Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

UiA-kandidatene får relevant jobb raskt

I løpet av det første halvåret etter eksamen sitter åtte av ti uteksaminerte UiA-kandidater i en jobb som de er utdannet til. Etter ett år har ni av ti relevant jobb. Like mange er fornøyd med studiene ved UiA.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nesten 90 prosent får relevant jobb i løpet av det første året etter endt bachelor- eller mastergrad, og over 80 prosent svarer at utdanningen fra UiA er relevant for jobben, ifølge Kandidatundersøkelsen 2016. Forhåpentligvis blir disse ferske studentene like fornøyde når de blir ferdioge med sine studier. (Illustrasjonsbilde fra studieårs-åpningen på Campus Grimstad høsten 2016)

Nesten 90 prosent får relevant jobb i løpet av det første året etter endt bachelor- eller mastergrad, og over 80 prosent svarer at utdanningen fra UiA er relevant for jobben, ifølge Kandidatundersøkelsen 2016. Forhåpentligvis blir disse ferske studentene like fornøyde når de blir ferdioge med sine studier. (Illustrasjonsbilde fra studieårs-åpningen på Campus Grimstad høsten 2016)

I høst gjennomførte UiA en ny kandidatundersøkelse, som gjøres hvert tredje år. Tallene fra siste undersøkelse stemmer bra med foregående kandidatundersøkelser – men noen endringer har naturligvis skjedd, ikke minst på grunn av at arbeidsmarkedet er annerledes høsten 2016 enn i 2013.

En konsekvens er at en større andel er i midlertidig arbeid enn for tre år siden, men forskjellen er helt marginal. Det samme gjelder en økning i de som er arbeidsledige ett år etter ferdige studier – fra 4 til 6 prosent. Tallene innebærer at bare 4 prosent har arbeid som er ikke har noe med utdannelsen å gjøre.

Sammenhengen er trolig at UiA utdanner mange profesjonskandidater – lærere og sykepleiere – som det er stabil etterspørsel etter. Arbeidsmarkedet er noe mer ustabilt for de to øvrige store profesjonsutdanningene ved UiA – økonomer og ingeniører.

Se innslag på NRK-Sørlandet:

Les artikkel i KRSBY på fvn.no:

Viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen har fått mange spennende tall å gå inn i gjennom Kandidatundersøkelsen som Joakim Wold Nylén i Kantar TNS er prosjektleder for. For eksempel at studiene har utviklet sentrale akademiske kvaliteter som "Evne til å tenke selvstendig og kritisk", "Evne til å se flere perspektiv",  gruppesamarbeid, analytisk tenkning og "Evne til å håndtere store mengder informasjon" til aller fleste. Så må UiA satse mer på å utvikle tekniske ferdigheter med IKT og inspirere til nyskaping, innovasjon og gründervirksomhet. - Det ligger i den nye strategien, sier Eggen.

Viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen har fått mange spennende tall å gå inn i gjennom Kandidatundersøkelsen. For eksempel at studiene har utviklet sentrale akademiske kvaliteter som "Evne til å tenke selvstendig og kritisk", "Evne til å se flere perspektiv",  gruppesamarbeid, analytisk tenkning og "Evne til å håndtere store mengder informasjon" til aller fleste. Så må UiA satse mer på å utvikle tekniske ferdigheter med IKT og inspirere til nyskaping, innovasjon og gründervirksomhet. - Det ligger i den nye strategien, sier Eggen. Joakim Wold Nylén (bak) er prosjektleder i Kantar TNS, som utførte  undersøkelsen. 

Et viktig poeng er at det ikke er forskjell på mannlige og kvinnelige kandidater. Interessant er det også at det ikke ser ut til å være noen forskjell på jobbmuligheter om studentene arbeider frivillig - studentpolitisk, humanitært eller på annen måte - i studietiden. Heller ikke utenlandsopphold ser ut til å ha betydning.

Gjennomsnittlig lønn for alle kandidater er 438.000 kroner i nåværende jobb, inkludert bonus og overtid. Bachelorkandidatene har et snitt på 407.000, mens masterkandidatene har 482.000 kroner i brutto årslønn. Tallene må tolkes med varsomhet, det er mange variabler som spiller inn - men det gir en indikasjon på nivå. For øvrig er spredningen fra under 200.000 kroner til over en million.

Les hele Kandidatundersøkelsen:

Undersøkelses-fakta:

UiA leverer mange kandidater fra profesjonsutdanninger på både bachelor- og master-nivå. Flest kommer fra lærer-, sykepleie-, økonomi- og ingeniørutdanningene.

Det er forskjeller mellom studiene. Her er det tall for hele UiA – fakultetene får tall for sine studieprogrammer. 2442 kandidater har svart på undersøkelsen – det er 42 prosent av uteksaminerte kandidater. Kantar TNS har utført undersøkelsen for UiA med Joakim Wold Nylén som prosjektleder.

Kort vei til relevant jobb

  • 9 av 10 i relevant jobb i forhold til utdanning etter ett år, 80 prosent i relevant jobb etter seks måneder.
  • Gjennomsnittlig ventetid før første jobb var to måneder. Gjennomsnittlig antall jobbsøknader var 9.
  • Masterutdanninger er mer tilpasset arbeidslivet enn bachelorstudier, dvs får raskere relevant jobb.
  • Det lønner seg å ta mastergrad. Sannsynligheten er større for å få relevant stilling på full tid. Det gir uttelling økonomisk også.
  • 80 prosent mener utdanningen er relevant i jobben. 10 prosent mener at utdanningen er lite relevant.
  • 70 prosent mener at arbeidet krever fagkompetanse de fikk gjennom utdanningen.
  • 50 prosent opplever at den fagspesifikke delen av utdanningen er etterspurt på arbeidsmarkedet. 20 prosent opplever at den ikke er etterspurt.
  • 70 prosent mener at den generelle kompetansen de fikk gjennom studiene er relevante i jobben - 20 prosent mener at den ikke er viktig.
  • 60 prosent i fast stilling, 30 prosent midlertidig, 4 prosent i ikke-relevant jobb, 6 prosent ledige.
  • 80 % arbeider full tid, 20 % deltid. Halvparten av de deltidsansatte ønsker mer arbeid.
  • 56 % arbeider i offentlig sektor: 33 prosent i kommune, 15 prosent er statsansatt og 8 prosent arbeider i fylkeskommune.
  • 80 % tilfredse med nåværende stilling.
  • Gode karakterer teller for å få relevant jobb. Kandidater med best snittkarakter opplever også utdanningen som mer relevant.
  • Kandidater med forsinket studieprogresjon har en tendens til også å komme forsinket ut i arbeidslivet, men årsaksforholdet er ikke undersøkt.
  • I gjennomsnitt søker kandidatene på ni stillinger før de får napp.

Jobber i studietiden

  • 70 prosent arbeidet ved siden av studiene siste studieår, i gjennomsnitt 10 timer per uke.
  • 70 prosent var i kontakt med arbeidslivet som del av studiene i løpet av UiA-utdanningen. 30 prosent var i obligatorisk praksis, 20 prosent laget prosjektoppgave i samarbeid med en virksomhet, 20 prosent hadde annen studierelatert kontakt.
  • 50 % deltar i frivillige organisasjoner ved siden av studiene. 20 prosent i studentorganisasjoner, 20 prosent i idrett og humanitært arbeid, 10 prosent i annet frivillig arbeid. Få engasjert i politiske organisasjoner.

Blir i hele Agder

Mange av de ferdige kandidatene blir værende i regionen etter ferdig utdannelse.

En endring fra tidligere undersøkelser er at også Aust-Agder kommer ut i balanse – det vil si at tallet på kandidater som hadde Aust-Agder som bosted før de begynte å studere (343), tilsvarer tallet på ferdige kandidater som har Aust-Agder som arbeidssted (344). I forrige undersøkelse (2013) hadde Aust-Agder 12 prosent færre kandidater i arbeid enn antallet som hadde Aust-Agder som hjemsted før studiene.

Vest-Agder hadde netto tilvekst av kandidater ved begge undersøkelsene.

Ellers havner mange ferdige kandidater i Oslo når de starter i arbeidslivet. Alle fylker unntatt Vest-Agder og Oslo leverer flere studenter til UiA enn de får tilbake som ferdige bachelor- eller master-kandidater.

UiA-studiene er relevante -

Åtte av ti kandidater mener at utdanningen er relevant i den jobben de sitter i nå. Én av ti opplever det motsatte. Tallet på de som opplever at utdanningen ikke har direkte relevant for jobben varierer sterkt fra studieprogram til studieprogram. Profesjonsutdanningene har naturligvis sterk score på relevans, mens tradisjonelle akademiske studier kan få lav score – men her må også målet for studiene tas med i betraktningen.

Mastergradskandidatene opplever at den spesifikke fagkompetansen de fikk i studiene er viktigere i jobben enn det bachelorstudentene opplever, men forskjellen er liten og her også må en huske at mange bachelorkandidater – for eksempel fra sykepleie – er direkteinnrettet på arbeidsoppgaver i jobb.

Halvparten av studentene opplever at arbeidsmarkedet etterspør den fagspesifikke utdanningen de har. 20 prosent mener at den ikke er etterspurt.

- men ikke høystatus

Bare snaut 30 prosent mener at UiA-kandidater er etterspurt, nær 60 prosent mener at UiA som merkevare har liten betydning, mens oppunder 20 prosent tror at UiA-kandidater ikke er etterspurt. Det er en liten nedgang i troen på UiA i forhold til 2013-tallene – noe som kan tyde på at troen på UiA også har sammenheng med det generelle arbeidsmarkedet.

Innfrir UiA forventningene til studentene når de har fullført studieprogrammet?

Snaut 60 prosent har fått jobbmuligheter som forventet. 20 prosent har ikke fått innfridd forventningene, 17 prosent svarer verken/eller og seks prosent vet ikke.

- Arbeidsmarkedet endrer seg fra studentene velger studiet til de er uteksaminert, men ser vi UiAs resultater under ett, ser det jo bra ut, sier Joakim Wold Nylén.

- Tallene er så gode som de kan bli, oppsummerer viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen. - Men det er et par punkter vi skal forbedre, blant annet bør vi bli tydeligere på studienes innhold og arbeidsmulighetene de gir. Når studentene ikke framhever at de kommer fra UiA som "merkevare" kan det ha sammenheng med at de knytter identiteten til fagområde - at de er mekatronikkstudenter, ingeniørstudenter eller sykepleiestudenter - heller enn UiA-studenter.

- Tallene er så gode som de kan bli, oppsummerer viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen. - Men det er et par punkter vi skal forbedre, blant annet bør vi bli tydeligere på studienes innhold og arbeidsmulighetene de gir. Når studentene ikke framhever at de kommer fra UiA som "merkevare" kan det ha sammenheng med at de knytter identiteten til fagområde - at de er mekatronikkstudenter, ingeniørstudenter eller sykepleiestudenter - heller enn UiA-studenter.

Innfrir forventningene for de fleste

Innfrielsen av forventninger henger sammen med hvor fornøyd studentene er, og når de både får jobb raskt og opplever at innholdet i studiene er relevante i forhold til jobben, har UiA gode resultater.

- Men Kandidatundersøkelsen gir også innspill til å skape bedre samsvar mellom beskrivelsen av studiene og mulighetene utdannelsen gir, sier Nylén.

Noen av kandidatene som ikke går ut i jobb fortsetter studiene ved UiA og andre studiesteder. Av de som velger å fortsette ved UiA ønsker litt over halvparten å bli boende i regionen, mens 20 prosent sier at studiene ved UiA er sterkere faglig enn andre steder.

Kandidatene som reiser begrunner det med at UiA ikke har tilbud om det de ønsker å studere (30 prosent), at de ønsker forandringer (20 prosent) – og 30 prosent mener at de reiser til et faglig sterkere studiested.

Ikke automatisk fortrinn etter utvekslingsopphold

Utenlandsopphold ser ikke ut til å gi fortrinn ved jobbsøking noe som samsvarer med andre undersøkelser – se Universitas 14. desember 2016,  som refererer en NIFU-undersøkelse om kandidater fra UiO. Det betyr ikke at utveksling er negativt, det kan godt få betydning på lengre sikt.

Et forbehold i UiA-undersøkelsen er at det ikke er spurt om motivasjonen for utvekslingsoppholdet, og resultatene er ikke skilt på hvor studentene har reist, hvilket fag de har studert eller lengden på utvekslingen. Også for arbeidsgivere vil det trolig telle positivt om en faglig sterk kandidat har et utvekslingsopphold ved en kjent toppforskningsinstitusjon.

Men utvekslingsstudentene selv opplever utenlandsoppholdet som positivt og nyttig. 90 prosent av studentene som har hatt utenlandsopphold som del av utdanningen opplever at de har et fortrinn med hensyn til kulturforståelse. 70 prosent mener at de har fortrinn i forhold til språk og forståelse for globale problemstillinger, 60 prosent mener de har fortrinn med hensyn til internasjonalt nettverk, og halvparten mener de har fortrinn i forhold til arbeidshverdagen og jobbsøking.