Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Du må kalle en spade for en spade

Torild Marie Olsen anbefaler de voksne i barnehagen å si løvetann om løvetannen. Språklige forenklinger utvider ikke barnas ordforråd, mener språkforskeren som nylig disputerte for doktorgraden.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torild Marie Olsen oppfordrer de voksne til å fortelle barna hva tingene faktisk heter, for å utvide barnas ordforråd.

Torild Marie Olsen oppfordrer de voksne til å fortelle barna hva tingene faktisk heter, for å utvide barnas ordforråd.

– Ordforrådet kan bare utvides hvis barnet knytter et ord til et fenomen, og da kan ikke alt være blomster og lastebil. Det er forskjell på løvetann og hvitveis, og på lastebil og trailer, sier Torild Marie Olsen.

Hun disputerte 9. februar ved Universitetet i Agder (UiA) med avhandlingen Språkstimulering gjennom samtale, en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtaler mellom ansatte og flerspråklige barn.

Flerspråklige barn

Olsen har forsket på samtalene mellom ansatte og flerspråklige barn i tre barnehager.

De flerspråklige barna er født i Norge, men snakker hovedsakelig et annet språk enn norsk hjemme.

Hun har valgt å se bort fra de språklige aktivitetene som er styrt av de voksne i barnehagen. Isteden har hun konsentrert seg om å studere det som foregår når barna selv velger aktiviteter.

– Store deler av dagen i barnehagen består av frilek. Særlig utendørs og ved aktiviteter rundt bordet oppstår samtaler spontant, og der foregår mye av språkstimuleringen mellom de flerspråklige barna og de voksne i barnehagen, sier Olsen.

Torild Marie Olsen disputerte 9. februar med avhandlingen Språkstimulering gjennom samtale, en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtaler mellom ansatte og flerspråklige barn.

Torild Marie Olsen disputerte 9. februar med avhandlingen Språkstimulering gjennom samtale, en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtaler mellom ansatte og flerspråklige barn.

Språkstimulering

Olsen har fulgt flerspråklige barn i tre forskjellige barnehager. Hun har observert til sammen fem barn, gjort feltnotater, intervjuet fem av de ansatte fordelt på de tre barnehagene og analysert språklig samhandling, ordforråd og samtaletyper mellom barna og de voksne.

Forskeren har vært på jakt etter kunnskap om det som kjennetegner det uformelle språkarbeidet og de vurderinger og prioriteringer personalet gjør i dette arbeidet.  

– Jeg har ønsket å synliggjøre at samhandlingen mellom ansatte og barn i frilek er en viktig del av språkarbeidet i barnehagen. Samtaler mellom barn og ansatte bidrar på ulikt vis til å utvikle barnas ordforråd og deres evne til å fortelle, beskrive og forklare, sier hun.

Lite ordforråd

Et av hennes overraskende funn er at barna får for liten hjelp av de voksne til å utvide ordforrådet sitt. Hun mener de voksne i barnehagen aktiverer et lite ordforråd i samtaler med barna og kaller det en språklig forenkling fra de voksnes side. Av hensyn til barnet velger de voksne vanlige ord som ofte brukes. ­

 – Tanken er at det er lettere å snakke om for eksempel papir enn tørkepapir. Konsekvensen av denne forenklingen er at de flerspråklige barna eksponeres for et lite ordforråd, sier Olsen.

Hun oppfordrer ansatte i barnehager og andre voksne å fortelle barna hva tingene faktisk heter.

– Løvetann og semitrailer er lett å lære når barna er interessert i blomster og store kjøretøy.

Barna må på et eller annet tidspunkt se koplingen mellom ord og fenomener for å tilegne seg nye ord, sier forskeren.

Forenklet språkføring

Avhandlingen viser at de voksne i barnehagen forenkler språket på flere måter. Ofte blir substantiv som viser til ting, verb som viser handling og adjektiver som viser egenskaper ved tingene forenklet til den, det, her og der.  

Korte samtaler, lite ordforråd, erstatterord som den og det istedenfor å si hva tingen heter er typiske eksempler på forenklinger av samtalesituasjonen, sier Olsen.

En penn som lekker blekk, blir for eksempel forklart med dette forenklende utsagnet: «Den virker ikke.»

Barnas perspektiv

– Det er behov for økt bevissthet om hva ansatte snakker om og hvilke ord de bruker. Uformelle samtaler har et begrenset språklæringspotensial, sier forskeren.

Hun understreker at barna må delta i språklige samhandlinger hvor et variert ordforråd aktiveres og knyttes til barnas livsverden.

– Det er ikke nok å bare samtale. Barna skal utviklet språket for å kommunisere med andre, tenke og uttrykke egne tanker og følelser. Et godt utgangspunkt for å lære språk er at barna deltar i samtaler om det de selv er interessert i, sier Olsen.

Mens de voksne i barnehagen peker på måltid og påkledning som gode språklæringssituasjoner, finner forskeren at samtalen flyter friere for barnet når samtalen foregår utendørs og i frilek. Hun tror ikke at de voksne alltid er oppmerksom på hva som er en god samtalesituasjon for barnet.

– Barnet må være interessert, komfortabel og trygg i situasjonen. Det er grunnleggende for å aktivere barets språk. En god språklæringssituasjon er bare god når den er god for barna, sier Olsen.

Hun håper avhandlingen kan bidra til kompetanseutvikling for barnehageansatte og økt. oppmerksomhet rundt språkarbeidet.

– Det trengs en økt bevissthet om hva man snakker om når man samtaler med barn, sier Olsen.

Les mer om disputasen: