Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Små og store forskere

Både åttendeklassinger, masterstudenter og førsteamanuensis var på forskningstokt, da de sammen besøkte avfallsanlegget Returkraft i Kristiansand.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Elever kikker inn i forbrenningsanlegget.

Elever kikker inn i forbrenningsanlegget.

– Jeg synes diagrammet et lett å lese. Her ser jeg det er cirka 150, sier en elev.

Oppgaveheftet han jobber med er laget av UiA-studenter. De følger nøye med på åttendeklassingens resonnement.

Studentene samler empiri til en fagtekst de skal skrive, og oppgaveheftet de har laget er knyttet til driften på det store avfallsforbrenningsanlegget.

Samtidig som studentene forsker på elevenes læring, gjør førsteamanuensis Hans Kristian Nilsen og andre ansatte på fakultetet forskning på hvordan studentene lærer og jobber med åttendeklassingene.

– Elevene forsker litt på bedriften gjennom arbeid på skolen før besøket. Studentene forsker på elevene, og vi forsker igjen på studentenes arbeid med elevene, og studentene, i et metaperspektiv. Så her er det mange som forsker, sier Nilsen.

Espen Michell forklarer UiA-studentene hvordan han vil løse oppgavene.

Espen Michell går i åttende klasse og forklarer UiA-studentene hvordan han vil løse oppgavene de har laget.

Innhenter informasjon

Hele følget har akkurat hatt en guidet omvisning på anlegget av Returkrafts bedriftspedagog, Heidi Bjørkehaugen Nilsen.

De har sett store maskiner, avansert teknikk, mye søppel og den gigantiske forbrenningsovnen. Den 18 meter brede og 30 meter høye ovnen sluker 15 tonn søppel i timen. Her er lett å finne tall til matematiske regnestykker i ulike varianter.

Studentene sitter nå sammen med åttendeklassingene som diskuterer og jobber med oppgaveheftet. Arbeidet og vurderingene blir fanget opp av en diktafon, så studentene kan gå nøyere gjennom det i ettertid. Under arbeidet med oppgavene følger studentene med på elevenes vurderinger og diskusjoner, og stiller dem spørsmål underveis.

– Vi har valgt å fokusere på begrepet proporsjonalitet, og vil høre hvordan elevene resonnerer og jobber med oppgavene. Vi skal også gjøre intervju med enkelte av dem i etterkant, sier masterstudent André Martiny.

– Gode til å ressonere

Sara Lehné er også masterstudent. Hun innser at studenten kan ha lagt lista litt høyt, men synes likevel de får mye interessant informasjon ved å lytte til elevene.

– Det er spennende å høre på dem. Jeg tror nok oppgavene vi har laget spenner bredt i forhold til elevenes nivå. Samtidig er jeg positivt overrasket over hvor gode de er til å resonnere høyt rundt oppgavene. De diskuterer godt hvordan oppgavene kan løses, og er flinke til å uttrykke seg, sier Lehné.

Espen Michell går i åttende klasse. Han synes det er gøy å jobbe med matteoppgaver på Returkraft, selv om noen av dem er litt vanskelige.

– Det er litt gøyere å være en annen plass på skolen, sier Michell.

Han tenker ikke noe særlig på at det forskes på hvordan han løser oppgavene.

– Det var gøy å gjøre oppgavene, så jeg tenkte bare på dem, sier Michell.

Forskning og samarbeid

Oppgavene studentene har laget har forbindelse til aktiviteten på Returkraft. Samtidig har de måttet tenke på at oppgavene skal gi undring og diskusjon, som kan være nyttig i studentenes arbeid med sine fagtekster om matematikktidaktikk.

– Studentenes forskningsspørsmål kan for eksempel dreie seg om hvordan elevene resonnerer rundt brøkregning, hvordan de oversetter tekstoppgaver til matematiske symboler, eller hvordan de begrunner hva slags statistiske diagrammer de vil bruke, sier førsteamanuensis Hans Kristian Nilsen.

Selv om hovedhensikten er å samle informasjon, håper han studentene også tar med seg andre nyttige erfaringer fra samarbeidet med grunnskole og bedrift.

– Studentene skal bli mattelærere og her opplever de hvordan matematikken kan knyttes til noe konkret gjennom samarbeid med en bedrift, sier Nilsen.

Forsker på studentene

Lydopptakene fra oppgaveløsingen har også Nilsen tilgang på i sitt videre forskningsarbeid.

– Vi har fulgt studentene når de har laget oppgavene, og kan nå høre på samtalene med elevene. I tillegg gjør vi intervjuer med de involverte i ettertid, både studenter, læreren fra skolen og representant fra Returkraft. Vi ser på både hva som har vært bra og hva som kan forbedres, sier Nilsen.

Samme prosjekt i fjor ga gode tilbakemeldinger.

– Tilbakemeldingene var veldig positive. Studentene synes det er interessant å være del av noe større, og en nyttig erfaring å ha med seg ut karrieren som lærer, sier Nilsen.

Samarbeidet mellom UiA, Returkraft og skolen er del av MathEUS-prosjektet (Mathematics at the Enterprice, University and School), som har mottatt støtte fra Regionalt Forskningsfond Agder.
Prosjektleder ved UiA er Anne Vegusdal, koordinator for Lektor2-ordningen i Agder.

Tekst og foto: Morten Rosenvinge