– Universiteter og høyskoler har et spesielt ansvar for likestilling

Konferansen for likestillingsarbeidere og likestillingsinteresserte i UH-sektoren ble torsdag og fredag avholdt ved Universitetet i Agder. 

Det var leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning og professor ved Universitetet i Tromsø, Curt Rice, som holdt velkomstforedraget om akademia og rekruttering av kvinner til vitenskapelige stillinger.  

– Likestilling er ikke oppnådd på norske arbeidsplasser, og kunnskapsinstitusjoner har et spesielt ansvar for å vise vei. Våre aktiviteter – som formidling, utdanning, forskning og utviklingsarbeid – er sentrale for å bedre likestillingen. Hvordan vet vi når likestilling er oppnådd? Et kjennetegn kan være at kjønnet til en arbeidstaker ikke påvirker prosesser som tilsetting, evaluering og lønnsnivå. Vi er definitivt ikke der i dag, sa Curt Rice i sitt foredrag. 

Nettverkskonferansen "Talenter i spill" gikk av stabelen 12. og 13. mars ved Campus Kristiansand.

Flere velger John foran Jennifer

Rice nevnte også flere eksempler fra forskning som støtter opp om denne påstanden.

• I Sverige studerte forskere noen søknader på postdoc-stillinger og fant ut at kvinnelige søkere måtte ha 2,5 ganger så mange publikasjoner som mannlige søkere for at de skulle bli funnet like kompetente.
• Et prosjekt i Spania studerte profilene til menn og kvinner som søkte opprykk til professor. De konkluderte med at sjansene for at en mann fikk opprykk var 2,5 ganger større enn for en kvinne med en lik profil.
• Da rundt 250 professorer ved forskningsuniversiteter i USA ble bedt om å evaluere en CV til en fiktiv jobbsøker, fikk noen av dem CV‘en fra den hypotetiske søker John mens andre fikk fra Jennifer. CV‘ene var ellers identiske. John fikk flere tilbud og høyere lønn — og det fikk han fra både mannlige og kvinnelige professorer.

– Det ser ut som om vi ikke er i stand til å se bort fra kjønnet til noen vi evaluerer — og dette gjelder evalueringer gjort av menn så vel som kvinner. Den som ønsker å lese mer om disse artiklene finner mer på ScienceInBalance.com, fortsatte Rice.

Rice sier at det er viktig å trekke frem den positive effekten kjønnsbalanse har på prestasjonen til grupper og organisasjoner, blant annet fordi arbeidslivet i Norge er veldig segregert. Bare litt over 20 prosent av Norges sysselsatte jobber i næringer med jevn kjønnsbalanse.

– Norge har med dette et likestillingsparadoks. Vi har veldig høy deltagelse av kvinner i arbeidslivet samtidig som vi har høy segregering av menn og kvinner. Gitt det vi vet om fordelene med kjønnsbalanserte grupper og ledelse, er det viktig å fortsette arbeidet med å integrere norske arbeidsplasser. Vi må alle ta ansvar for å jobbe videre i hver våre sektorer, sa Rice.

Hva skjer ved universitetene?

Universitetene skal være ledende samfunnsaktører, og det er vårt ansvar å finne nye tilnærminger til å løse samfunnets utfordringer. Kjønnsbalansen ved universitetene er bra inntil man når toppen. Kun rett over 20 prosent av professorer og dosenter er kvinner.

– Universiteter satser på å få flere kvinnelige professorer delvis fordi det er rett og riktig. Men vi arbeider med dette også fordi det gir økt kvalitet i sektoren. Universitetene blir bedre organisasjoner og leverer bedre utdanning og forskning når vi har kjønnsbalanse i toppen og i gruppene under. Dette er godt dokumentert i forskning, avsluttet leder av KIF-komiteen og professor Curt Rice.

Les mer fra konferansen:

• - Vi er et team i alt vi gjør

Tekst: Paal Pedersen
Foto: Olav Breen