0
Hopp til hovedinnhold

Disputerer på interaktiv litteratur på nett

Hva i all verden slags litteratur oppstår når leseren kan påvirke hvordan fortellingen eller diktet utvikler seg gjennom valg på PC-skjermen? Hans Kristian Rustad bryter nytt land når han analyserer digital litteratur skrevet for nettbruk i avhandlingen han disputerer over torsdag.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva gjør du når du leser en bok og plutselig må velge hvordan handlingen skal utvikle seg – uten at du vet hva valgene innebærer? Du – som leser - kan sende hovedpersonen rett utfor stupet eller til øverste trinn på pallen, alt etter hvilken elektronisk sti som velges…

På frammarsj i Norden

Digitale fortellinger og poesi på nett er trolig ukjent mark for de fleste. Ennå.

- Dette er en litteraturform som er i ferd med å ta av i England og USA, og kommer til å bli mer og mer kjent og brukt i Skandinavia, sier Hans Kristian Rustad.

Foreløpig mest hos insiderne, åpenbart. Men den kommende generasjonen er i ferd med å oppdage sjangeren - både som forfattere og lesere/brukere.

Det mest spennende med digital litteratur er at på fortellingsnettsidene kan leseren selv styre fortellingen gjennom mer eller mindre tilfeldige valg som viser seg på skjermen. Noen fortellinger – eller dikt – kan arte seg som et bussrutekart på nettsiden. Ved hvert krysningspunkt må leseren velge retning – og så kjører fortellingen videre mot endestasjonen.

Forfatteren legger med andre ord inn et utall hendelsesforløp – valgene er med andre ord leserens, men innenfor forfatterens rammer. Oppgaveløsninger kan for eksempel legges inn som forutsetninger for valgene leseren gjør. Her får forfatterbegrepet med andre ord nytt innhold.

- Mange låser foretellingen, slik at når leseren har valgt seg gjennom en historie, nytter det ikke å gå tilbake for å velge fram en happy ending, sier Hans Kristian Rustad.

Som har prøvd, selvsagt. Jakten på happy ending forutsetter at fortellingen leses på nytt fra en annen PC, med forskjellig identitet (IP-adresse).

Flere litterære kilder

Det er flere kilder til den digitale litteraturen. Den kan ligge gratis på nett, en kan kjøpe eller abonnere på et nettsted - eller kjøpe CD-ROM. Det blir en blanding av skjønnlitteratur og spill - der teksten trekker på tradisjonene fra boklitteraturen samtidig som den utnytter digital teknologi med interaktivitet, animasjon og film, bilder og musikk.

I avhandlingen analyserer Hans Kristian Rustad litteraturen på vanlig måte i form av tekstanalyse, men ser også på hvilken leseform forfatterne legger opp til og prøver ut begreper og forståelsesmodeller.

Her følger doktorandens egen sammenfatning av avhandlingen:

Lesing av fiksjonstekster på skjerm

Hans Kristian Rustad disputerer torsdag 27. mars 2008 for ph.d.-graden ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder med avhandlingen: Tekstspill i hypertekst. Koherensopplevelse og sjangergjenkjennelse i lesing av multimodale hyperfiksjoner

Konsentrat av avhandlingen:

I det siste tiåret har det vært en sterk økning av utnyttelsen av den digitale teknologien for å skape fortellinger og poesi. Denne typen litteratur betegnes som elektronisk litteratur, det vil si skjønnlitteratur som er produsert for digitale medier som datamaskin og mobiltelefon, som utnytter den digitale teknologien på en slik måte at den har egenskaper som trykt litteratur ikke kan ha, og som må leses på en skjerm ved hjelp av anretninger som musepeker og tastatur. Økningen av denne typen litteratur har framkalt et presserende behov for å forstå hva den gjør med leseprosessen: Hva vil det si å lese elektronisk litteratur? Hvilke premisser er lesingen av elektronisk litteratur underlagt?

Avhandlingen er en undersøkelse av premissene for å lese skjønnlitterære tekster på nettet og cd-rom. Rustad beskriver hvordan vi kan forstå leseprosessen i elektronisk litteratur, og han foreslår en modell for å tilnærme oss elektronisk litteratur med tanke på leserrollen. I avhandlingen tar Rustad for seg to sentrale aspekter ved denne litteraturen, nemlig dens organisering av tekstdeler i en hypertekststruktur, og dens kombinasjon av verbalspråk, lyd og bilde. Særlig undersøker han hvordan disse aspektene påvirker betingelsene for å oppleve sammenhengen i tekstene (koherens) og for å gjenkjenne sjanger. Det blir ofte hevdet at elektronisk litteratur oppleves som frustrerende fordi denne typen litteratur undergraver koherensopplevelse og sjangergjenkjennelse. I avhandlingen viser Rustad hvordan dette ikke nødvendigvis er riktig, og han viser hvordan elektronisk litteratur, i likhet med trykt litteratur, inviterer til ulike leseopplevelser.

I avhandlingen analyserer Rustad to skjønnlitterære elektroniske verk: det norske verket I mellom tiden, av Anne Bang-Steinsvik, og det australske verket I am a singer, av Megan Heyward. Gjennom analysene viser Rustad hvordan de to ulike verkene legger opp til ulike lesinger, og krever svært ulik innsats av sin leser.

Disputasfakta:

Tidspunkt og sted for prøveforelesning:

Onsdag 26.3.2008, kl 1715-1800, Auditorium B1-007, Kampus Kristiansand

Oppgitt emne: ”Den nordiske hypertekst-tradisjonen i lys av internasjonal hypertekstfiksjons-historikk.”

Tidspunkt og sted for disputas:

27.3.2008, kl 1015, auditorium B1-007, Gimlemoen

Opponenter er førsteamanuensis, ph.d. Lisbeth Klastrup, IT-universitetet, København, professor, dr.art. Henning Wærp, Universitetet i Tromsø, førsteamanuensis ph.d. Anne Løvland, Universitetet i Agder.

Disputasleder: Dekan Berit Eide Johnsen

Veiledere: Førsteamanuensis Martin Engebretsen og førsteamanuensis Elise Seip Tønnessen

Personalia:

Cand.philol. Hans Kristian Rustad (f. 1973) er høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Han har hovedfag i nordisk litteratur fra Universitetet i Bergen fra 2000 og har tidligere jobbet som lektor og journalist.