Bærekraftig trening er det nye innen sunn livsstil

Stipendiaten Helga Birgit Bjørnarå ved Universitetet i Agder (UiA) lanserer begrepet bærekraftig fysisk aktivitet i doktoravhandlingen sin om helse og aktivitet. Og hun er mer opptatt av bærekraftig klimautvikling enn kaloriinnholdet i ulike matvarer.

– Jeg er ikke opptatt av kalorier og fettinnhold i det hele tatt. For å oppnå en bærekraftig og sunn livsstil er det ikke nok å bytte en usunn matvare med en sunn. Helse og gode matvaner må ses i et helhetlig perspektiv, sier Bjørnarå.

Bjørnarås helhetlige perspektiv inneholder fire livsområder:

1. kostholdsvaner
2. fysisk aktivitet
3. helse
4. miljø

– Samspillet mellom disse fire taler for at de må ses i sammenheng. Vi må legge til rette for sunne og helsefremmende kostholds- og aktivitetsvaner som samtidig innebærer lavest mulig miljøbelastning, sier Bjørnarå.

Helhetlig måleverktøy

Doktorarbeidet hennes er en metodisk studie hvor hun har utviklet et måleverktøy som oppfanger hvordan kosthold, fysisk aktivitet, helse og miljø samlet sett bidrar positivt til god helse og bærekraftig klimautvikling. For å oppnå god skår under målingen, er det grovt sagt disse kriteriene som må oppfylles:

• Maten bør være kortreist og miljøvennlig produsert.
• Aktiviteten bør være transportetapper til og fra jobben, eller foregå i nabolaget ditt.
• Helsegevinsten bør komme fra sunne aktiviteter og sunn og kortreist mat.
• Miljøet vinner på kortreist mat, bærekraftig fysisk aktivitet og skånsom matproduksjon.

– Måleverktøyet er basert på en skår for  de fire områdene, og kan brukes av andre forskere. Istedenfor å måle enkeltvarer, måler vi med en ny metode som ser kostholdvaner i sammenheng, sier Bjørnarå.

Bærekraftig fysisk aktivitet

Det er antakelig første gang begrepet bærekraftig fysisk aktivitet dukker opp i en norsk vitenskapelig studie. Og det er første gang det er utviklet en målemetode for sunn livsstil som inkluderer de fire livsområdene.

Forskeren definerer det slik: Bærekraftig fysisk aktivitet er aktivitet som utføres med tilstrekkelig varighet, intensitet og frekvens til å virke helsefremmende, uten overflødig bruk av energi til mat, transport, treningsfasiliteter eller utstyr. Bærekraftig fysisk aktivitet gir lav miljøbelastning, og er kulturelt og økonomisk akseptabel og tilgjengelig.

Sykdom og tidlig dødsfall

På verdensbasis fører inaktivitet til 6 til 10 prosent av de mest utbredte kroniske sykdommene og 9 prosent av tidlige dødsfall. Videre er cirka 23 prosent av CO2-utslippene relatert til transport.

– Kanskje burde bærekraftig aktivitet inkluderes i nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, på samme måte som Sverige, Tyskland, Brasil og Quatar har inkludert bærekraft i sine kostråd? Hovedbudskapet er fortsatt at mange trenger å være mer fysisk aktivitet, men sett i et globalt klimaperspektiv er det ikke likegyldig hva slags aktivitet det er snakk om, sier Bjørnarå.

– I et klimaperspektiv er det bedre å benytte seg av lokalt produserte matvarer, sier Helga Birgit Bjørnarå.

Eksempelvis slår det positivt ut på klimaregnskapet om du går og sykler til jobben istedenfor å ta bil og buss. Og det er bedre å leke med ungene bak huset enn å investere i mange par ski og ta bilen for å finne en fin skiløype.  

Sunt regionalt kosthold

Flere forskere har de siste årene blitt mer opptatt av regionalt definerte kosthold. Bjørnarå viser blant annet til forskerne Tilman og Clark i 2014 som har presentert nye kunnskaper om sammenhengene mellom helse og miljø. Det er 7 milliarder mennesker i verden i dag og det ventes å være 10 milliarder i 2050. Forskerne antar at det vil kreve en dobling av matproduksjonen i verden, og dermed øker også presset på naturressursene.

– Vi vet at rundt en tredjedel av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon og transport av mat. Da er det ikke nok å studere enkeltmatvarer for å finne ut hva som er sunt og bærekraftig for folk og miljø, sier Bjørnarå.

Norsk middelhavsdiett

Flere studier har dokumenter at middelhavsdietten er et kosthold med beskyttende effekt mot kroniske sykdommer og død. Problemet er at det er vanskelig å overføre en gresk matvanetradisjon til andre land, som blant annet ikke har den samme tilgangen til råvarer.

– I et klimaperspektiv er det dessuten bedre å benytte seg av lokalt produserte matvarer, sier Bjørnarå.

New Nordic Diet er et nordisk alternativ til middelhavsdietten og ble utviklet ved UiA i 2009. 

– Maten er like sunn som middelhavsdietten, men like viktig er det at bruken av kortreist mat – norske lokale råvarer og et kosthold basert på nordiske mattradisjoner – slår heldig ut for det totale klimaregnskapet, sier Bjørnarå, og minner om at forskere nå kan brukes hennes måleverktøy på New Nordic Diet.

Les mer om disputasen og hele doktoravhandlingen Healty and Sustainable Diet And Physical Activity – Methodological consideratios and developmente of a combined summary score.