0
Hopp til hovedinnhold

Ny teknologi gjør ikke oversetteren arbeidsløs

Universitetet i Agder er det eneste lærestedet i landet som tilbyr utdanning for oversettere. Hør mer om ny forskning på oversetting i denne podkasten.

Illustrasjon av oversetter
Universitetet i Agder er også det eneste lærestedet i Norge som tilbyr studier i oversetting. I vår ble det tatt opp masterstudenter som skal studere oversettelser mellom engelsk og norsk, tysk og norsk, og polsk og norsk. Til høsten blir russisk og spansk tatt opp i tillegg til engelsk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Det er mange som kanskje tror at oversettere er en utdøende rase fordi det har kommet så mange nye, tekniske hjelpemidler. Men når vi snakker med representanter fra industrien, sier de situasjonen er tvert om: De trenger menneskelige oversettere.

Det sier professor Sandra L. Halverson, som er professor i oversettelse på Universitetet i Agder (UiA). Hun synes det er et tankekors at feltet er så lite i Norge sammenlignet med i andre land.

Foto av Sandra L. Halverson

Professor Sandra L. Halverson på Institutt for fremmedspråk og oversetting.

Automatikk i oversettelser

Oversettelseskunnskap er et fagfelt som søker å forklare hvorfor oversettelser ser ut som de gjør. Er de annerledes enn tekster som ikke er oversatt? Hva slags status har oversettelser? Og ikke minst: hvordan tenker oversettere når de jobber?

Dette siste er et felt som kalles kognitive oversettelsesstudier, og er et av forskningsområdene til Halverson.

– Det er et voksende område i oversettelsesforskning hvor vi er opptatt av kognitive prosesser hos oversetterne. Hvordan gjør de bruk av sin språkkunnskap, hvilke andre typer kunnskap gjør de bruk av, og hva er det som påvirker oversettelsesprosessen, sier hun.

Dette kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Colletts Kafé. Der kan du også møte doktorgradsstipendiat Erlend Wichne, som har forsket på den historiske utviklingen av begrepene oversettelse og gjendiktning.

Halverson jobber med prosjektet Default Translation, som handler om automatikk i oversettelser.

– Vi vil finne ut hva oversettere gjør uten problemer. Vi kartlegger blant annet hva er som enkelt å arbeide med for dem, sier hun.

For å finne ut dette bruker de tastetrykkslogger. Dette er en programvare som tar opp alt som skjer på tastaturet mens oversetteren jobber. Hver bevegelse på tastaturet får et tidsstempel av programvaren.

– Vi får vite hvor lang det går mellom tastetrykkene, hvor lang tid det går før oversetteren beveger seg fra et ord til det neste, og hvor lang tid det tar for oversetteren å bevege seg mellom ulike deler av teksten. Det ligger veldig mye informasjon her, men det er også en metodisk utfordring å finne fornuftige måter å analysere dem på, sier Halverson.

Sterk språktradisjon på UiA

– Humaniora blir ofte møtt med krav om at fagene skal legitimere sin relevans i samfunnet, men dette er et felt der man virkelig ser nødvendigheten av språkkompetanse og humanistisk forståelse, sier professor Gunhild Kvåle.

Hun er prodekan for forskning på Fakultet for humaniora og pedagogikk, og vert for podkasten Colletts Kafé.

Språkfag står sterkt på UiA, som også står bak tidsskriftet Nordic Journal of Language Teaching and Learning. Tidsskriftet jobber for å løfte statusen til forskning på andre- og fremmedspråk i Norden.

Universitetet i Agder er også det eneste lærestedet i Norge som tilbyr studier i oversetting. I vår ble det tatt opp masterstudenter som skal studere oversettelser mellom engelsk og norsk, tysk og norsk, og polsk og norsk. Til høsten blir russisk og spansk tatt opp i tillegg til engelsk.

– Alle studieplassene er fylt opp, og vi møter en stor interesse for studiene, sier Halverson, som også er studieprogramleder for UiAs masterprogram i oversettelse og fagspråklig kommunikasjon.