Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Helvete har tapt seg og fortapelsen er avlyst

Det kommer frem i den religionssosiologiske forskningen professor Pål Repstad ved Universitetet i Agder har ledet. I følge forskningen er det ennå mange som tror på Jesus, mens stadig færre tror på fortapelsen. Men kan vi stole på forskningen?

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor emeritus Pål Repstad er i full gang med forskning og skriverier. Han vil blant annet publisere mer på engelsk fra forskningsprosjektet RESEP.

Professor emeritus Pål Repstad er i full gang med forskning og skriverier. Han vil blant annet publisere mer på engelsk fra forskningsprosjektet RESEP.

Professor Pål Repstad sluttet i mars, men du finner ham ennå på kontoret i Kristian Schjelderups hus på Universitetet i Agder (UiA). Der sitter han og skriver, vel vitende om at forskere ikke unnslipper sin egen erfaring og sitt personlige ståsted. Ikke en gang når de er blitt 70 år og professor emeritus, er det mulig å slippe unna sin egen oppvekst og sosialisering.

Kristensosialist

Han står på venstresiden i politikken, og han er fremdeles dypt fasinert av Jesus.

– Kanskje har interessen for religionssosiologi vært en måte å holde kontakten med min religiøse arv og oppdragelse, sier Repstad, som er vokst opp mellom bedehus og ungdomshus i Søgne.

Selv om han er nylig avgått professor og påtroppet emeritus, har han stadig en deadline han skal rekke, en doktorgradsavhandling han skal kommentere, en bok han skal levere og en artikkel han skal skrive. I tillegg har han et utkast til en kriminalroman liggende, og den skulle han gjerne skrevet ferdig. Dessuten vil han gjerne skrive enda en biografi, men vi venter litt med å røpe hvem han vil skrive om.

Pioneren

Han er først og fremst en kvalitativ forsker. Det krever innlevelse og fortolkningsevne.

– Fordelen med kvalitativ forskning er at du kommer nærmere inn på folks egne erfaringer og tenkemåter. Du får tak i folks språklige uttrykk. Men kvalitative forskere må gjøre leserne oppmerksomme på metodens begrensinger. Vi kan ikke generalisere og hevde at funn gjelder for alle ut fra kvalitative studier, sier han.    

Kirkens og kristendommens endrende rolle har vært hovedtemaet i forskningen hans. Han var den første som utførte en analyse av kjønn og religion her i landet, og han var den første til å skrive en innføringsbok i religionssosiologi. Faget dreier seg egentlig ikke om Vårherre, men om religionens skiftende rolle i menneskers liv. Repstad minner om at religion aldri kommer i ren form.

– Religion er alltid blandet med andre sosiale faktorer som makt, klasse, nasjon, kjønn og generasjonstilhørighet, sier han.

Pål Repstad har ikke bare stått i klasserommet og dosert i sin vel 50 år lange universitetskarriere. Han har forsket, skrevet og publisert i norske og utenlandske tidsskrifter og bøker. Et utvalg av bibliografien hans strekker seg fort over fire a4-sider.

Tre nøkkelverk

– Jeg må nevne min biografi om Kristian Schjelderup hvis jeg skal trekke frem tre av mine viktigste arbeider, sier han.

Det er umulig for en skarve intervjuer å skaffe seg oversikt over innholdet i Repstads mange og mangfoldige publikasjoner fra debuten i 1973 til den foreløpige siste vitenskapelige artikkelen han la frem i vår. Derfor spurte vi professoren om han kunne nevne de tre verkene som har gitt ham grunnleggende nye innsikter og dannet grunnlag for videre arbeid, og da nevner han disse tre:

  1. Fra ilden til asken. En studie i religiøs passivisering (1984)
  2. Mannen som ville åpne kirken, Kristian Schjelderups liv (1989)
  3. Den sosiale forankring. Sosiologiske perspektiver på teologi (1995)

Den første boken er basert på 21 intervjuer med folk som tidligere var aktive i kristne sammenhenger, men som senere hadde trukket seg ut.

– Jeg var interessert i hvordan de beskrev og fortolket sin egen tilbaketrekning. Boken ga meg verdifull erfaring både innen teori og metode, og det brukte jeg senere, blant annet i lærebøker sier Repstad.  

Biografien om Kristian Schjelderup var et historisk-biografisk arbeid. Repstad lærte seg kildekritikk og historisk metode.Biografien danner dessuten hovedgrunnlaget for doktoravhandlingen hans. I tillegg ble grunnproblemer og refleksjoner fra biografien destillert, bearbeidet og samlet i boken Den sosiale forankring. Sosiologiske perspektiver på teologi, som er hans teoretiske hovedverk.

Han går av, men legger ikke opp. Professor emeritus Pål Repstad har ennå forskningsoppgaver på UiA.

Han går av, men legger ikke opp. Professor emeritus Pål Repstad har ennå forskningsoppgaver på UiA.

Tanken og følsomheten

Schjelderup var et ektefødt barn av den liberale teologien. De liberale teologene ville fremme en kristendom for moderne mennesker. De ville ta hensyn til naturvitenskapens verdensbilde og den historisk orienterte bibelforskningen.

– En grunnleggende holdning hos Schjelderup er at liv er viktigere enn lære. Schjelderup og de andre liberale teologene var opptatt av å være kristne i et moderne samfunn uten å være intellektuelt flaue over det, sier Repstad.

”Religionens kjerne er irrasjonell, og kan bare tilegnes på mystisk vis i subjektiv inderlighet.”, skriver Repstad om Schjelderup i biografien (side 93). Beskrivelsen er antakelig dekkende både for biografen og den biograferte.

Pål Repstads biografi om Kristian Schjelderup kan nok også leses som Repstads mer eller mindre skjulte selvbiografi. Grunnproblemet Schjelderup baler med er striden mellom det tenkte og følte, og det har de nok felles, den avdøde biskopen og hans biograf: Den mystiske og irrasjonelle forståelsen av Jesus og kristendommen på den ene siden og forsøket på å få kristendommen på bølgelengde med psykologi, vitenskap og den nye tidens krav på den andre.

Det personlige utgangspunktet

Schjelderup ville endre kirken, skriver Repstad i biografien fra 1989. Repstad har villet endre kirken med sine studier, skriver Inger Furseth om ham i et festskrift fra 2007.

– Din personlige erfaring spiller selvsagt inn når du velger hva du vil forske på. Men forskningen skal være gjennomsiktig. Forskere skal kunne leses i kortene, og om spørsmålene våre er personlige, bør svarene være vitenskapelige, sier Pål Repstad.

Bredt sammensatte forskningsgrupper, argumentasjon og tydelig avklaring av hva forskningen kan si noe om er blant de kjørereglene Repstad viser til som etterrettelige forskningsdyder. I tillegg må forskningsrapporten ta opp motforestillinger til den valgte metoden og innfallsvinkelen.

– Jeg har et tradisjonelt syn på dette. Det er ingen tvil om at noen problemstillinger har engasjert meg mer enn andre, men jeg håper at svarene ikke er ideologisk styrte. Forskeren må bevare evnen til å bli overrasket over egne funn, sier han. 

Forskningens selvbesinnelse

I åpningsforedraget på Repstad-seminaret, som ble arrangert ved UiA i mai, pekte Repstad blant annet på at faget sosiologi, inkludert religionssosiologi, har endret seg betraktelig de siste 50 årene.

Oppgjøret med positivismen er for lengst over. Forestillingen om at det finnes samfunnslover på linje med naturlover er stort sett forlatt. Knapt noen sosiologer tror lenger at det går an å nærme seg en objektiv verden på en objektiv måte for å finne objektive sosiale lover som styrer samfunnet.

I dag går sosiologer flest ut fra at det er en virkelighet der ute, uavhengig av språk og vitenskapelige metoder, men at denne virkeligheten må fortolkes. Slike tolkninger er preget av forskerens personlige bakgrunn og vitenskapelige tradisjoner, men også av empiriske funn.

– Intellektuelle tradisjoner innen fagfeltet har uten tvil innflytelse på forskningen, og særlig hvis vi ikke er klar over dem. Det samme gjelder personlige preferanser, sier Repstad.

Problemet er dobbelt: Religionssosiologien er altfor preget av forskere med kirketilhørighet og et kristent livssyn, mens andre sosiologer knapt har kirke- og kristendomserfaring. Repstad viste i sin forelesning til en studie fra 2009. Der kom det frem at 80 prosent av befolkningen var medlemmer av Den norske kirke, mens bare 47 prosent av medlemmene i Den norske sosiologiforeningen var medlemmer.

”Sosiologer lever og arbeider i ganske sekulære omgivelser, og kan komme til å generalisere ukritisk fra sin virkelighet.”, konkluderte Repstad på seminaret.

Han anbefalte økt refleksjon rundt dette i fremtidige forskningsartikler, og fremhevet at det er viktig å vise leserne hvordan egen bakgrunn og forståelseshorisont kan ha påvirket forskerens tolkninger. Det vil gjøre forskningen enda mer gjennomsiktig, og gjennomsiktighet er en god gammel dyd i forskningen.  

Fra dogmer til opplevelser

Forskningsprosjektene «Gud på Sørlandet» og RESEP (”religionens estetisering”), med over 20 forskere på hvert av prosjektene, dreide seg om religiøs endring og viste blant annet at læresetninger betyr mindre for dagens kristne enn før. Nå legges det mer vekt på opplevelser.

– I arbeidet med endringer i Sørlandets religiøse liv fant vi at læresetninger er mindre vektlagt i dagens kristendom, mens følelser og det vi kan kalle estetikk i vid forstand, er blitt viktigere. Folk er blitt mindre opptatt av rett lære og mer av de gode opplevelser, sier Repstad.

Kristus-troen er derimot viktig fremdeles, men helvete og fortapelse har tapt seg, også på Sørlandet.

– Helvete og fortapelse er forsvunnet fra forkynnelsen, sier Repstad.

Han viser blant annet til studier Paul Leer-Salvesen, Ingunn Breistein og Øyvind Skjegstad bidro med i de nevnte prosjektene. De viser at prestene i Den norske kirke hadde varierte syn på livet etter døden, mens pastorene i frimenighetene holdt fram at det er to utganger på livet: himmel eller helvete.

– Men de pastorene som sa de trodde på et himmelrike og et helvete etter døden, la ikke noen vekt på dette i sin forkynnelse. Og både prester og pastorer understreket at alt dette er billedtale, og ikke handler om fysisk pine. Slik sett har Schjelderups syn om et praktisk kristent liv vunnet frem både blant prester og pastorer i dagens Norge, sier Repstad.

En kollega i ånden

Berge Furre var SV-politiker, forsker, professor i historie og kirkehistorie og prest. Furre var dessuten kjent for å være en fremragende taler, skribent og retoriker. Den mannen har Pål Repstad lyst å skrive en biografi om. Og de to har da også flere felles referansepunkter, for eksempel Vårherre, partiet og denne skrivingen.

Kilder:

Inger Furseth og Paul Leer-Salvesen (red): Religion in Late Modernity. Essays in honor of Pål Repstad, 2007.

Pål Repstad: Mannen som ville åpne kirken. Kristian Schjelderups liv, 1989.

Pål Repstad: ”Hvordan anslå kristendommens virkninger”, i Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal (red.), Mellom gammelt og nytt, kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet, 2016.

Pål Repstad: ”Sociology of Religion in Contexts”, foredrag på Repstad-seminaret, mai 2017.