Åtte av ti er fornøyd med UiA-utdanningen

Nå skal undersøkelsen bearbeides ytterligere, slik at den blir et effektivt verktøy i arbeidet med å øke utdanningskvaliteten ved UiA enda mer. Det er for øvrig et kontinuerlig arbeid som aldri vil nå mål.

Får jobb raskere

Sammenlignet med Kandidatundersøkelsen 2010 har flere fått jobb på kortere tid.

- Årsaken er at flere var i jobb før utdanningen var fullført, og at flere hadde søkt og fått jobb som de først startet i etter at graden var i havn, sier Ingrid Susanne Andersen i Studiesekretariatet og Merethe Westberg Cummings i Karrieresenteret i Formidlingsavdelingen.

De to, som arbeider tett med TNS Gallup, som har gjort den praktiske delen av undersøkelsen, presenterte foreløpige tall for Universitetsstyret i siste møte.

I 2010-undersøkelsen var det 76 prosent av de ferdige kandidatene som var i jobb fire måneder etter avsluttende eksamen til bachelor- eller mastergrad. Mot altså nesten 90 for den siste treårsperioden. De som fortsatte studiene eller ikke søkte jobb av andre årsaker, er ikke med i disse tallene.

Bare én prosent av dem som søkte arbeid brukte mer enn ett år på å få jobb. Generelt bruker alle grupper kortere tid på å komme i jobb sett i forhold til hva kandidatene gjorde for tre år siden.

Utdanningen er relevant for jobben

85 prosent av kandidatene svarer at de har jobber der utdanningen er relevant. Her varierer det noe – fra 94 prosent av dem som har tatt bachelor- eller mastergrad ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, til 75 prosent ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Samtidig er det forskjell på kvinner og menn. 88 prosent av kvinnene (menn 81 prosent) opplever at utdanningen er godt tilpasset virkeligheten de møter i arbeidslivet.

I motsatt ende av skalaen opplever 10 prosent av alle at utdanningen er lite relevant for stillingen de arbeider i. 5 prosent svarer verken/eller på spørsmålet.

Karakterer betyr mye

Gjennom fireårsperioden ligger kandidatene stabilt på 84-86 prosent i sin vurdering av at utdanningen er relevant for nåværende stilling. Forskjellen blir større når en ser på hvilken karakter de fikk på avsluttende eksamen. Desto bedre karakter, desto mer utdanningsrelevant jobb, viser tallene.

88 prosent av kandidatene med karakter A på avsluttende eksamen synes utdanningen er (svært) relevant for jobben, med karakter B synes 87 prosent det samme og C-kandidatene 82 prosent. Men var karakter på avsluttende eksamen D eller E synes bare 75 prosent at utdanningen er (svært) relevant for jobben.

Fædrelandsvennen skriver i en større artikkel om undersøkelsen «Superstudentene tjener mer» at «Undersøkelsen som TNS Gallup har utført for UiA, viser at studenter som fikk toppkarakteren A på avsluttende eksamen i gjennomsnitt tjener 463.000 i året. Det er 37.000 kroner mer enn studenter som fikk D eller E.» Fædrelandsvennens artikkel ligger her – bak betalingsmur.

Andelen kandidater som er tilfredse med utdanningen varierer også etter karakteren på avsluttende eksamen. Totalt sett er 78 prosent tilfredse med utdanningen. Men tilfredsheten faller med dårligere resultat: 84 prosent av de med A-resultat er tilfredse, 81 prosent av B-kandidatene, 74 prosent av C-kandidatene og bare 61 prosent av kandidatene som gikk ut med D eller E på avsluttende eksamen er tilfreds med utdanningen.

- Vi ser også at kandidater med mastergrad og generelt kandidater fra yrkesrettede studier opplever at utdanningen er mer relevant for arbeidslivet, noe som ser ut til å påvirke tilfredsheten med studiet, sier Merethe Westberg Cummings og Ingrid Susanne Andersen.

Byene og offentlig sektor

UiA får studenter fra hele landet, og er blant utdanningsinstitusjonene som henter flest studenter fra andre regioner. Men hvor blir det av dem etter at graden er fullført?

På Agder slår ferdige kandidater seg ned i de største byene. Det vil si at de har netto tilvekst: Flere kandidater slår seg ned her enn tallet på de som var registrert bosatt der når de kom inn på studiet.

Først og fremst Kristiansand, men også Arendal har netto tilvekst på Agder. En overraskelse er det at Grimstad bare går omtrent i null. Ellers på Sørlandet får regionene tilbake færre ferdige kandidater enn tallet på studenter de leverte til UiA.

Også Oslo har netto tilvekst – det vil si at flere UiA-kandidater jobber der enn tallet på Oslo-bosatte søkere til UiA, det samme gjelder «utlandet» og Finnmark! UiA tilfører Finnmark høyt kvalifisert arbeidskraft, med andre ord. Men det er små tall, både for «utlandet» og Finnmark.

Offentlig sektor tar imot halvparten av kandidatene fra UiA. Ikke så rart, kanskje, siden for eksempel sykepleiere, lærere øk-adm-kandidater blir uteksaminert i stort antall. 38 prosent oppgir at de arbeider i store virksomheter, det vil si i virksomheter med mer enn 250 ansatte.

- 49 prosent oppgir at de arbeider i offentlig sektor og 7 prosent i offentlig eide foretak, mens 41 prosent arbeider i privat sektor. 1 prosent arbeider i en idéell- eller interesseorganisasjon, sier Merethe Westberg Cummings og Ingrid Susanne Andersen.