Disputerer på historiske stadsmusikanter

Arne Stakkelands avhandling med tittelen "Det priviligerte musikksystemet. En undersøkelse av stadsmusikantvesenet i Bergen, Trondheim og Kristiansand “ er innlevert til Universitetet i Agder og faglig ivaretatt av Fakultet for kunstfag.

Stakkeland tar for seg hele perioden stadtmusikerne var i aktivitet i Norge – fra de første tonene lød i Bergen i 1620 til den siste stadtmusikant mistet privilegiene i Kristiansand i 1853. Under skriver Stakkeland selv et konsentrat av avhandlingen.

Vikarierte som Konsen-rektor

Stakkeland er på ingen måte ukjent med akademia i Kristiansand. Som fersk ansatt tilsatt som høgskolelektor i pedagogisk teori og praksis ved Agder Musikkonservatorium i 1984, ble han bedt om å gå inn som undervisningsleder sammen med Tellef Juva. Året etter overtok han funksjonen på full tid.

Senere var han avdelingsleder, og fungerte også en periode i 1989 som rektor i delt funksjon med senere rektor Poul Erik Hansen, leser vi i Torbjørn Aasen (red) “Lærdom i lyd. Musikkonservatoriet i Kristiansand gjennom 40 år”, utgitt i Høgskolen i Agders skriftserie, nr. 113 – 2005.

Arne Stakkeland har en særdeles lang og solid karriere. Utdannet lærer, musikkpedagog, hovedfag i musikk ved Universitetet i Oslo. Han har praktisert som lærer, kultursjef, rektor, dosent, organist, sanger og sangpedagog. Han har forsket og skrevet artikler og bøker om en rekke musikk-musikkhistoriske temaer og deltatt i flere radio og TV programmer. Stakkeland har undervist i sang i over 30 år på nybegynner- til høyskolenivå, og flere av hans elever har blitt profesjonelle sangere. Han gjesteforeleser også som professor ved Universitetet i Münster, står det blant annet om disputanten i internettpresentasjonen av de ansatte ved den interkommunale kulturskolen for Åseral, Audnedal og Hægebostad.

Stakkeland har publisert flere artikler om stadsmusikantene, og har høstet anerkjennelse blant annet i dansk Historisk tidsskrift. Artikkelen “Med flyvende faner & klingende spill” ble publisert som nummer 1 i serien Agder musikkonservatoriums skrifter i 1990.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

(Sammendrag)

Det privilegerte musikksystemet handler om stadsmusikantenes liv og virke i norske byer. Internasjonal forskning viser at stadsmusikantideen kom til Norge fra Mellom-Europa via Tyskland og Danmark. På 1600-tallet fikk den sin grobunn i norske byer og ble etter hvert omformet til en norsk variant. Stadsmusikantene var privilegerte musikere med enerett på levering av musikk i byen og omliggende distrikt. Embetet oppstod som følge av et behov for musikk både fra kongen, byen, kirken og borgerne. De ble ansatt av byens magistrat, og ansettelsen ble som oftest bekreftet av kongen. Det het at ansettelsen fikk kongelig konfirmasjon.

Stadsmusikantideen fikk et betydelig nedslagsfelt i norske byer, men under karrigere forhold enn ellers i Europa. Den første ansettelsen av stadsmusikant i en norsk by, er fra Bergen i 1620 og den siste byen som avviklet ordningen, var Kristiansand i 1853. I hele Norge hadde 15 byer egne stadsmusikanter i 1787, og av disse er det her valgt ut tre med forskjellig historie og kulturell bakgrunn.

Avhandlingen bygger på en stor mengde primærkilder og annet kildemateriell hentet fra forskjellige arkiv og bibliotek i norske, danske og tyske byer. Dette danner bakgrunnen for grundige studier over lang tid for å finne svar på en del spørsmål og problemstillinger angående den norske stadsmusikantvarianten.

Et hovedspørsmål har vært å forsøke å avdekke innholdet i den norske varianten av stadsmusikantvesenet.

Norge var i den tiden i union med Danmark. At kulturutviklingen i vårt land ble preget både av fellesskapet med Danmark og kontakten med Europa også hva stadsmusikantinstitusjonen angikk, er høyst naturlig. Det har derfor vært viktig å forsøke å finne utav på hvilken måte impulsene gav seg utslag.

Hvordan stadsmusikantene var som musikere, komponister og pedagoger, samt deres kamp mot konkurrerende spillemenn, har videre vært av interesse i denne sammenhengen.

Avhandlingen drøfter også andre relevante spørsmål som stadsmusikantenes posisjon i selve samfunnsstrukturen, fordeler og bakdeler med å ha privilegerte musikere i en by og hva det betydde å ha så mange utlendinger i norske byer, og ikke minst hvorfor monopolet ble så lite påaktet både av andre musikere og delvis oppdragsgiverne. Det er også tatt med noen musikkeksempler for å vise enkelte stadsmusikanters evne til å komponere.

Avhandlingen består av fire hovedavsnitt/-kapitler pluss diverse vedlegg og kildeoversikter.

Den første delen er en presentasjon av problemstillinger, forskningsmetode og tidligere forskning, en gjennomgang av diverse lover og forordninger som hadde relasjon til stadsmusikantordningen i Danmark/Norge, samt en generell beskrivelse av stadsmusikantvesenet i Norge, Danmark og enkelte andre land i Europa.

Avhandlingens andre del beskriver stadsmusikantenes liv og virke i de aktuelle norske byene hvor en stor prosent av musikerne kom fra Tyskland og Danmark. Innføringen av eneveldet i kongeriket Danmark/Norge gav de privilegerte stadsmusikantene større rettigheter og forpliktelser enn mange andre land i Europa hvor også andre musikkgrupper hadde spilleprivilegier. I og med at stadsmusikantvesenet skulle oppfylle den eneveldige kongemakt og byenes behov, utviklet det seg i Norge visse særtrekk ved virksomheten som i denne sammenheng er av interesse å få avklart.

I det tredje hovedavsnittet blir forskjellige sider av det norske stadsmusikantvesenets funksjon og utvikling i de tre byene gjennomgått og sammenlignet for om mulig å finne likheter og forskjeller ved virksomheten i de forskjellige byene, og hva det eventuelt kan skyldes. Det gjelder blant annet ansettelsesforhold, utdanningskrav, arbeidsområder, kampen mot fuskerne, svenner og lærlinger, lønn, lønnsforhold og instrumentarium, musikk og sosial status, samt deres virksomhet som komponister og pedagoger.

Stadsmusikantens forhold til lokale spillemenn får en interessant gjennomgang, og det norske stadsmusikantvesenet blir sett i et dansk og Nord-europeisk perspektiv. Mulige årsaker og virkninger av embetets nedgang og oppløsning blir også drøftet.

Det fjerde og siste kapitlet består av en oppsummering av undersøkelsens viktigste resultater hvor konklusjoner blir sammenfattet og drøftet. Den norske stadsmusikantens liv og virke blir her sett i et musikalsk og historisk perspektiv.

Kandidaten: Cand.philol. Arne Stakkeland, født 1942, bosatt på Kvinlog i Kvinesdal kommune, var skole- og kultursjef i Kvinesdal før han ble tidligpensjonist i 2007. Han avla hovedfagseksamen i musikk ved Universitetet i Oslo 1983, om stadsmusikantene i Kristiansand. Arbeidet ble utvidet til å omfatte Trondheim og Bergen i en doktorgradsavhandling som ble avbrutt nær mållinjen. Nå er en på alle måter omarbeidet avhandling grunnlag for doktorgradsdisputas.

Prøveforelesning og disputas finner sted i: Sal 1, Sigurd Køhns hus, Campus Kristiansand, Universitetet i Agder, ledet av dekan ved Fakultet for kunstfag, Gunnar Horn.

Tid for prøveforelesning:

Forelesning over oppgitt emne kl 10:00 mandag 16. mai 2011

Forelesning over selvvalgt emne kl 11:00 mandag 16. mai 2011

Oppgitt emne for prøveforelesning: "HVA ER MUSIKK, et sideblikk på musikk og tanker om musikk i antikken."

Selvvalgt emne for prøveforelesning: "Kong Christian IVs betydning for musikklivet ved hoffet spesielt, og hos det brede lag av folket generelt."

Tid for disputas: Kl 13:00 mandag 16. mai 2011

Tittel på avhandling: "Det priviligerte musikksystemet. En undersøkelse av stadsmusikantvesenet i Bergen, Trondheim og Kristiansand “

Opponenter:

Førsteopponent professor dr. phil. habil. Joachim Dorfmüller, Wuppertal

Annenopponent dr. phil. Bernhard Schneeberger, Münster

Komitéens administrator har vært professor phil. dr. Per Kjetil Farstad, Institutt for musikk, Universitetet i Agder