Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

– Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene

UiA-professor Morten Goodwin slår hull på mytene og forklarer i ny bok hva kunstig intelligens duger til. 

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Morten Goodwin ved UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair) gir ut sin første populærvitenskapelige bok denne uka, "Ai. Myten om maskinene".
Professor Morten Goodwin ved UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair) gir ut sin første populærvitenskapelige bok denne uka, "Ai. Myten om maskinene".

– De siste tiårenes gjennombrudd for kunstig intelligens innebærer en revolusjon på linje med den industrielle revolusjon på 1800-tallet, sier Goodwin.

Du har antakelig lest kronikker av ham i avisen. Eller du har hørt ham på NRK. Sett ham på TV2. Lyttet til en podkast fra Universitetet i Agder (UiA). Du har lest intervjuer med ham i Morgenbladet og Aftenposten. Eller innlegg i andre aviser og magasiner. 

Professor Morten Goodwin er i alle kanaler. Han er den journalistene ringer til hvis de vil vite noe om kunstig intelligens. 

«Aritificial intelligence er det engelske begrepet,» kan han si. «Det forkortes AI og betyr kunstig intelligens», sier han. Og så er han nøye med å forklare at maskinene ikke er intelligente sånn helt på menneskelig vis. 

– Den kunstig intelligente maskinen Alpha Zero er en bedre sjakkspiller enn Magnus Carlsen, men Carlsen er jo mye mer intelligent. Maskinen kan bare spille sjakk, sier professoren. 

Forsker med femårsplaner

Til daglig – det vil si når han ikke er i media og forklarer at algoritmer er oppskrifter som gjør at maskiner kan bli selvlærende og intelligente – utvikler og forsker han på disse algoritmene ved Senter for forskning på kunstig intelligens (Cair) ved UiA.

Professor Goodwin har vært så opptatt av å yte kunnskap og formidling til den vanlig interessert borger at kollegene var begynt å frykte at han aldri skulle bli professor. 

– Jeg har femårsplaner, vet du. Sånn de hadde i det gamle Sovjetunionen, sier han. 

I femårsplanen var det lagt inn såpass med vitenskapelig arbeider om kunstig intelligens at han i mars i år kunne rykke opp til professor. Og for de som lurer, nei, det går ikke an å rykke ned. 

På femårsplanen stod det også bok. Og Morten Goodwin leste og skrev. Han skrev til han kom til side 1000. Det ble litt mye. Han redigerte seg ned til 600. Det mente forlaget ble litt mye.

Populærvitenskapelig bok

Men nå foreligger boken, på litt over 300 sider og med tittelen AI. Myten om maskinene.

The cover of Morten Goodwin's book

The cover of Morten Goodwin's book.

– Det var smertefullt at så mye måtte utgå, men jeg tror kanskje det er bra for leseren, sier forfatteren.

Boken forklarer kunstig intelligens og gir en historisk framstilling av teknologiens utvikling. Samtidig tar forfatteren flere dypdykk i problemstillinger rundt etikk, samfunnsutvikling og nye muligheter som åpner seg med denne teknologien. 

Renspikka tøv

– Jeg har savnet en bok av den typen jeg nå har skrevet selv. Mange av de populærvitenskapelige bøkene og dokumentarfilmene om kunstig intelligens legger vekten på myter omkring kunstig intelligens, sier Goodwin. 

Han har sett seg litt lei på at kunstig intelligens framstilles som superintelligent og at roboter kommer til å ta over verden. Dette kaller han skremselspropaganda og renspikka tøv. Han nevner dokumentarfilmene «Ihuman» (2020) og «Social dilemma» (2020) som typiske eksempler på filmer som gir et negativt og feilaktig inntrykk av kunstig intelligens. 

– Mye av det som finnes av bøker og dokumentarfilmer om kunstig intelligens er opptatt av at jobbene våre forsvinner. De endrer seg, ja, men de blir ikke borte. Teknologi tar noen jobber og utvikler nye, sier han. 

Endrer legens hverdag

Kunstig intelligens er blitt en kløpper til å forstå røntgenbilder. Algoritmene finner fort fram til riktige diagnoser. De kan gjenkjenne kreft i en føflekk lenge før legen ser det, eller oppdage øyesykdom før noen lege kan oppdage det med det blotte øye.  

– Men det er legen som vet hva slags behandling de ulike diagnosene skal ha. Maskinen oppdager det bare fortere. På denne måten blir maskinene med kunstig intelligens en viktig beslutningsstøtte for legen, sier Goodwin.

Revolusjon og teknologisk kappløp

I dag er det Kina og de amerikanske miljøene som ligger fremst i forskningen på kunstig intelligens. De fleste og de viktigste forskningsartiklene blir publisert av forskere fra Google, IBM, Apple, Facebook og Amazon. 

Sett opp mot amerikanerne blir Norge og Universitetet i Agder som et komma i et tjuebinds leksikon. Men Goodwin og hans 40 forskerkolleger ved Cair har siden etableringen av forskningssenteret i 2017 inngått samarbeid med flere forskere fra USA og Europa. 

Og framskritt innen kunstig intelligens gjøres ikke av én forskningsinstitusjon alene. Det er et felles arbeid som pågår over flere tiår. Det legger også Goodwin vekt på i sin bok. Noen av milepælene han trekker fram er Alan Turings arbeid i 1930-årene, Frank Rosenblatts dyplærende nevronnettverk fra 1950-årene og Geoffrey Everest Hintons tre siders forskningsartikkel fra 1986

Den siste ble fulgt av Hintons prisvinnende algoritme fra 2012 som beviser at Turing og Rosenblatts teorier fungerer.

– Hinton kalles gudfaren innen kunstig intelligens. Gjennombruddet i 2012 er startskuddet for den teknologirevolusjonen vi nå står midt oppi, sier Goodwin.