Årbok fra Agder akademi
27. oktober feiret Agder Akademi sin gjenoppstandelse – eller revitalisering, som preses Ernst Håkon Jahr benevner tilstanden i visjonen han la fram ved reetableringen, gjengitt i Akademiets årbok som er redigert av akademisekretær Thor Einar Hanisch (bildet).
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Selve revitaliseringen skjedde i Arendal Rådhus på 40-årsdagen for stiftelsen, 27. oktober 2002. Årboken markerer at Akademiet nå har virket i ett år etter revitaliseringen.
Vitenskapsakademi
Agder Akademi ble stiftet 27. oktober 1962. "300 av Agders fremste menn og kvinner stilte seg bak tiltaket", skriver akademisekretær Thor Einar Hanisch i Akademiets årbok for 2002. Årboken kom ut på stiftelsesdagen 27. oktober.
Agder Akademi er revitalisert som et moderne vitenskapsakademi. "Den akademiske og vitenskapelige utviklingen på Agder er nå kommet så langt at det ikke bare er mulig å etablere et akademi av tradisjonell vitenskapelig type, men direkte ønskelig ut fra arbeidet med å skape et fullstendig vitenskapelig universitetsmiljø" heter det i styrets beretning for 2002.
Vitenskapsakademienes betydning var tema for talen Gudmund Hernes holdt under årsfesten. Eksempelet professoren, ex-statsråden og nåværende direktør ved IIEP Unesco i Paris, tok utgangspunkt i, er en plakett på Montmartre.
Den naturlige meter
Plaketten står på stedet der tårnet som var utgangspunkt for målingene som ga oss den internasjonale meteren. Oppgaven fikk Academie de Sciences i 1790, syv år senere var meteren på plass, støpt i platina.
Akademiet fikk ikke bare oppdraget, men løsningen ble fulgt av politikere og andre beslutningstakere, konstaterte Hernes. Akademienes begrunnelse og kjerneoppgave er langt på vei å sette og holde vitenskapelige standarder, og bringe dem ut til folk flest, sammenfattet festtaleren.
Krøllalfa fra middelalderen
Sylfest Lomheim – fersk HiA-professor og kommende direktør i det nye og utvidede språkrådet – taffelkåserte for årsmøtedeltakerne om krøllalfaens historie.
Det viser seg at @-tegnet, som hele e-postverdenen så raskt er blitt avhengig av, stammer fra en munks ønske om å spare plass på kalveskinnet han skrev på for tusen år siden.
Tegnet overlevde fordi det ble bevart som en del av varehandelens internspråk, men sto på terskelen til de forlatte språktegns evige glemsel da programmereren Roy Tomlinson oppdaget det på skrivemaskinen sin i Massachusetts i 1971.
Tomlinson brukte det for å skille navn fra adresse i verdens første e-post mellom to datamaskiner: Tomlinson@bbn-tenexa.
Årboken inneholder i tillegg blant annet medlemsmatrikkel, oversikt over årsmøtetsdeltakerne og gjester, hilsninger fra en rekke andre akademier og glimt fra Agder akademis historie.