Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Hva slags historiske begivenheter er pandemier?

Historisk har pandemier endret lovverk og utløst revolusjoner. Også korona-pandemien vil skape forandring.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bildet viser amerikanske soldater som var smittet av spanskesyken i 1918.
Bildet viser amerikanske soldater som var smittet av spanskesyken i 1918. Bilde: Otis Historical Archives, National Museum of Health and Medicine

Når vi ønsker å bli klokere på oss selv, samfunnet eller ting vi står overfor, forsøker vi ofte å trekke på erfaringer vi har gjort, enkeltvis eller som samfunn. Da vender vi oss ofte til historien.

Særlig gjør vi dette når vi står over dramatiske hendelser som kriger, terror, katastrofer og andre kriser. Da tenker vi gjerne at vi trenger all den kunnskapen vi kan få, og forsøker å trekke lærdommer fra fortida som kan hjelpe oss til å forstå og håndtere det vi står overfor.

Det finnes ikke noe annet enn fortida å høste erfaringer av. Vi lærer av forrige krig, forrige ulykke, forrige miljøkatastrofe, forrige krise og forrige terrorangrep. Og vi lærer av forrige pandemi. Så hva slags historiske begivenheter er egentlig pandemier? Og hva kan vi lære om pandemier ved å studere historiske pandemier?

Pandemier er ikke bare sykdomsfremkallende virus eller bakterie som sprer seg i stort omfang og som mennesker blir syke og kanskje dør av. Pandemier er svært komplekse og mangesidige historiske hendelser («multi-level events»). De er sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske.

Pandemier berører nesten alle sider av samfunnet og av menneskers liv. Store epidemier som krever mange menneskeliv og gir harde sykeleier med komplikasjoner, er dyptgripende sosiale og dramatiske begivenheter i historien til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn, stater og internasjonale samfunn.

Store epidemier berører liv og helse til de som selv blir syke, men også til menneskene omkring dem. Effektene går langt utover de som direkte merker viruset på kroppene. Alvorlighetsgraden sammen med smittsomheten setter menneskelige verdier og sosiale relasjoner under press på spesielle måter:

Hvem stiller vi opp for og hvordan? Hvem er vi solidariske med og på hvilken måte? Hvem holder vi avstand til og hva innebærer det? Hvem forstår gjensidighet? Hvem mangler sosialt ansvar og tenker mest på seg selv? Hva gjør vi med dem?

I nære relasjoner oppstår ofte de største menneskelige utfordringene når familiemedlemmer og generasjoner, må holde avstand til hverandre og ikke får anledning til å vise konkret omsorg, trøste eller være nære. Særlig belastende blir dette ved sykdom og død i smittefarlige situasjoner og ved livsbegivenheter som fødsler, dødsfall og begravelser, eller der barn og foreldre eller søsken ikke får være sammen i livets tyngste øyeblikk.

Mennesker kan komme i vanskelige lojalitetskonflikter innad i egen familie og livskrets, mellom hensynet til familiens barn og hensynet til familiens gamle. I eldre pandemier har slikt skapt like mye fortvilelse og frykt som økonomiske bekymringer.

Pandemier har hatt stor betydning for økonomien i de samfunn som rammes. Når mange ble syke eller mister helsen, mistet de ofte også levebrødet, barn kunne miste forsørgere og andre kunne få nye store omsorgs og forsørgerbyrder.

Slik er det i mange land fremdeles. Studier av spanskesyken i 1918-1920 har vist at de fleste familier som opplevde å miste en forelder, enten dette var mor eller far, var blitt oppløst fem år seinere. Barn måtte da tas hånd om av andre. Søskenflokker kunne bli splittet. Slike erfaringer motiverte mange av dem som var pådrivere for å bygge velferdsstater og velferdsordninger. I epidemiske kriser forstår vi bedre verdien av disse for hele samfunnet.

Pandemier rammer arbeidsliv og næringsliv. Arbeidskraft blir syk, varer kommer ikke frem, markeder svikter. Gjennom fremveksten av moderne markedsøkonomier med stor grad av finanskapitalisme, der salg av ulike former for verdipapirer eller spekulasjonsobjekter i jakt på finansielle gevinster, er utbredt, forsterkes vanskelige situasjoner gjennom børspanikk og børskrakk.

Dette skaper sekundære problemer og gjør det mye vanskeligere å håndtere epidemien. Myndighetene og mange andre må bruke ressurser på å håndtere den økonomiske krisen, i stedet for selve sykdomsutbruddet.

Den økonomiske krisen er likevel en iboende del av den historiske pandemien og forsterker den pandemiske situasjonen og dens historiske virkninger. Næringslivet burde derfor være særdeles interessert i pandemi-forebygging før epidemier bryter ut eller kommer ut av kontroll. Det er samfunnssikkerhet i å etablere ordninger som kan motvirke de selvforsterkende økonomiske mekanismene i pandemier.

Historisk har store epidemier vært nært knyttet til politisk protest og opprør. Mange ganger har myndighetene satt inn store ressurser på å holde ro og orden, for å holde smittede i karantene, beskytte helsepersonell og sykehus mot angrep og å sikre samfunnsinstitusjoner fysisk eller å kontrollere medias budskap og beskrivelser.

Koleraåret 1848 var også det største revolusjons- og opprørsåret i Europa, der en rekke land fikk nye forfatninger. I 1918 forsøkte de fleste land å sensurere avisenes beskrivelse av spanskesyken av hensyn til verdenskrigen. Til sist ble det derimot spanskesyken som stanset verdenskrigen.

I flere epidemiske situasjoner har makthavere også prioritert å beskytte seg selv. For mange kan en alvorlig og inngripende epidemi sette spørsmål om verdier, sikkerhet, trygghet, nødvendighet og solidaritet i et nytt lys. Slik kan folk komme til å omvurdere sine politiske preferanser. Epidemier har endret lovverk, bygget institusjoner, utløst revolusjoner, styrtet regimer, omskrevet konstitusjoner, vunnet valg og kriger, sanert bydeler, flyttet grenser og hovedsteder. De har også endret fag og kunnskapsregimer.

Covid19 er et virus; korona-pandemien er en kompleks og dyptgripende historisk hendelse.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 21. mars.