Utvikler neste generasjon nettpratrobot
En norsk forsker- og næringslivsgruppe under ledelse av UiA-utsprungne Anzyz har satt seg som mål å utvikle neste generasjon nettpratroboter for det globale markedet.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Prosjektet er beregnet til 45 millioner kroner og drives frem av kunstig intelligens-teknologileverandøren Anzyz. Selskapet fikk nylig 18 millioner kroner fra Forskningsrådets brukerstyrte innovasjonsprogram. Resten av pengene kommer fra deltakende industri- og forskningspartnere.
Professor Ole-Christoffer Granmo
Bak tildelingen står blant annet anslaget om at kunstig intelligens vil kunne utgjøre opp mot 95% av all kundedialog mellom tjenesteyter og bruker i en rekke bransjer innen 2025.
- Det blir utrolig spennende. Det globale chatbot-markedet ble for få år siden spådd å vokse fra 900 millioner amerikanske dollar til 9 milliarder dollar i 2024. Så i tillegg til å være forskningsmessig svært interessant, har det også et betydelig økonomisk potensial, sier Ole-Christoffer Granmo, som ved siden av å være professor ved UiA også er teknisk direktør i Anzyz.
Bredt samarbeid
I forskningsprosjektet inngår industripartnerne boost.ai, som utvikler kunstig intelligens; utdanningsselskapet Differ, nettstudieleverandøren NKI og energiselskapet Fjordkraft. Forskningspartnerne til Anzyz er SINTEF og Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) på UiA.
– Her skal bedriftene løse utfordringer og samtidig tjene penger og bidra til arbeidsplasser og verdier for samfunnet. Å støtte forskning i bedriftene er en lønnsom investering, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, i en kommentar til tildelingen.
Nettprat-roboter
En chatbot er en robot, i form av kunstig intelligens, som kan automatisere samtaler med brukere. Ordet chatbot er satt sammen av to ord. «Chat», som på norsk betyr nettprat, og «bot», som i robot. Talestyrte hjelpere, som Apple sin «Siri», Amazon sin «Alexa» og Google sin «Assistant», er typiske nettpratroboter vi kjenner til i dag. Også en rekke banker er i dag aktive brukere av nettpratroboter – som Nordeas Nova.
Kundeservice og utdanning
I prosjektet som nå starter opp, har partnerne et felles mål om å ta tak i utfordringer særlig knyttet til områdene kundeservice og utdanning.
- Vi tror chatbot-teknologi har et stort potensial for å styrke relasjonen mellom brukere og tjenesteytere. Vi ønsker å bidra til at dette potensialet realiseres, sier prosjektleder Asbjørn Følstad ved SINTEF Digital, som sammen med CAIR ved UiA er ansvarlig for forskningen i prosjektet.
Også utdanningsaktørene ser muligheter i den nye teknologien.
- Vi ser et eksepsjonelt potensial i prosjektet, sier utdanningsdirektør Morten Ulriksen ved NKI i en pressemelding.
- Vi har allerede sammen med Differ bevist at vi kan øke gjennomføringsgraden betydelig. Nå vil vi kunne forbedre og bedre dette enda mer, sier han.
Paradigmeskifte
Både Differ og NKI mener prosjektet og nettpratroboter kan føre til et paradigmeskifte innen utdanning.
- Prosjektet hjelper oss ytterligere med å adresse en av de virkelig store globale utfordringene innen utdanning: På verdensbasis dropper ca. 44 % av studentene ut av studiene, sier Geir Sand Nilsen i Differ.