Skolefrukt har en effekt

Selv om helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer frukt og grønt, spiser både nordmenn og resten av innbyggerne i Europa mindre enn de anbefalte fem om dagen.

I Norge har myndighetene gjennom årene gjennomført flere kampanjer for å få oss til å spise sunnere. Blant annet ble det i perioden 2007 til 2014 gitt gratis frukt til elever ved norske kombinerte- (trinn 1-10) og ungdomsskoler (trinn 8-10).

– Vi ser at ungdommene spiste mer frukt når de fikk det på skolen, uansett sosioøkonomisk status og kjønn. Men langtidseffekten av det endrede fruktinntaket er mer usikkert, sier Ingrid Marie Hovdenak.

Hun disputerte i mai for ph.d.-graden «Evalulating school fruit schemes in Norway- A pilot study and the national implementation» på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Nå jobber hun som spesialkonsulent i seksjon for oppvekst og levekår ved Helseetaten i Oslo kommune.

I forskningen sin har Hovdenak sett om barna som fikk skolefrukt fortsatt spiser mer frukt og grønnsaker fjorten år senere. Tallene viser at det gjorde de ikke. Siden studien bare tar for seg ett skoleår, trengs det likevel mer forskning for å si sikkert om skolefrukt kan endre kostholdet til barna senere i livet.

Kosthold med klasseskille

Ingrid Marie Hovdenak (foto: Jacob Buchard)

– Jenter med lav sosioøkonomisk status som fikk ett år gratis skolefrukt i piloten «Frukt og grønt i sjette», hadde fortsatt økt inntak av frukt selv fjorten år etter, sier Hovdenak.

Hun sier at de ikke fant noen langtidseffekt blant gutter med lav sosioøkonomisk status, og Hovdenak etterlyser flere studier som undersøker langtidseffekter av gratis skolefrukt og andre tiltak som skal bedre kostholdet til barn og unge.

– Om flere studier viser at skolefrukt har en langtidseffekt på kostholdet til jenter med lav sosioøkonomisk status, så har det en viss samfunnsgevinst. Men om skolefrukt ikke har den samme effekten på gutter, som trenger det mer, må det sies å ha begrenset effekt, sier Hovdenak.

Tidligere forskning har vist at strukturelle tiltak som gratis skolefrukt har god effekt både hos barn med høy og lav sosioøkonomisk status.

– Det er særlige viktig at nasjonale tiltak må ha en positiv effekt blant grupper med lav sosioøkonomisk status, siden disse spiser minst frukt og grønt og mest brus og godteri. Slike tiltak kan være med på å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i kostholdet, sier Hovdenak.

Et naturlig eksperiment

I en av artiklene i doktorgradsarbeidet viser Hovdenak hvordan andre forskere kan gå frem for å evaluere skolefruktordninger ved hjelp av data som er samlet inn til andre formål.

Skolefrukt er nemlig på mange måter et naturlig eksperiment. I perioden 2007 til 2014 ble gratis skolefrukt tilbudt elever ved kombinerte (trinn 1-10) - og ungdomsskoler (trinn 8-10), men ikke barneskoler (trinn 1-7). Ved å bruke eksisterende data forskere evaluere effekten av tiltaket.

Det hender ofte at politikere bestemmer seg for tiltak uten at forskere har tid til å legge til rette for å evaluere det som blir gjort. Hovdenak sier at det i senere år har blitt mer oppmerksomhet rundt det å evaluere tiltakene, samtidig som at det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder kostholdsendringer.

– For at gratis skolefrukt skal være et kostnadseffektivt tiltak må elevens økte inntak av frukt opprettholdes til en viss grad, selv når tiltaket er avsluttet. Altså at de fortsetter å spise sunt selv når de ikke får frukt på skolen, sier Hovdenak.