0
Hopp til hovedinnhold

Disputas: Dataverktøy i matematikkopplæring

Universitetslektor Ingvald Erfjord disputerer fredag 28. november med avhandlingen om hvordan noen lærere tar i bruk et for dem nytt dataverktøy i matematikkundervisningen. Erfjord konkluderer i sin avhandling med at lærere bør få avsatt tid til å jobbe sammen for en faglig og pedagogisk utvikling.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dataverktøyet Erfjord tar for seg er Cabri, et dynamisk geometriprogram hvor elevene selv kan tegne, konstruere, måle, beregne og manipulere det de lager. Cabri har vært brukt i undervisning i mange år, men var nytt for lærerne som deltok i Erfjords studie. I avhandlingen retter Erfjord søkelys på læreres rolle i bruken av dataverktøy i undervisningen.

Lærerne har i etterkant rapportert om at det var spennende å jobbe med verktøyet og få gjøre noe nytt i undervisningen. Og skolene har også fortsatt med bruken av Cabri. Erfjord mener at det er viktig at det gis rom til denne typen undervisning i skolen.

Paradoks

Det er grundig dokumentert at norske elever er dårlige enn andre europeiske skoleelever i matte og naturfag. Erfjord skriver i sin pressemelding at i avhandlingen illustreres et tilsynelatende paradoks.

I stadig nye læreplaner gir myndighetene retningslinjer for at dataverktøy skal brukes slik at elever kan få utforske matematiske sammenhenger. Samtidig blir ikke elevers evne til å anvende slike dataverktøy vektlagt i den nasjonale avgangsprøven i matematikk etter 10. trinn. Siden mange skoler ønsker testing i faget som avspeiler undervisningen og tilsynelatende forebereder elevene best mulig for eksamen, blir tid til bruk av dataverktøy slik som Cabri ofte valgt bort.

Det følger også utfordringer med bruken av et slik verktøy for lærerne. Ikke alle lærerne var helt bekvemme med å bruke Cabri, og for andre var det et problem at skolen ønsker lik undervisning og lærerne var derfor avhengig at verktøyet ble brukt av alle med klasser på samme trinn.

Erfjord konkluderer med at varige endringer i matematikkundervisningen på en skole støttes dersom lærere får avsatt litt tid til å jobbe sammen for å utvikle undervisningen. Betydningen av å kunne få lov til å gjøre noe nytt er viktig for lærere og med på å gi lærerne en faglig og pedagogisk stolthet. Det kan derfor være en god investering at det øremerkes tid og penger til slikt utviklingsarbeid på en skole. Det konkluderes også mer generelt med at implementering av et nytt dataverktøy kan være et medium for å utvikle nye undervisningsformer for lærere.

Økt forståelse for matematikk

Forskning har tidligere vist at bruk av et slikt verktøy kan bidra til økt forståelse blant elever. Å jobbe med ulike læringsverktøy kan gi en økt og bedre læring. Erfjord mener at et slikt verktøy kan være med og bidra til at elevene forstår matematikk på en helt annen måte. Elever er forskjellige og med læringsverktøyet fikk også gjerne de mer umotiverte elevene økt motivasjon i faget.

Erfjord viser til at bruken av dataverktøyet gav rom for spennende diskusjoner, hvor elevene sammenliknet løsninger og utfordret hverandre. Erfjord mener at dette er viktig i en læringssammenheng og er avgjørende når en jobber med matematikk. Det å stille spørsmål, undersøke og å sammenlikne er en god måte å jobbe med matematikk.

Tett samarbeid mellom forskere og lærere

Studiet av lærerne var knyttet til de to treårige NFR-finansierte utviklings- og forskningsprosjektene Læringsfellesskap i matematikk (LCM) og IKT og læring i matematikk (IKTML) som ble ledet av forskere på Universitetet i Agder. Lærerne i skolene og forskerne på UiA har i denne perioden hatt et tett samarbeid. Erfjord og de øvrige forskerne på UiA samlet inn dokumentasjon innenfor denne rammen som inkluderte verksteder på universitetet, observasjon av undervisning i klasserom og datalab samt ulike typer samtaler med lærerne. Erfjord tror ikke han og de andre forskerne hadde kommet til samme omfattende funn hvis ikke det hadde blitt jobbet så tett med lærere over lang tid. Gjennom dette samarbeidet fikk Erfjord unik kjennskap til hvilke utfordringer lærere har i sin daglige undervisning og jobbhverdag, og hva som må til for at lærere skal kunne endre på undervisningen.

Erfjord deltar nå i nytt forsknings- og utviklingsprosjekt på UiA med deltakere fra barnehager til videregående skoler. Teaching Better Mathematics (TBM) er UiAs prosjekt og samarbeider tett med Lær Bedre Matematikk (LBM), som er et utviklingsprosjekt i skoler og barnehager i Vest-Agder.

Disputasfakta:

Fredag 28. november 2008 kl.12.30 disputerer universitetslektor Ingvald Erfjord ved Fakultet for teknologi og realfag for graden philosophiae doctor (ph.d.) i matematikkdidaktikk. Erfjords avhandling har tittelen ”Teachers’ implementation and orchestration of Cabri-use in mathematics teaching”.

Prøveforelesning over oppgitt emne: ”Interrelations between the mathermatical contents and the instrumentation and instrumentalisation processes in the case of students learning mathematics with technology: A theoretical expostition, informed by research” vil bli holdt samme dag kl. 10.30.

Veiledere for Ingvald Erfjord har vært høgskoledosent Anne Berit Fuglestad, UiA og professor Barbara Jaworski, UiA, Loughborough University.

Bedømmelseskomiteen har bestått av:

1. opponent: John Monaghan, Professor, University of Leeds, England.

2. opponent: Colette Laborde, Professor, University Joseph Fourier, Frankrike.

Leder av komiteen: Simon Goodchild, Professor, University of Agder.

Instituttleder Veslemøy Johnsen leder disputasen.

Både prøveforelesningen og disputasen finner sted i Clara Holsts auditorium, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen.

Personalia:

Ingvald Erfjord er universitetslektor i matematikk ved Institutt for matematiske fag ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder.

Han arbeider med spesielt fokus på matematikk i lærer- og førskoleutdanning. Han har også i flere år ledet og undervist på studiet IKT og læring som er et valgtilbud for allmennlærerstudenter. Erfjord er også faglig representant i avdelingsstyret for lærerutdanningene ved UiA.

Ingvald Erfjord har hovedfag i matematikkdidaktikk fra Høgskolen i Agder (1997). Han har arbeidet sammenhengende ved HiA fra 1997 bare avbrutt av en treårig permisjon som stipendiat (2004-2007).

Erfjord er født i 1971, og vokste opp i Kvinesdal.

Les