Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Bedrer inneklimaet i Europa

Forskere ved UiA skal de neste fire årene forske på hvordan bruken av tre påvirker inneklima og helse på arbeidsplasser, i offentlige bygg og i private hjem. Funnene kan føre til endringer i byggeforskriftene i Norge og Europa.

Bildet viser et møterom i tre, med mennesker som sitter rundt et bord.
UiA skal undersøke hvordan tre påvirker inneklima og helse på arbeidsplassen. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Dette er klart etter at Europa-kommisjonen nylig bevilget drøyt 80 millioner kroner til det felleseuropeiske forskningsprosjektet Kunnskap for å for bedre innendørs luftkvalitet og helse (Knowledge for improving indoor AIR quality and HEALTH - K-HEALTHinAIR). Pengene er tildelt gjennom Horisont Europa, EUs rammeprogram for finansiering av vitenskapelig forskning.

6 millioner til UiA

 Universitetet i Agders del i prosjektet utgjør nær 6 millioner kroner, og det er forskerne ved forskningsgruppen Bioenergi og termisk energi ved Fakultet for teknologi og realfag i Grimstad som står for det norske bidraget, der arbeidet ledes av professor Henrik Kofoed Nielsen

Bilde av professor Henrik Kofoed Nilsen

Professor Henrik Kofoed Nilsen.

- Vi vet at inneklima har stor betydning for trivsel, helse og produktivitet - ikke minst her i Norge hvor de fleste av oss er innendørs opp mot 90 prosent av døgnet på grunn av klimatiske forhold. Nøyaktig hva det er som påvirker helsen vår, og nøyaktig hvordan den påvirkes, vet vi imidlertid ikke nok om. Det er dette vi vil vite mer om nå, sier Kofoed Nielsen.

Fokus på kjemisk og biologisk forurensing

Hovedmålet i forskningen er å samle måledata for å vurdere hvordan innendørs luftkvalitet påvirker folks helse. Dette gjøres ved å overvåke luftkvaliteten og måle mengden av kjemisk og biologisk forurensing i vanlige innendørs-lokaler som kontorer, kantiner og hotellrom i en rekke EU-land. Det skal også gjennomføres pilotforsøk med nyutviklede romsensorer og bærbare sensorer på mennesker.

Dataene som samles inn vil så bli brukt for å identifisere eventuelle forurensningskilder, hvordan disse påvirker innemiljøet, og hvordan de påvirker helsen til menneskene som bruker lokalene.

Norsk fokus på treverk og forurensing

UiAs del i prosjektet er å se på tre som materiale i innendørs overflater og byggverk. Treverk avgir både biologiske og kjemiske stoffer til sine omgivelser, og utveksler fukt og varme.

- Mer spesifikt skal vi se på om treoverflater er godt for helbred og velvære. Vi tror jo det, og vi vet jo at treverk generelt sett er godt i så måte, ikke minst når det gjelder følelse, lukt og også bygningsfysikk.  Men vi vet ikke nok – enda, sier Kofoed Nielsen.

Forskningen på UiA innebærer blant annet pilotforsøk i kantiner og studenthjem på Sørlandet.  Universitetet etablerer også et eget simuleringslaboratorium for prosjektet, for å studere blant annet kjemiske avgasser og biologiske spor-utslipp fra ulike treoverflater. Det skal også gjennomføres pilotforsøk med nyutviklede romsensorer og bærbare sensorer på mennesker.

Grunnlag for nye forskrifter

Funnene fra forskningen vil bli publisert på en åpen plattform som vil gi arkitekter, bygningsingeniører, offentlige myndigheter og helsepersonell lett tilgang til kunnskapen som prosjektet frembringer. De vil også kunne danne grunnlag for nye lover, forskrifter og både nasjonale og overnasjonale standarder for innemiljøet i for eksempel offentlige bygg, og på eksisterende arbeidsplasser.

I tillegg er det et uttalt mål at deltakerne i prosjektet skal utvikle nytt utstyr og verktøy for å identifisere og måle innendørs luftkvalitet som kan identifisere ulike helserisikoer i et lokale, samt foreslå passende løsninger for å redusere dem.

Internasjonale deltakere

Deltakerne i forskningsprosjektet kommer fra åtte land i Europa. De er:

Ved UiA deltar i tillegg til Henrik Kofoed Nielsen også førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus, universitetslektor Preben Aanensen og stipendiat Javad Darvishi, alle fra Institutt for ingeniørvitenskap. Det skal også tilsettes to ph.d.-stipendiater i tilknytning til forskningsprosjektet.

 

Hva er luftkvalitet?

  • God eller dårlig luftkvalitet måles opp mot luftforurensning, altså gasser og partikler som har negativ effekt på helse og miljø.
  • I arbeid med å bedre luftkvalitet skiller en gjerne mellom utendørs og innendørs luftkvalitet. Utslipp fra industri og fyring var i mange generasjoner de dominerende utendørskildene. Biltrafikk og annen transport har også betydning for forurensning av utemiljøet.
  • Innendørs kilder har ofte en annen sammensetning av gasser som påvirker helse og miljø totalt sett.  Trevirke kan for eksempel avgi organiske syrer som eddiksyre og maursyre. PVC i det elektriske anlegget kan avgi saltsyre. Kopieringsmaskiner og printere kan gi ozon (O3). Og mennesker puster ut både karbondioksid (CO2) og ammoniakk (NH3) – alt kjemisk og biologisk materiale som påvirker helse og miljø.

Kilde: NILU