Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Nå må skole og arbeidsliv stille opp for yrkesfagelevene

Elever som har valgt yrkesfag på videregående skole trenger å få prøve ut sitt fremtidige yrke mens de er elever på skolen.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av en mannlig arbeider som sager opp en treplate.
Elevene forteller at de får en annen forståelse og innblikk etter at de har vært på en ordentlig jobb. I tillegg er det spennende og lærerikt å få jobbe sammen med vanlige ansatte i elevenes fremtidige yrke, skriver forskerne. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Nå haster det. Undervisningen er i gang. Yrkesfagelever innen fag som elektro, salg og frisør skal ut i arbeidslivet og øve seg.

At en bedrift gir en elev praksisplass, er en vinn vinn-situasjon for eleven og bedriften. Yrkesfageleven kommer med ny og oppdatert teori. Arbeidsplassen får en uerfaren, men ung entusiast på laget.

Forskningsdagene

Som en del av Forskningsdagene 16.-27. september, publiserte Universitetet i Agder åtte kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen. Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 17. september 2021: https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/v53g0w/naa-maa-skole-og-arbeidsliv-stille-opp-for-yrkesfagelevene 

Det kan være første gang elevene skal ut i praksis. De har sommerfugler i magen, men er også ivrige og nysgjerrige på alt som er nytt. Den iveren er det smart for bedriften å utnytte.

Det er viktig at arbeidslivet og skolen samarbeider om å gi elevene erfaring fra en arbeidsplass. Praksisen i arbeidslivet gir elevene yrkeserfaring og kan gi økt motivasjon til å fullføre videregående skole.

Yrkesfagelever går to år på videregående skole. Der lærer de teori og praksis om faget. Deretter er de lærlinger i en privat bedrift eller en offentlig institusjon. Yrkesfagelever lærer fag både på skolen og ute i arbeidslivet.

På skolen har elevene et fag som heter yrkesfaglig fordypning både i første- og andreklasse på videregående. Faget skal introdusere elevene for arbeidslivet og sitt fremtidige yrke. Det innebærer at elevene har utplassering eller praksisplass i en bedrift.

Yrkesfaglig fordypning er et av de største fagene yrkesfagelever har på timeplanen. Enkelte skoler har ofte satt av en dag i uken til dette faget. Det er mye tid, men det viser også hvor viktig faget er i utdannelsen.

I samarbeid med lærere på en videregående skole i Agder, har vi undersøkt hvordan faget fungerer. Vi har sett på hvilken betydning det har for elevenes opplæring å være en del av det lokale arbeidslivet mens de fremdeles er elever på videregående skole.

Både lærere, bedrifter og elever gir positive tilbakemeldinger. På helsesenter og på byggeplasser jobber elevene med mange av de samme temaene som de jobber med på skolen. Likevel forteller elevene at de får en annen forståelse og innblikk etter at de har vært på en ordentlig jobb. I tillegg er det spennende og lærerikt for elevene å få jobbe sammen med vanlige ansatte i elevenes fremtidige yrke.

Den samme tilbakemeldingen kommer fra yrkesfaglærere. Når de besøker elevene på praksisplassen, utnytter de anledningen til å minne om teorien. Og tilbake i klasserommet viser de til erfaringen fra arbeidsplassen.

Slik styrker teori og praksis hverandre når samarbeidet skole og arbeidsliv fungerer. Skolen trenger bedriften. Bedriften trenger arbeidskraften. Og elevene trenger både skolen og arbeidsplassen.

Undervisningen på skolen blir mer relevant etter elevenes erfaring fra praksis. I tillegg viser våre funn at bedriftene kan ha nytte av et godt samarbeid med yrkesfaglæreren for å hjelpe elevene med å koble sammen undervisningen fra skolen og praksisen fra bedriften.

Fylkeskommunen har laget planer for hvordan yrkesfaglærere skal organisere elevenes arbeidspraksis, og forventer et samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Disse planene kan gi bedriftene en forutsigbarhet når de får elever i praksis.

Nesten halvparten av dagens elever velger yrkesfag, og mange av disse elevene ønsker seg en annen skolehverdag enn den som finner sted i et klasserom. Det vil være gull verdt for en elev å jobbe sammen med en tømrer på en byggeplass dersom eleven ønsker og trenger praktisk yrkesutøvelse. Her vil eleven få bruke verktøy, kjenne lukten av byggevarer og snakke med tømrere i lunsjen.

Bedrifter leter etter de beste hendene og hodene for å sikre seg kvalifisert arbeidskraft. En bedrift som tilbyr en yrkesfagelev praksis, skaffer seg en mulighet til å prøve ut om eleven på sikt kan være den rette ansatte. Samtidig gir praksisplasser elevene økt mulighet for å få jobb som lærling etter de to årene på videregående skole.

Agder har som mål at flest mulig elever gjennomfører videregående skole. Et av tiltakene er et godt samarbeid mellom skole og lokalt arbeidsliv. Variert og praktisk arbeid i arbeidslivet kan øke elevenes lærelyst. Derfor kan utplassering i bedrift være avgjørende for elever som er i ferd med å droppe ut av videregående skole. 92 prosent av elevene som har hatt praksis i arbeidslivet sier at det gir motivasjonen til å fullføre videregående opplæring (FAFO, Fleksibilitet eller faglighet, 2012).

I løpet av høsten vil mange bedrifter bli kontaktet av yrkesfagelever eller lærere om en praksisplass. Vi håper det blir en positiv erfaring for bedriften og den enkelte yrkesfageleven.

Og til bedrifter og offentlig sektor som ennå ikke har fått praksiselever: Ta imot en yrkesfagelev. Det er bra for eleven, og bra for bedriften. Det er bra for hele samfunnet.