Intensivsykepleiere oppfatter overvektige pasienter som latere og dårligere mennesker enn normalvektige. Samfunnets fordommer smitter over på sykepleieryrket, sier Nastasja Robstad.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Antallet nordmenn med fedme har doblet seg i løpet av de siste tretti årene. Rundt 20 prosent av befolkningen har et fedmeproblem, ifølge den omfattende helseundersøkelsen Hunt.
– Vi får flere store pasienter på sykehusene. Det er fysisk krevende for intensivsykepleierne, men det gjør også noe med holdningene deres, sier Nastasja Robstad.
Hun er selv intensivsykepleier, og disputerte nylig til doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) på intensivsykepleieres holdninger til intensivpasienter med fedme. Intensivsykepleiere er sykepleiere med spesialutdannelse til å pleie kritisk syke pasienter.
Avhandlingen “Intensive care nurses’ attitudes and behavioural intentions toward obese intensive care patients» er tilgjengelig i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket.
Hun fant at sykepleierne hadde implisitte preferanser for tynne mennesker, og så eksplisitt på overvektige som latere og dårligere, med mindre viljestyrke enn tynne.
– Sykepleierne hadde et sterkt ønske om å hjelpe alle pasienter uansett vekt. Men mange hadde negative holdninger til overvektige, og stilte spørsmål ved om disse pasientene hadde rett til samme behandling som normalvektige, sier Robstad.
Eksplisitte holdninger er bevisste, kan uttrykkes med ord, og er lette å fylle inn i et spørreskjema. Implisitte holdninger er ubevisste, og kan være vanskeligere å avdekke.
For å finne frem til disse holdningene fikk deltakerne se ordpar på en skjerm, mens responstiden deres ble målt i millisekunder. Teorien er at ord som deltakeren mener passer godt sammen, bruker hun kortere tid på enn ord som assosierer mindre godt.
– Spesielt når vi har å gjøre med et sensitivt tema som holdninger til pasienter med fedme, underrapporterer man gjerne litt i den eksplisitte undersøkelsen for å være politisk korrekt. Men det har man ikke mulighet til i den implisitte undersøkelsen, sier Robstad.
Robstad målte også atferdsintensjonen til sykepleierne, altså hvordan de ønsket å behandle de overvektige pasientene. Det viste seg at holdningene deres ikke hadde noe å si for om de ville pleie pasientene eller ikke, og det var tydelig at de ønsket å hjelpe.
Samtidig sa intensivsykepleierne i studien at det var så fysisk krevende å pleie overvektige pasienter at de egentlig ikke ville gjøre det. De oppfattet det som emosjonelt krevende å pleie pasienter med fedme på grunn av deres sårbarhet, annerledeshet og fysiske utfordringer i forhold til normalvektige pasienter.
– Vi har ikke observert sykepleierne, så vi kan ikke si sikkert at de behandler overvektige pasienter annerledes. Men at det er fysisk krevende å pleie overvektige har mye å si i praksis. Mange studier viser at overvektige pasienter blir behandlet annerledes i helsevesenet, for eksempel bruker leger mindre tid på konsultasjoner med overvektige, sier Robstad.
Robstad ønsker at avhandlingen skal bidra til at dette ikke lenger skal oppfattes som skambelagt for helsepersonell. Det handler ikke om enkeltpersoner i helsevesenet, men om et samfunnsansvar, mener hun.
– Det er et veldig komplekst og vanskelig tema, men et sted må vi starte. Kanskje vi må begynne med hva som er akseptabelt å si. Helsepersonell blir påvirket av samfunnet forøvrig. Om det er tillatt å snakke nedsettende om andre mennesker så følger det oss inn i yrkeslivet også, sier hun.
Hun peker på at mange studier viser at overvektige blir dårligere behandlet enn normalvektige i samfunnet, og at det ikke er noen lover i Norge som forbyr diskriminering på grunnlag av vekt.
– Det at du har en vekt definerer deg ikke som menneske. Det er bare vekten, ikke deg, sier hun.