Årsfest i moll og dur

Universitetsdirektør Tor Aagedal trakk fram vitenskapsmannen, forskeren og universitetsbyggeren Per Kristian Egeberg i minneordene over UiAs nylig avdøde viserektor for forskning, formidling og nyskaping som innledet universitetets årsfest. I Egebergs ånd var årsfesten fokusert på fremtiden - og optimistisk med basis i stadig utvikling av ny kunnskap.

Les Aagedals minneord her:

bc45f9816a44ed914940399ef6361544.pdf

- Vi må være utålmodige, innledet rektor Torunn Lauvdal sin tale på Universitetets årsfest.

- Men vi har også grunn til å være stolte av egen utvikling. Vi overskrider egne grenser på mange områder - som gjennom økt vitenskapelig publisering og økt vitenskapelig kompetanse i staben, sa rektor blant annet.

Flere og flere tar små, grenseoverskridene skritt - som kanskje ikke blir bemerket, men som samlet betyr mye. Det bygges allianser overalt i små miljøer - allianser innenfor det akademiske miljø, innenfor kompetansefelt og med næringsliv og arbeids- og organisasjonsliv.

Universitetene har en viktig rolle som bygger av velferdsstaten. Det Kgl. Frederiks universitet hadde nasjonsbyggingsfunksjon da det ble etablert i 1813, nå har også universitetene regionbygging som del av sitt virke.

- Takk for innsatsen til de mange som bidrar til UiAs utvikling, både innenfor og utenfor universitetet, sa rrektor Torunn lauvdal - før hun avsluttet med en oppfordring til solidaritet med vitenskapsfolk som lever i utsatte posisjoner.

- UiA er nå medlem av organisasjonen Scolars at Risk, og jeg oppfordrer dere alle til å være aktive i det arbeidet, sa rektor.

Direktør Jan Egeland fra NUPI - Norsk UtenriksPolitisk Institutt - holdt denne talen på årsfesten. (Den muntlige framføringen avvek fra manus)

662cdb7a301345efe6f4b82b727e7324.pdf

Jan Egeland, "The man who makes a difference" som var tittelen på The Independents nyttårsintervju med ham i januar 2005 - eller Verdens samvittighet som han ble kalt da han var "Under-Secretary-General for Humanitarian Affairs and Emergency Relief Coordinator", United Nations Headquarters, New York fra 2003 til 2006, det året Time Magazine hadde ham på lista som en av verdens 100 mest innflytelsesrike stemmer, innledet med at han var overrasket.

Overrrasket over at så mange andre også er overrasket over hvor mye bedre verden er blitt de siste ti-årene. For det er ikke framgangen som er det første vi tenker på når vi tar de globale brillene på.

For det er stor framgang på mange områder: Forventet levealder er økt dramatisk i nesten alle land, barnedødeligheten har gått betydelig ned de siste 20 år i en sterkt voksende verden, den kalde krigen er over, tallet på kriger er sterkt redusert og for to tiår siden var det ti pågående folkemord i verden - nå er det ett eller to. Og demokratiet brer om seg både i Latin-Amerika og Øst-Europa, sa Egeland blant annet.

- Det går framover, men det går for langsomt!

Kommunikasjonen er blitt umiddelbar og global - og det gjør det mer synlig at avstanden mellom de som har det godt og de som har det vondt er blitt større. Kontrastene blir mer åpenbare.

- For eksempel ved at alle i Norge får tilbud om finansiert høyere utdanning, mens tallet på analfabeter i verden øker, sa Egeland.

Dyre kriger og dårlige investeringer

De siste ti årene har FN vært engasjert i en rekke fredsbevarende operasjoner. Kostnadene for alle disse er likevel mindre enn prisen for ett år av USAs mislykkede krigføring i Irak, sa Egeland.

Før han tok utgangspunkt i seg selv - og slo fast at på de 52 1/2 årene han har levd, har hver nordmann fått økt kjøpekraften med 500 prosent. Og der hans besteforeldre overlevde på sild og poteter i de beste årene, har avstanden mellom de fattige og de rike økt fra 1:3 på den tida til 1:100 i dag.

- Det er i vår egen interesse at vi får dem nærmere oss. Ellers kan vi få et raseri blant hundrevis av millioner som ikke får ta del i rikdommen på den andre siden, sa Egeland.

Mange utfordringer

Den eneste eksistensielle trusselen vi har klart å gjøre noe med er atom-terrorbalansekrigen. Nå er klimaet en av vår tids aller største utfordringer. Et stort flertall av vitenskapsfolk har konkludert med at vi har startet klimaendringer. FNs klimapanels konklusjoner er bekreftet, mens arbeidsmetodene ble fordømt i den evalueringen som nettop ble lagt på bordet, sa Egeland - og fortsatte:

De som har gjort minst mot klimaet blir først og hardest rammet, mens de som har har betydd mest for endringene blir rammet sist og minst.

Igjen minnet Egeland om at slikt kan skape raseri - og at det nå er mulig å kjøpe ingrediensene til kjernefysiske-, biologiske og bakteriologiske våpen på nett.

- Samtidig bygger en ny konflikt mellom øst og vest seg opp, mellom kristendom og islam, sa Jan Egeland, og refererte til en stor undersøkelse der muslimer beskrev kristne som arrogante, voldelige og selviske mens kristne beskrev muslimer som arrogante, voldelige og fanatiske. Bildene er veldig like, og negative, konstaterte NUPI-direktøren.

Er det håp?

- Ja, det er enormt mye som er oppnådd. Framgangen er stor og følbar for så godt som alle de siste 20 år. Internasjonale organisasjoners muligheter er større enn noensinne. Internasjonalt samarbeid kan lykkes om det er enhetlig og får ressurser. Et eksempel er tsunamien: Ingen døde på grunn av manglendde hjelp og det ble tatt logistiske grep som ingen annen generasjon kunne gjort.

På den annen side står Oslo-avtalen om Israel og Palestina som ikke lyktes. Årsaken er klar: For sterke indre negative krefter og for lite press og lokkemidler fra stormakter som ga seg for tidlig.

- Dette skjedde i en generasjon som både er i halvsøvne og er halvgjerrige - hva kan ikke en generasjon nå gjøre med bedre organisasjon, bedre logistikk og mer kunnskap. Da blir det et spørsmål om vilje. Også der er jeg optimist! Avsluttet Jan Egeland.

Administrerende direktør i Aker MH og leder av styringskomitéen i NODE-nettverket, Thor Arne Håverstad, var opptatt av det gode samarbeidet som har utviklet seg mellom industrien og UiA innen flere uttrykk, fra ren teknologi til kulturell kompetanse som viktig arbeidsredskap i en global industri.

- NODE trenger mange typer kunnskap, men vi stiller høyest krav til utviklingen av teknisk kompetanse. Derfor er NODE engasjert i den tekniske utdanningen i Grimstad. Mekatronikk-utdanningen er i løpet av kort tid utviklet fra bachelornivå til doktorgrad. Det er en flott utvikling. Men vi m

å videre i den teknologiske kunnskapsutviklingen. NODE har derfor bestemt oss for å gi en gave til universitetet ved innflyttingen i den nye Campus Grimstad. Gaven er et professorat finansiert i fem år, avsluttet styringskomitéleder Thor Arne Håverstad til allmenn applaus.

Gaven har en verdi av seks millioner kroner. I tillegg kommer gaveforsterkning fra Staten på 1,5 millioner kroner.

Les kronikk om professoratet i Fædrelandsvennen 7. september:

Professoratet inngår i en tung satsning der norsk maritim sektor spleiser på en rekke professorater ved flere utdanningsinstitusjoner. Programmet er kalt "Global Knowledge Hub". Se også Norges Rederiforbunds nettsted: og artikkel i Teknisk ukeblad på tu.no:

Leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Irene Bredal, minnet årsfesten om at det er det enkelte individ som i flokk og følge utgjør Universitetet i Agder. Derfor er det så viktig å se enkeltindividet, slo hun fast i sin hilsningstale tiø årsfesten.

Les STA-lederens tale her:

8d50a6adb768523bd8749492bf599984.pdf

Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt-Nielsen, delte ut UiAs pris for godt læringsmiljø til de ansatte ved bachelorprogrammet i multimedieteknologi og -design ved fakultet for teknologi og realfag. Prisen på 100.000 kroner, en plakett og et bilde fotografert av Olav Breen, skal brukes til ytterligere faglig berikelse for de ansatte - etter eget hode.

Les begrunnelsen her:

d30c3e612a9f758d2b9461ad694d9588.pdf

I det akademiske året september 2009 - ut august 2010 var det i alt 22 som disputerte ved UiA enten på UiAs egne ph.d-programmer eller UiA-ansatte som disputerte ved andre institusjoner. Omlag halvparten møtte fram til årsfesten og ble fehørig feiret. Se oversikten over nye doktorer og avhandlingene:

326bca5e21b4b0896e7d11ffbb6d9f8b.ppt

Her kan årsfestens deltakere og andre interesserte lese hva de egentlig sang om i "Gaudeamus igitur" - i hvert fall ifølge Wikipedia. Det kan røpes at det er en smule overraskende at fylkesordfører Thore Westermoen (KrF) i Vest-Agder kunne sangen så godt i fjor, gitt dens opprinnelse...