Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Bibel 2011 tydeliggjør kirkens lære

Når Bibelselskapet sikrer tekstene om Jesus, begrenser de Guds ord.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto av bibel

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land 4. mai. 

I sitt tilsvar på mitt innlegg i Vårt Land 6. april presiserer Bibelselskapet 15. april at revisjonen av Bibel 2011 ikke skal overstyres av kirkelig dogmatikk og tradisjon. Bibelen skal oversettes på en vitenskapelig forsvarlig måte, poengteres det. Det er et positivt signal fra Bibelselskapet, og det forplikter arbeidet videre. Det vil føre til at revisjonen av Bibel 2011 vil være mer i tråd med målsettingen om å oversette nær kildeteksten. Dette vil føre til at leseren vil få større myndighet over tolkningen av bibelteksten, og dermed også over teologien. 

Tydelig teologisk tendens

Som jeg har påpekt i min egen forskning, er en del av tekstene om Jesus i Bibel 2011 preget av kirkelig tradisjon og dogmatikk. Samtidig er det også en del andre tekster som har en tydelig teologisk tendens, der oversettelsesvalgene forsterker og underbygger kirkens lære om Jesus og Den hellige ånd. I min egen forskning har jeg identifisert over førti vers som gjenspeiler en slik tendens.

Konsekvensen av denne tilpasningen er at Bibel 2011 gir inntrykk av at kirkens lære på disse punktene kan belegges helt bokstavelig i Bibelen. Men kirkens lære er ikke en avstøpning av Bibelen, den er basert på fortolkninger av bibelske tekster. 

Debattene som satte i gang dogmedannelsen i det fjerde århundret er i seg selv vitnesbyrd om tekstenes åpenhet for ulike fortolkninger. De ulike partene brukte mange av de samme tekstene for å argumentere for hvert sitt syn på Kristus. Det avgjørende for alle parter lå i fortolkningen. Når flere av tekstene i Bibel 2011 tydeliggjøres ut fra stridsspørsmålene i de klassiske debattene, stenger man også for andre fortolkninger.

Ikke bare Skriften alene

Man kan ikke hevde, som enkelte av Bibelselskapets aktører har gjort (Vårt Land 13.12.17; 23.1.19), at den teologiske tydeliggjøringen jeg har påpekt utelukkende er gjort ut fra Bibelen selv. Flere av oversettelsesvalgene reflekterer nemlig tydelig den læren som ble utviklet i løpet av stridighetene fra det fjerde og femte århundret. Med andre ord: Bibeloversettelsen svarer direkte på spørsmålene som splittet de kristne i det fjerde århundret og på spørsmål fra senere tider. Når man leser de oversatte tekstene om Jesus i Bibel 2011, er det helt umulig å forstå at det overhodet kunne bli strid om dem.

Det er uhistorisk å forutsette at de bibelske forfatterne mente nøyaktig det samme som teologer og lærde mente var rett lære flere hundre år senere. I løpet av de hundreårene var de nytestamentlige tekstene lest, analysert, diskutert og presisert av tenkere med den avanserte, filosofiske skoleringen Romerriket hadde å by på. Læren ble da uttrykt i et gresk-filosofisk språk som er fremmed for den jødiske virkelighetsforståelsen bibeltekstene representerer. Enhver tid er tvunget til å tolke Bibelen ut fra de spørsmålene som reises i samtiden. Slik er det i dag, og slik var det den gang læren ble formet. Ettertiden stiller ofte andre spørsmål som Bibelen ikke svarer helt entydig på. Om bibeloversettelsen skal besvare disse spørsmålene, flyttes Bibelen ut av sin historiske kontekst og dras nærmere vår tid.

Fortolkning

Hvis læren ikke helt entydig kan forankres ut fra Bibelen selv, hvilket fundament har læren da? Dette er først og fremst et problem dersom man utelukkende vil definere læren ut fra Skriften alene. Utfordringen blir her prekær for protestantiske kirkesamfunn, der fortolkningstradisjonen ikke har like sterk autoritet som i katolsk og ortodoks kristendom. For de sistnevnte trosretningene ligger ikke kraften i Skriften alene, men i fortolkningen og i kirkens fortolkningsmyndighet. Derfor kan også læren defineres ut fra tradisjonen, som kan fungere som en legitim rettesnor for kirkens tro. Tradisjonens manglende autoritet i protestantismen kan gjøre at det står mer på spill for protestanter når Bibelen skal oversettes, og at det da blir enda mer avgjørende å gjenfinne kirkens tro i Bibelen selv. Paradoksalt nok kan denne iveren føre til at kirkelig tradisjon leses tilbake i Skriften, og at tekster tydeliggjøres ut fra kirkens lære. Her har Bibelselskapet en jobb å gjøre når Bibel 2011 skal revideres.