeren kan være grenseoverskridende. Samtidig viser gotikken oss at den som trår over grensen blir en outsider.

Et eksempel på dette finner vi i tekster som viser oss en homoseksuell hovedperson som etter et kort, erotisk møte begår selvmord: Han har overskredet grensen for heteroseksualitet, men kan som en konsekvens av dette ikke lenger leve videre.

Bidrag til homoseksualitetens historie

Avhandlingsarbeidet er et bidrag i forsøket på å skrive en "homoseksualitetens historie" og den undersøker hvordan forestillingen om et "homoseksuelt individ" konstrueres av de ulike disiplinene som på mot slutten av 1800-tallet "oppdaget" "homoseksualiteten".

Forestillingen om at det fantes homoseksuelle menn satte også heteroseksualiteten under press og avhandlingen gjennomgår derfor også tekster av Øvre Richter Frich (1872-1945) (Mer om Frich på Wikipedia eller Store norske leksikon) og Ronald Fangen (1895-1946) (Mer om Fangen i Store norske leksikon eller på Wikipedia for å vise hvordan "den homoseksuelle" kunne anvendes for å skildre en heteroseksualitet i krise.

Mer om Sigurd Mathisen:

Sigurd Mathisen og norsk dekadanse / Syke unge menn – Morgenbladet juni 2008

Sigurd Mathisen: Norges bortgjemte laurbærblad – vaskeseddel på Aschehoug & co

Presentasjon: Sigurd Mathisen i Vestfoldportalen, artikkel av Kåre Glette, Høgskolen i Vestfold

Om Sigurd Mathiesen i Store norske leksikon:

Om Sigurd Mathiesen på Wikipedia:

Kandidaten:

Lars Rune Waage, født 1972 i Stavanger, er cand.philol. fra Universitetet i Bergen i 1998. Han har arbeidet ved Universitetet i Stavanger (2000-2003) og var i perioden 2003-2007 stipendiat ved Universitetet i Agder. Han er nå førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Prøveforelesning og disputas ledes av dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk Berit Eide Johnsen, og finner sted på UiA Campus Kristiansand, i Arne Garborgs auditorium B1-006 – inn hovedinngangen og til høyre innover vrimlehallen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 3. desember 2009 kl 17:15 – 18:00

Emne for prøveforelesning: Borghild Kranes roman ”Følelsers forvirring” (1937) i historisk kontekst: En queer lesning.

Om Krane, Borghild: Følelsers forvirring, 1937. Dette er den første lesbeboka på norsk. Ei gripande bok om Åse som oppdagar at ho er lesbisk (sjølvsagt utan å bruke det ordet) som student.Det er eit sjokk at det er det ho er. Ho har berre visst at det er Gerd ho vil treffe, Gerd ho vil gjera ting saman med. "Fordi jeg må se deg", seier ho og slik er det. Utan ord på det, men med heile seg veit ho at det er det ho vil. Det er mange slag for Åse, men ho vil noko, med livet sitt, vil noko heile tida, vil kjenne menneska, lesa, bli klok, gå vidare ...S. 136: Sitat: " Jeg tror på menneskene, på deres kolossale betydning. Ingen av dem jeg møtte var skygger eller episoder i periferien. Alle kom mig nær og satte et merke. De gikk bort, merkene blir igjen. Alle gikk bort."Ut frå tida boka er skriven i, kan det jo ikkje gå godt for Åse eller for Randi. Men les boka, du blir riven med og ho hører til historia vår om lesbiske i Norge. (Omtalen er hentet fra Kari Foldvik: Lesbelitteratur)

Tid for disputas: Fredag 4. desember 2009 kl. 10:15 – 15:00

Tittel på avhandling: “Skrekkens grenser. Seksualitet og tekstualitet i Sigurd Mathiesens forfatterskap.”

Opponenter:

Førsteopponent: Lektor, ph.d. Dag Heede, Institut for Litteratur, Kultur og Medier, Syddansk Universitet

Annenopponent: Professor dr.art. Britt Andersen, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU

Førsteamanuensis dr.art. Bjarne Markussen, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder har ledet arbeidet i bedømmelseskomiteen.

Veiledere:

Hovedveileder i avhandlingsarbeidet har vært professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder, Unni Langås.

Biveileder har vært førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, Pål Bjørby.