Styrker forvaltningen av livet i kystsonen
Universitetet i Agder, Havforskningsinstituttet og forskere fra Sverige, Danmark og USA skal fram til 2021 kartlegge hvordan genene til ulike marine arter langs norskekysten endrer seg etter hvor de lever.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Halvor Knutsen
- Målet er å bidra til å styrke forvaltningen av livet langs kysten. Ved å styrke kunnskapsgrunnlaget, vil vi i fremtiden også kunne forvalte våre marine ressurser bedre, sier forsker og leder av CCR - det internasjonale senteret for marin forskning ved UiA, professor II Halvor Knutsen (bildet).
Se også: Centre for Costal Research (CCR)
og: Bevilget 100 millioner til nye forskerprosjekter
Ser slektskapet innad i artene
Halvor Knutsen forteller at forskerne skal bruke genetikk som verktøy for å forstå hvor mye kontakt det er langs kysten mellom organismer med ulik biologi. De vil undersøke om genene blander seg med hverandre, og om krefter som strøm, dyp, adferd eller annet spiller en rolle i kontakten mellom ulike arter - som tang, sjøgress, krepsdyr, muslinger og fisk.
Slik vil forskerne blant annet kunne se hvordan et individ i en art skiller seg fra sine artsfrender – sine «fettere og kusiner» - i andre fjorder
Ser utviklingen over tid
Via genene kan forskerne også lese utviklingshistorien til en art opptil flere tusen år tilbake, og se mutasjoner og andre genetiske endringer som kan ha skjedd siden da. Gjennom dette vil de blant annet kunne si noe om artenes demografiske historie – som for eksempel når de kom til Skagerrak og andre steder langs norskekysten.
Ser når ulike bestander oppstår
Forskerne håper også å få svar på hvilke forhold i havet som avgjør hvor og når det oppstår ulike bestander av en art.
- I så fall vil vi også få vite mer enn vi vet i dag om hvorfor det blir et slikt bestandsmangfold som det er i havet, og hva som gjør det. Dette er særdeles viktig i et langsiktig forvaltningsperspektiv, sier Halvor Knutsen.
Se også: Bekymret for bergnebben
og Disputerer på unge torskers vandring langs skagerrakkysten
Internasjonalt forskningsprosjekt
Forsknings- og kartleggingsprosjektet som starter opp på nyåret heter A multispecies, multithrophic genomics apprach to costal ecosystem structure (ECOGENOME). Det er det største av sitt slag i Norge noen gang. Mellom 10 og 20 arter på ulike steder fra Skagerrak i sør til Barentshavet i nord skal undersøkes. Prosjektet finansieres i stor grad av Forskningsrådet, som har bevilget vel 8,6 millioner kroner til det.
Databehandles i Kristiansand
DATABEHANDLEREN: Postdoktor og molekylærbiolog Morten Mattingsdal ved UiAs Institutt for naturvitenskapelige fag står for størstedelen av genomikkdatabehandlingen i det internasjonale prosjektet.
Store deler av datainnsamlingsarbeidet vil bli utført med utgangspunkt i Havforskningsinstituttets forskingsstasjoner Flødevigen ved Arendal, i samarbeid med stasjonene på Austevoll, Matre og Tromsø. Internasjonalt vil også forskere og forskningsmiljøer fra universitetene i Oslo, Gøteborg i Sverige og Århus i Danmark delta. Det samme gjør det amerikanske handelsdepartementets enhet for klimaforsking og overvåking av marine hav- og kystressurser, NAAO (National Oceanic and Atmospheric Administration), som bidrar med en ekspert i statistikk og datasett-mønstre.
Selve behandlingen av genomikkdata vil imidlertid hovedsakelig skje ved Institutt for naturvitenskapelige fag på UiA i Kristiansand, som har vesentlig kompetanse på nettopp denne type databehandling av marint genmateriale.