Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Norge eksporterer likestillingspolitikk

Mange land forsøker å gjennomføre politikk som Norge og andre nordiske land har lyktes med. Men nå ser EU ut til å ta føringen på likestillingspolitikken i Europa.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skjermbilde av forside på ny bok

Det kommer fram i en ny bok om likestillingspolitikk i Norden, redigert av professor Knut Dørum ved Universitetet i Agder (UiA).

Professor Knut Dørum ved Universitetet i Agder (UiA) har gitt ut en ny bok om nordisk likestillingspolitikk.

Professor Knut Dørum ved Universitetet i Agder (UiA) har gitt ut en ny bok om nordisk likestillingspolitikk.

Boka heter Nordic Gender Equality Policy in a Europeanisation Perspective og ble lansert tidligere i år av det engelske forlaget Routlegde. 

Boka inneholder 10 artikler skrevet av 14 nordiske forskere. Dørum presenterer et historisk sveip fra 1970-årenes likestillingspolitikk og fram til i dag i innledningen. Men boken dreier seg hovedsakelig om likestillingspolitikk utviklet de siste 10-15 årene, som likekjønnede ekteskap, farsroller, morsroller, fedrekvoter og kvoteringsordninger for bedriftsstyrer. 

Senter for likestilling

Boka er et resultat av forskingsprosjektet Nordisk likestillingspolitikk i et europeiseringsperspektiv der 13 forskere fra universiteter i Norge, Sverige, Island og Danmark deltok. 

Prosjektet ble ledet av Åsta Lovise Einstabland ved UiAs Senter for likestilling og Knut Dørum. 

– Likestillingsfeltet er noe som faktisk angår oss alle og boken gir et interessant innblikk i hvordan EU i stor grad er med og påvirker vår likestillingspolitikk, sier Einstabland, leder av Senter for likestilling ved UiA. 

Åsta Lovise Einstabland er leder av Senter for likestilling ved UiA. Hun mener boken gir et interessant innblikk i hvordan EU påvirker vår likestillingspolitikk.

Åsta Lovise Einstabland er leder av Senter for likestilling ved UiA. Hun mener boken gir et interessant innblikk i hvordan EU påvirker vår likestillingspolitikk.

Nordiske land skårer høyt på internasjonale målinger av likestilling, men har likevel fått mindre gjennomslag i EUs likestillingspolitikk. Det overrasker Einstabland. 

 Forslaget til nye EU-direktiv om foreldrepermisjon ble trukket tilbake av EU-kommisjonen i 2015. Samtidig er det interessant å se at den nordiske familiepolitikken står seg uten å bli påvirket av EU, sier Einstabland. 

Sverige pådriver i EU

Sverige er en pådriver for reformer i EU-sammenheng, mens Danmark ofte stritter imot, ifølge Einstabland. 

– Et eksempel er fedrekvoten som skal bidra til at mor og far deltar like mye i arbeidsmarkedet og hjemme. Den er innført i Norge og Sverige, men ikke i Danmark, sier hun.

Hun synes det er interessant å se at flere av studiene i boken tar opp farsrollen og fedrekvoten som viktige virkemidler for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i Norden.

Kvotering brutalt effektivt

– Kvotering er brutalt effektivt. Det tvinger fram menn i omsorgsroller ved at de tar pappaperm, og det tvinger fram kvinner i styrer der staten er blant eierne, sier Knut Dørum. 

Dørum peker på fedrekvoten og kvotering av kvinner til bedriftsstyrer som to av de viktigste og hyppigste nordiske løsningene som nå blir prøvd ut i andre land. 

– Kvoteringsregelen til styrer der det offentlige har eierskap, har spredd seg både til Latin-Amerika og Afrika, sier Dørum.

Kvoteringsregelen ble innført i Norge i 2003 og gikk ut på at minst 40 prosent av styremedlemmene skulle være kvinner.  

EU best på papiret

Boken bekrefter at den nordiske likestillingsmodellen ligger i forkant av utviklingen andre steder i verden, men viser samtidig at EU på noen områder går foran og lager ny politikk på likestillingsområdet. 

– EU ligger nå i forkant av utviklingen med lover mot seksuell trakassering, intimbilder på nett og hevnporno. Men jeg tror EUs politikk er best på papiret. EU går inn for et utstrakt lovverk rundt individuelle rettigheter og friheter, men rettsvesenet står likevel nokså handlingslammet overfor vold og trakassering, sier Dørum.  

Professoren har ingen tro på at utstrakt bruk av nye lover og regler vil endre kultur og atferd. 

Han peker på at velferdspolitikken i de nordiske landene sikrer gratis utdanning for alle, frie institusjoner og grasrotbevegelser som bidrar til å bygge opp om gode holdninger. 

– Det er lett å overvurdere det EU gjør med styrking av politi og rettsvesen, men det betyr mindre enn samfunnsstruktur og velferd, sier Dørum.