Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Disputerer på «En statlig norm for livsfortolkning»

Kari-Mette Walmann Hidle disputerer  ved Universitetet i Agder tirsdag  4. juni   med  avhandlingen «En statlig norm for livsfortolkning: En analyse av debatten om "Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par" ved hjelp av Robert C. Nevilles teori om symbolsk engasjement.»

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kari-Mette Walmann Hidle disputerer på Fakultet for humaniora og pedagogikks doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn.

Robert Cummings Neville er professor i flosofi, religion og teologi ved Boston University, USA, i tillegg til å være aktiv i metodistkirken. Se også presentasjonen Robert C. Neville, Boston University - Philosophy, og wikipedia.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

En statlig norm for livsfortolkning: En analyse av ”Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par” ved hjelp av Robert C. Nevilles teori om symbolsk engasjement.

 

Gjennom “Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par” ble en rekke endringer i den  norske barne- og familielovgivningen vedtatt. Avhandlingen presenterer forprosessen til reformen som eksempel på et mangfoldig samfunns tilnærming til institusjonalisering av normativitet i et felt som er knyttet til livets religiøse dimensjon.

 

Hidles utgangspunkt er som følger: Når et mangfoldig samfunn utformer lover og ordninger som berører livets religiøse side, må alle forslag og argumenter gjøres sårbare. De må utsettes for kritikk på tvers av alle skillelinjer. Hidle er den første som presenterer den amerikanske filosofen og teologen Robert C. Nevilles arbeider på norsk. Internasjonalt er det første gang hans teori om teologi som symbolsk engasjement anvendes på et samtidig, empirisk materiale.

 

Neville forstår teologi som søken etter sannhet i de ytterste spørsmål. Han mener at mennesker deltar i virkeligheten gjennom fortolkning, og at denne deltakelsen skjer ved hjelp av tegn. Når mennesker engasjerer tegn i respons på tilværelsens grunn, det hellige, guddommelige eller ukrenkelige, beskrives dette som symbolsk engasjement. Teorien gir en komparativ forståelse av religion. Teologi begrenses ikke til å omfatte én spesiell religiøs tradisjon.

 

Hidle bruker analysekategoriene personlig identitet og normen for den primære menneskelige tilknytning som potensielt religiøse symboler i avhandlingen.

 

Å ha personlig identitet oppfattes som en del av det å være menneske. Det tas for gitt at personlig identitet er mulig og nødvendig. Men det finnes en rekke fortolkninger av hva personlig identitet er. Analysekategorien brukes til å avdekke og sammenlikne slike fortolkninger.

 

Et nyfødt barn er hjelpeløst avhengig av andre for beskyttelse og ernæring. Hvem forsømmer seg når barnet ikke mates? Svaret på det spørsmålet avhenger av hvem barnet oppfattes som tilknyttet til i utgangspunktet. Det kan for eksempel være staten, klanen, begge foreldrene eller bare mor. Normen for den primære menneskelige tilknytning brukes til å avdekke og sammenlikne fortolkninger av dette.

 

Barne- og likestillingsdepartementet forutsatte at lovgiver med felles-ekteskapslov ”ikke blander seg borti” de religiøse sidene ved ekteskapet, og at man følgelig ikke trengte å kommentere ”teologiske argumenter” mot forslaget. Men Hidle finner at fortolkninger av de to kategoriene engasjeres som religiøse symboler i gjeldende lovgivning, inkludert FNs barnekonvensjon.

 

Analysen demonstrerer at reformen forutsatte reforhandling av disse symbolene. Denne reforhandlingen utredes ikke og kommenteres knapt i departementets forarbeider. Dermed forsømmes sentrale etiske problemstillinger i lovarbeidet. Hidle peker på en rekke motsigelser og uklarheter både i forarbeidene og de analyserte høringsuttalelsene. Hun viser at felles-ekteskapslov var en ensrettende reform som gjør én aktørs norm til norm for alle borgeres livsfortolkning i et mangfoldig samfunn.

 

 

Avhandlingen demonstrerer svakheter ved Barne- og likestillingsdepartementets vurderinger omkring hva slags vekt og relevans innspill fra religion- og livssynsinstanser bør gis i et lovarbeid med religiøse aspekter. Hun erstatter departementets dikotome enten-eller-logikk med en integrert modell basert på vag teori, en tilnærming som gir bedre forutsetninger for å forstå, vurdere og vekte argumenter knyttet til religioner og livssyn i offentlig debatt.

 

 

 

 

Disputasfakta:

 

Kandidaten: Kari-Mette Walmann Hidle vokste opp på Nesodden i Akershus og flyttet til Sørlandet i 1991. Hun tok bachelorgrad med fordypning i økonomiske og administrative fag i 2004. I 2007 tok hun mastergrad i kristendom ved Høgskolen i Agder med avhandlingen ”Hva er sammenhengen mellom teologi og samfunnssyn i Lausannebevegelsens primærdokument fra 1974, Lausannepakten?” Hidle vikarierer som universitetslektor ved Institutt for religion, historie og filosofi på UiA, og er bosatt i Lillesand.

 

 

 

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium B1 001, Campus Kristiansand.

Dekan Ernst Håkon Jahr leder disputasen.

 

Tid for prøveforelesning: Mandag 3. juni kl. 14.15

 

Oppgitt emne for prøveforelesning: Gi en analyse av innstillingen fra Bispemøtets samlivsetiske utvalg (2013) med vekt på hvilken rolle allmenn livserfaring bør spille i kristen etisk refleksjon.

 

Tid for disputas: Tirsdag 4. Juni 2013 kl 10:15

 

Tittel på avhandling: «En statlig norm for livsfortolkning: En analyse av ”Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par” ved hjelp av Robert C. Nevilles teori om symbolsk engasjement.»

 

Les avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder.

 

Opponenter:

 

Førsteopponent: Professor Trond Skar Dokka, Det teologiske fakultet, UiO.

 

Annenopponent Professor Gunnar Heiene, Det teologiske Menighetsfakultet

 

Bedømmelseskomitéen har vært ledet av førsteamanuensis Solveig Botnen Eide, UiA

 

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Jan-Olav Henriksen, UiA

 

 

 

Avhandlingen er tilgjengelig på UiAs bibliotek og i resepsjonen til Fakultet for humaniora og pedagogikk.