Svekket Boris Johnson etter ett år ved makten

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 24. juli.

I dag er det ett år siden Johnson overtok som partileder i det konservative partiet og statsminister i Storbritannia. Valgseieren i desember i fjor var Johnsons politiske høydepunkt i året som er gått.

Siden brexit 31. januar har det nemlig bare gått nedover. Det sørget koronaen for.

Han tok over etter Theresa May. Hun klarte aldri å få til en brexit-avtale med EU og taklet ikke det interne presset i partiet. Johnson kom inn som leder for å levere brexit og dermed følge folkets vilje fra folkeavstemningen i 2016.

Men Johnson overtok en mindretallsregjering etter May. Han prøvde på flere måter å få gjennomført brexit, men uten hell. Han nektet å utsette brexit utover 31. oktober, satte parlamentet til side og skapte nesten konstitusjonell krise i Storbritannia i fjor høst. Alt for å levere brexit innen tidsfristen. Men Johnson lyktes ikke med sin strategi.

Brexit måtte utsettes og Johnson var tvunget til å oppløse parlamentet og utskrive nyvalg. Han trengte flertall i Underhuset for å få gjennom brexit-avtalen han hadde blitt enig med EU om i slutten av oktober. Valget ble berammet til 12. desember og ble en brexit-duell mellom de konservative og Labour. Daværende Labour-leder Jeremy Corbyn ønsket en annen avtale enn Johnson. Corbyn ville at en ny avtale med EU skulle stemmes over i en ny folkeavstemning.

For Johnson skulle valget løse brexit-floken og sende britene ut av EU innen 31. januar i år. Overgangsperioden skulle vare ut 2020 og tiden skulle brukes til forhandlinger mellom britene og EU for å få plass praktiske løsninger for handel, grensespørsmålet og toll og avgifter på varer og tjenester.

Med slagordet «Get Brexit done» vant Johnson en knusende valgseier over Labour. Med et 80-seters flertall i Underhuset, kunne Johnson feire den største konservative valgseieren siden 1987. Avtalen med EU ble hastet gjennom parlamentet på rekordtid og britene kunne forlate EU innen den nye fristen. Ingen kunne lenger stoppe Johnson.

Mens alt så ut til å gå Johnsons vei, kom koronaen. Pandemien har foreløpig tatt livet av over 45 000 briter. Johnson lå selv tre dager på intensiven og var nære på å dø. Som andre lands økonomier, har også den britiske hatt stor nedgang.

Da andre land stengte ned, var britenes strategi å holde samfunnet åpent så lenge som mulig. Som regjeringen hevdet, for å redde økonomien og arbeidsplassene. Britene vet nå hvordan det gikk og Johnson får hard medfart i opinionen for ikke å ha tatt pandemien på alvor. Tiltakene kom for sent, og Storbritannia har flest koronadødstall i Europa.

Statsministerens popularitet har falt med over 20 prosent de to siste månedene. En rekke parlamentsmedlemmer har vært kritiske til regjeringens håndtering av krisen, og opinionen kritiserer regjeringen for planløs lukking og gjenåpning av samfunnet.

Boris Johnson er en svekket britisk statsminister. Hans popularitet har falt betydelig etter håndteringen av pandemien, en gedigen økonomisk nedgang og brexit-forhandlinger som har stått på stedet hvil i seks måneder.

Midt i koronakrisen, da britene var pålagt strenge smittevernregler, måtte Johnson forsvare sin spesialrådgiver Dominic Cummings. Cummings var syk og brøt koronareglene han selv hadde vært med å utforme.

Utfordringene står nå i kø for statsministeren. For det første vil det ta lang tid å normalisere samfunnet med de økonomiske, sosiale og politiske problemer som skal løses. Frykten er at en ny smittebølge skal skylle inn over de britiske øyer når smitte- og dødstallene går tilbake. Som for andre statsledere, er Johnsons utfordring å balansere frykten for økt smitte med presset for å åpne samfunnet igjen. Hvor fort skal det gå?

For det andre er brexit havnet helt i bakgrunnen på grunn av pandemien. Overgangsperioden etter britene forlot EU i januar går ut ved årsskiftet. Ingen fremgang i forhandlingene med EU er gjort, og frykten for mange er at britene ikke skal få i land en handelsavtale med EU. Det er imidlertid ikke Johnson redd for.

For det tredje er det knyttet spenning til politikken Johnson vil føre fremover. Brexit-general Johnson kom inn som partileder og statsminister med det ene mål for øyet – å levere brexit. Pandemien har snudd opp ned på mye, også den politikken den konservative regjeringen ønsker å føre. Johnson så ikke for seg en høy grad av offentlige velferdsutgifter og store statlige økonomiske velferdspakker for å stimulere næringslivet, da han vant valget i desember.

I tillegg står Johnson overfor en helt annen opposisjonsleder i Labours Keir Starmer. I Underhuset spør Starmer Johnson om han har lest rapporter og statistikker som omhandler regjeringens håndtering av Covid-19. Johnson blir svar skyldig og statsministeren har vært på defensiven gjennom hele sommeren.

Starmer er nå mer populær enn Johnson på målinger som spør hvem britene vil skal styre landet.

Det er lenge til neste valg, men med en svekket statsminister og et hardt rammet Storbritannia går regjeringen en vanskelig høst i møte.