0
Hopp til hovedinnhold

Tror ikke på bevisste maskiner

Mye av det som gir oss verdi som mennesker, kan ikke gjenskapes i maskiner. Det mener Einar Duenger Bøhn, som er ute med en ny bok om teknologiens filosofi.

Illustrasjon av piksellert menneske på hvit bakgrunn
Et nytt felt i forskningen er å lære kunstig intelligens opp i etikk og moral. Lettere sagt enn gjort, da heller ikke forskere eller filosofer kan enes om begrepene. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Kunstig bevissthet er som når en veldig god skuespiller tolker Hamlet. Han blir jo ikke Hamlet, han spiller bare rollen. På samme måte er det ingen grunn til å tro at det vi snakker om som kunstig bevissthet faktisk er bevissthet. Og der ligger også mye av verdien til mennesker – og dyr.

Det sier professor Einar Duenger Bøhn på Universitetet i Agder (UiA). Den produktive professoren har tatt seg tid mellom flere bokprosjekter og podkaster til å skrive boken Teknologiens filosofi. Boken er nå ute på Cappelen Damm.

Foto av Einar Duenger Bøhn

Professor Einar Duenger Bøhn

Bokomslaget

Boken Teknologiens filosofi er gitt ut av Cappelen Damm.

Vi trenger en katt

Henvisningen til dyr er ikke tilfeldig. Boken starter med en beskrivelse av Selina, Duenger Bøhns «helt fantastiske» svarte katt. I forordet skriver han:

Hvorfor verdsetter jeg det naturlige og lite teknologiske ved Selina på denne måten? Hadde det ikke egentlig vært mer praktisk med en kunstig digital robotkatt, som så ut og oppførte seg på samme måte? Den ville verken trenge mat eller drikke, samt ingen sandkasse i gangen å gjøre fra seg i. Vi kunne også bare slått den av når vi skulle bort en helg.

Men nei, konkluderer Duenger Bøhn raskt.

– Vi trenger en livspartner, noen som føler slik vi føler og er slik vi er. Det er ikke noe som en etterligning kan erstatte, det må være noe ekte, sier han.

Etikk er en utfordring

Med Teknologiens filosofi ville Duenger Bøhn skrive en bok som han mener manglet i bokhyllene.

– Jeg tar for meg de grunnleggende problemene rundt ny teknologi. Fra hva informasjon er, til om det er mulig å skape kunstige personer, og om vi bør bruke teknologi til å skape en ny og bedre menneskeart, sier han.

I boken overlater han til leseren å avgjøre hva som er rett og galt i disse spørsmålene. Mye fordi han mener det allerede er skrevet så mange bøker om etikk og teknologi.

Duenger Bøhn er likevel langt fra uinteressert i temaet. Som medlem i Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) på UiA jobber han med å skape kunstig intelligens som skal være moralsk.

Det handler blant annet om å skape en kunstig intelligens som kan ta hensyn til ulike interesser og ikke bare effektivisere ett mål.

– Det som gjør det vanskelig, er at vi ikke helt vet hva moral og etikk er. Det er vanskelig å finne datamaterialet og algoritmene som vil gi datamaskinen en etisk opplæring. Det er kanskje mer filosofisk vanskelig enn teknisk vanskelig, sier han.

– Tenk selv

Filosofen håper at boken vil gi et helhetsblikk på ny teknologi som fenomen, og at leseren vil begynne å tenke over hvordan vi bruker teknologien.

– «Våg å tenke selv» er opplysningstidens slagord. Det er noe veldig robotaktig over det å bare gjøre det andre sier og tenker. Det er behagelig, men det er også roten til alt ondt. Jeg håper både studenter og folk med andre bakgrunner enn filosofi vil lese boken, få nye innsikter, og gjøre seg sine egne meninger.