Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Fikk 11 mill. til forskning på økt samfunnssikkerhet

CIEM-senteret ved UiA fikk nylig 11 millioner kroner av Norges forskningsråd til et internasjonalt forskningsprosjekt om informasjonsdeling i beredskap og krisehåndtering.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bjørn Erik Munkvold på kontoret, foto
SAMORDNER KRISEINFORMASJON: CIEM-senterets direktør, professor Bjørn Erik Munkvold, ser frem til oppstart av det nye forskningsprosjektet som støttes av forskningsrådet med 11 millioner kroner.

Tildelingen til forskningsprosjektet Sharing incident and threat information for common situational understanding (INSITU) kommer fra Forskningsrådets programsatsing SAMRISK, som skal bidra til ny kunnskap og forståelse for håndtering av samfunnssikkerhet.

– Det er veldig moro at vi kom gjennom nåløyet. Det viser at forskningen i vårt senter vurderes som relevant og viktig, sier professor Bjørn Erik Munkvold, direktør for CIEM – Senter for integrert krisehåndtering ved UiA – og leder av forskningsprosjektet.

CIEM har også tidligere erfaring fra større internasjonale prosjekter, som for eksempel EU-prosjektet Smart Mature Resilience: Vi er smartere, sikrere og sterkere

Fokus på felles situasjonsforståelse

Folk fra sivilforsvaret på parkeringsplass, foto

SAMARBEID: Forskningsprosjektet skal bidra til bedre informasjonsdeling og samhandling mellom ulike aktører som arbeider med beredskap og krisehåndtering. Bildet er fra Tverretatlig fagdag på Stoa i Arendal i 2017. (Foto: Bjørn Erik Munkvold)

Til tross for økende tilgang på digitale informasjonstjenester som kan være relevant for beredskap og krisehåndtering er det fortsatt manglende oversikt over hvordan denne informasjonen effektivt kan innhentes og kombineres, og hvilke behov som eksisterer for informasjonsdeling mellom de ulike aktørene som samhandler i en krisesituasjon.

De forskjellige etatene bruker også ulike begreper, som gir utfordringer for effektiv krisekommunikasjon og koordinering av ressurser. Videre er det i dag manglende standardisering av digitale karttjenester som kan støtte tverretatlig samarbeid i beredskap og krisehåndtering.

– Med dette som utgangspunkt vil INSITU-prosjektet bidra til bedre samordning og deling av informasjon om trusler og hendelser, harmonisering av begrepsapparat, og integrasjon av kartressurser som grunnlag for felles situasjonsforståelse mellom beredskapsaktørene. Løsningene som skal utvikles i prosjektet vil også kunne anvendes ved evaluering og læring fra hendelser og øvelser, sier Bjørn Erik Munkvold.

Konsortium med ekspertise fra forskning og praksis

Bak prosjektsøknaden fra CIEM står et konsortium med samarbeidspartnere fra akademia og praksis som dekker de ulike fokusområdene i prosjektet:

  • Institutt for Geografi, NTNU
  • Fylkesmannen i Agder
  • Tingtun AS
  • OneVoice
  • Center for Advanced Research in Emergency Response (CARER), Linköpings Universitet, Sverige
  • Interoperability in Extreme Events Research Group (IEERG), University of Sydney, Australia

– Bidrag fra de internasjonale partnerne vil også gi mulighet for sammenligning og erfaringsoverføring med praksis fra andre land, understreker Munkvold.

Bred involvering av den norske «beredskapsfamilien»

For å sikre relevans av forskningen har prosjektet også etablert en omfattende referansegruppe bestående av aktører med ansvar for ulike områder innen samfunnssikkerhet og beredskap, både nasjonalt og regionalt:

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Politidirektoratet
  • Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
  • Direktoratet for atomsikkerhet og strålevern
  • Norges vassdrags- og energidirektorat
  • Kartverket
  • Statens vegvesen
  • Barentswatch
  • Forsvarets høgskole
  • Norges brannskole
  • Norsk brannvernforening
  • Nasjonalt redningsfaglig råd
  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum
  • Sørlandet sykehus
  • Agder Energi
  • Østre Agder brannvesen
  • Fylkesmannen i Trøndelag
  • Kristiansand kommune
  • Språkrådet

– Prosjektet gjennomføres i perioden mai 2019 – september 2022, og vil vektlegge involvering av «beredskapsfamilien» gjennom workshops med referansegruppen, samt validering av prosjektets resultater i øvelser og diskusjon med beredskapsaktører, sier Bjørn Erik Munkvold.