Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

UiA-forfattere bak musikkhistoriebok for barn og unge

Boka er primært skrevet for å brukes i grunnskolen og kulturskolen. – Vi håper også at den kan leses av andre musikkinteresserte som trenger en lettfattelig innføring i musikkhistorie, sier Anne Haugland Balsnes, professor ved Universitet i Agder (UiA).

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Anne Haugland Balsnes og Cecilie Halvorsen som  holder boka, foto
Professor i musikk, Anne Haugland Balsnes (t.v.) og stipendiat Cecilie Halvorsen ved UiA har samarbeidet om boka Historier om den klassiske musikken – Musikkhistorie for barn og unge.

Sammen med UiA-stipendiat Cecilie Halvorsen har Balsnes skrevet boka Historier om den klassiske musikken – Musikkhistorie for barn og unge. Målet med boka er å øke interessen for musikk blant elever i grunnskole og kulturskole. Boka er en inngangsport til klassisk musikk, presentert på de unges premisser.

– Å motivere barn og unge til å spille og lytte til klassisk musikk kan være utfordrende når de ikke har et forhold til musikken eller komponistene, sier Halvorsen, som er stipendiat i musikkpedagogikk på Universitetet i Agder.

– Noen ganger kan de bli interessert av å høre et musikkstykke, mens andre ganger kan en historie om en komponist eller artist være med på å vekke interessen for musikk.

For å gi næring til nysgjerrigheten, mener Halvorsen at det er behov for bøker og læringsmateriell som er tilpasset målgruppa. Stoffet må også presenteres på en grunnleggende og oversiktlig måte.

– Samtidig må tekstene være lettleste og underholdende nok til at barn og unge faktisk skal gidde å lese dem. Det har vi prøvd å få til med denne boka, sier Halvorsen.

Trekker frem kvinnelige komponister

Boka presenterer vestlig klassisk musikkhistorie for barn og unge i alderen 8 til 15 år. Den består av epokebeskrivelser og komponistportretter. Balsnes forklarer hvordan forfatterne har tenkt:

– Epokebeskrivelsene skal gi barn og unge en oversikt over de ulike musikkstilene og hva som kjennetegner de enkelte epokene. I tillegg ønsker vi at leserne skal bli kjent med personene som har laget musikken ved at de får et innblikk i deres liv og personligheter, sier Balsnes, og fortsetter:

– Derfor har vi lagt vekt på portretter av de ulike komponistene. Vi har prøvd å skrive dem som fortellinger hvor vi også har flettet inn opplysninger om musikken.

Forfatterne har vært spesielt oppmerksomme på kvinnelige komponister. I boka kan man blant annet lese om Agathe Backer-Grøndahl, Fanny Mendelssohn og søstrene Lily og Nadia Boulanger.

Med seg på laget har de også hatt illustratør Tiril Valeur. Hun har laget 33 portretter av komponistene i tillegg til mange mindre illustrasjoner.

Ressursbok

Selv om boka er skrevet for skoleelever, understreker forfatterne at den fort kan nå et bredere publikum:

– Først og fremst har vi skrevet boka til alle barn og unge som har interesse for musikk. Den kan leses som fortellinger blott til lyst. Men i tillegg håper vi den kan være ei ressursbok både for grunnskolelærere og kulturskolelærere, sier Balsnes.

Lytteoppgaver og spørsmål til boka ligger på nettsidene til forlaget, slik at materiellet kan brukes som et ferdig undervisningsopplegg. Halvorsen forteller at hun testet lytteoppgavene på elever i Covid-perioden:

– Det var supert for elevene å få oppgaver som ikke var relatert til instrumentet. De kunne løse oppgavene helt på egenhånd hjemme, og fikk trening i aktiv lytting uten at jeg var til stede.

Ble vurdert av elevene

Ifølge Halvorsen har arbeidet med boka vært både omfattende og utfordrende:

– Selv om vi har undervist barn og unge i mange år, var det forbausende uvant å skulle formidle fagstoffet til dem skriftlig. Vi måtte nærmest legge bort det skriftspråket vi bruker til daglig, og virkelig øve oss på å stadig forenkle, samtidig som vi ønsket å beholde språket så rikt som mulig.

Etter å ha skrevet førsteutkastet, testet forfatterne ut forskjellige kapitler på egne elever. De oppdaget at tekstene fungerte bra for elevenes læringsutbytte, men at de ikke gav elevene det lille ekstra for leselysten.

– Derfor endret vi på fortellingsstilen, sier Halvorsen, og utdyper:

– Vi prøvde å gjøre stoffet mer levende, og gikk fra å skrive nøytrale, oppramsende tekster til å utbrodere mer. Vi tok i bruk skjønnlitterære virkemidler for å formidle fagstoffet: skildringer, replikker, følelser og tanker.

Denne vendingen førte til at forfatterne måtte grave etter kilder som kunne gi denne typen informasjon.

– Vi jaktet etter små detaljer som kunne live opp historiene, det være seg småting som klær, omgivelser, møbler, skolevei eller matvaner, forklarer Halvorsen.

Ny bok på gang

Forfatterne forteller at bokprosjektet har vært et givende samarbeid. De har skrevet førsteutkast til hver sine deler. Deretter har de sendt tekstene frem og tilbake for å flikke på språk og detaljer.

– Jeg vil tro at vi har hatt minst åtte til ti runder på hver tekst. Likevel har det vært et morsomt arbeid – som vi har lært utrolig mye av, sier Halvorsen.

– Det har vært ekstra verdifullt å være to forfattere, med ulike styrker, oppsummerer Balsnes.

For tiden jobber forfatterne på spreng med bind to, som handler om populærmusikken. Oppfølgeren skal etter planen gis ut i 2022. Boka Historier om den klassiske musikken – Musikkhistorie for barn og unge er utgitt på Musikkhusets forlag.

Om forfatterne

Cecilie Halvorsen er stipendiat i musikkpedagogikk på Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Bak seg har hun over tjue års erfaring med undervisning av barn og unge fra kulturskolefeltet.

Anne Haugland Balsnes er professor i musikk ved Universitetet i Agder. Balsnes har undervist i musikkhistorie i høyere utdanning og har erfaring både som forfatter og redaktør for en rekke bøker.

Illustrasjoner fra boka

Illustrasjonene i boka er laget av Tiril Valeur. Til venstre: Beethoven. Søstrene Lili og Nadia Boulanger til høyre.