Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Bedre omsorg for pårørende kan lønne seg for samfunnet

God oppfølging av pasienter og pårørende kan hindre vonde reaksjoner etter intensivopphold på sykehus.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gro Frivold
Gro Frivold disputerte nylig med avhandlingen Being A Relative of an Intensive Care Patient, Family members´ experiences during and after a stay in an Intensive Care Unit.

Det kommer fram i doktoravhandlingen til intensivsykepleier Gro Frivold. Hun disputerte nylig med en avhandling om erfaringen pårørende av intensivpasienter har med intensivavdelingen og hvordan de opplever tiden etter at pasienten er uskrevet.

– Avhandlingen viser at de pårørende er svært fornøyd med behandlingen av pasienten, men ivaretakelsen av de pårørende kan bli bedre. Pårørende har en viktig rolle i pasientens helbredelsesprosess, det er viktig for pasienten å ha sine nærmeste rundt seg, sier Frivold, som selv har 20 års erfaring som intensivsykepleier.

Pasienter på intensivavdelingen er akutt og kritisk syke. De trenger livreddende behandling, og ofte er pasientene tungt medisinert og ute av stand til å vurdere sin egen situasjon.

– Pårørende har i dag flere rettigheter til å være med og ta beslutninger på vegne av pasienten enn tidligere. Selvbestemmelse står fortsatt sterkt Norge, men når en pasient er akutt syk, må de pårørende trå til og delta i beslutningsprosesser om liv og død, for eksempel om pasienten skal ligge i respirator, sier Frivold.

Pårørendes behov

Internasjonal forskning viser at pasient og pårørende kan slite med angst og depresjon i flere år etter et intensivopphold på sykehus, men dette er lite kartlagt i Norge.

Frivold har undersøkt pårørendes erfaringer med sin egen rolle etter at pasienten er utskrevet.

– Bedre kommunikasjon og omsorg for pårørende kan forebygge angst og depresjon hos pårørende etter intensivoppholdet. Det er med andre ord rimeligere for samfunnet i det lange løp å sørge for gode venterom og bedre rutiner for informasjon og emosjonell støtte til pårørende av pasienter på intensivavdelinger, sier Frivold.

Hun har spurt 123 pårørende på 9 intensivavdelinger i Helse Sør-Øst om hvilke erfaringer de har med å være pårørende til intensivpasienter.

– De fleste pårørende er svært fornøyd med behandlingen pasienten får, og gir høye skår til leger og sykepleieres kompetanse. Det viktigste for de pårørende er da også at pasienten blir godt behandlet, sier Frivold.

Kartleggingen viser også at de pårørende er tilfreds med den respekten, omsorgen og omtanken leger og sykepleiere viser overfor pasientene. Noen svarer også at familie og pårørende får god omsorg, men her kommer sykehuspersonellet dårligere ut.

– De pårørende var ikke fornøyd med kommunikasjon mellom leger og pårørende, sier Frivold.

Hun viser til at pårørende har et enormt behov for å vite hva som skjer for kunne oppleve at intensivoppholdet er meningsfullt.

– Leger gir informasjon, men snakker ofte vanskelig. Pårørende etterlyser særlig mer tilbakemelding om pasienten og enklere språkføring i tilbakemeldingene, sier Frivold

Pårørende trenger støtte

Frivolds hypotese om at det er vanskelig å ta vare på de pårørende, bekreftes langt på vei av hennes kartlegging. Grovt oppsummert er leger og sykepleiere flinke med pasientene, men ikke like flinke til å fortelle om det til pårørende.

– Pårørende etterlyste særlig bedre kommunikasjon og emosjonell støtte fra leger og sykepleiere, sier Frivold.

30 av de 123 personene fra kartleggingsarbeidet var villige til å være med på kvalitative dybdeintervjuer. Frivold valgte 13 av dem for å bore dypere i spørsmål omkring de pårørendes behov for oppfølging under og etter at deres nærmeste har vært innlagt til intensivbehandling.

Hun stilte åpne spørsmål i to kvalitative undersøkelser som fulgte opp kartleggingsdelen av avhandlingen.

– De pårørendes erfaringskunnskap er også viktig og relevant for å forstå hvordan intensivavdelingen kan forbedres, og min avhandling skal være et bidrag til at intensivsykepleiere kan endre sin daglige praksis til det bedre for de pårørende, sier Frivold.

Førsteprioriteten for leger og sykepleiere på intensivavdelingene er at pasientene har det godt, og det sammenfaller med de pårørendes interesser. Men for de pårørende er det ikke nok å bare se et nettverk at leger og sykepleiere som jobbet for pasienten, de må også få informasjon og bekreftelse på at pasienten er i gode hender.

Klarer seg uten offentlig hjelp

Forskeren var overrasket over at de fleste pårørende og pasienter klarer seg ved egen hjelp og familie etter opphold på en intensivavdeling.

– De kontakter verken sykehus eller psykolog, men ordner opp selv. Samtidig svarte 17 prosent at de hadde behov for oppfølging i etterkant. Det er nok mange som ikke er klar over sine pasient- og pårørenderettigheter, sier Frivold.

Både pasienter og pårørende har krav på oppfølging etter sykehusopphold.

– Det er rutiner for å følge opp etterlatte, og det er også de som får oppfølging, sier Frivold.

Hun understreker at det er viktig å følge opp etterlatte, men at det kan være andre som også har behov for oppfølging.

– Sykehusene bør lage et fleksibelt system som fanger opp alle som har behov for oppfølging istedenfor å følge opp en bestemt gruppe. Ikke minst bør kommuner og sykehus samarbeide bedre for at pasienter og pårørende skal få den hjelpen de har krav på. Det er i dag gode oppfølgingsrutiner for pårørende av alzheimer- og kreftpasienter. Slike rutiner bør også etableres for pasienter og pårørende av intensivpasienter, sier Frivold.