Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Årsfest og prisutdelinger i Agder vitenskapsakademi

Agder vitenskapsakademi (AVA) ga professor Michael Rauhut fra Fakultet for kunstfag forskningsprisen, postdoc Yusuf Feyisara Zakariya fra Fakultet for teknologi og realfag fikk AVAs pris for yngre forskere og lege Edvard Liljedahl Sandberg ved Sørlandet sykehus i Arendal fikk formidlingsprisen under AVAs festmøte fredag.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Festmøtet

Festmøtet med prisutdelinger i Agder vitenskapsakademi (AVA) ble tradisjonen tro holdt i Klubbens lokaler i Kristiansand. (Foto: Olav Breen)

Preses i Agder Vitenskapsakademi, professor May-Brith Ohman Nielsen, delte ut de tre prisene under festmøtet. Det er:

  • Sørlandets Kompetansefonds forskningspris deles ut innenfor fagfeltet humaniora/samfunnsfag i oddetallsår, og innenfor realfag/medisin i partallsår. Prisen går til en forsker tilknyttet Agder, og er på NOK 30,000 og et diplom eller bilde.
  • Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling deles ut innenfor realfag/medisin i oddetallsår, og innenfor humaniora/samfunnsfag i partallsår, til en forsker tilknyttet Agder. Prisen er på NOK 20,000 og et diplom eller et bilde.
  • Agder Vitenskapsakademis forskningspris til yngre forskere deles ut for forskningsbidrag innen matematisk-naturvitenskapelige fag, medisin, og teknologiske fag (oddetallsår) eller samfunnsfag/humaniora (partallsår). Bare personer yngre enn 35 år og tilknyttet Agder kan nomineres til denne prisen. Prisen er på NOK 10,000 og et diplom eller et bilde.

Sørlandets Kompetansefonds forskningspris 2021 tildeles professor Michael Rauhut

Professor Michalel Rahout fra UiAs Institutt for rytmisk musikk er tildelt Sørlandets Kompetansefonds forskningspris 2021 for å ha levert forskning på høyt internasjonalt nivå i mer enn 30 år,  forskning som ikke minst bygger bro over gapet mellom klassisk musikk, pop og blues. (Foto: Olav Breen)

Professor Michalel Rahout fra UiAs Institutt for rytmisk musikk er tildelt Sørlandets Kompetansefonds forskningspris 2021 for å ha levert forskning på høyt internasjonalt nivå i mer enn 30 år,  forskning som ikke minst bygger bro over gapet mellom klassisk musikk, pop og blues. (Foto: Olav Breen)

 

Begrunnelse:

Michael Rauhut (født 1963) er professor i populærmusikk ved Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Han er en internasjonalt anerkjent forsker med et stort aktivt nettverk. Forskningen hans har en tverrfaglig tilnærming innenfor musikk og kulturelle studier, historiografi, statsvitenskap og sosiologi. Han kombinerer analytiske internasjonalt anerkjente forskere som banebrytende. Han har siden 1989 undersøkt ulike typer arkivmateriale for å frembringe en forståelse av musikkens påvirkning på samfunnet.

Rauhut har levert forskning på høyt internasjonalt nivå i mer enn 30 år. Han har produsert seks monografier (derav One Sound, Two Worlds, en revidert engelsk utgave i Oxford/New York, Berghahns Books) og fire antologier (som utgiver). Hans bok Rock in der DDR 1964 bis 1989 har fått en stor utbredelse, med 50 000 solgte kopier, og boka har vært brukt som pensum i mange tyske delstater. Ett av hans største verk er monografien One Sound, Two Worlds: The Blues in a Divided Germany, 1945-1990. Dette ble utgitt i 2016 og resulterte i tildeling av den prestisjefylte prisen Geisteswissenschaften International i 2017. Hans artikkelproduksjon rommer 70 vitenskapelige arbeider, både på tysk, engelsk, norsk og fransk, det meste i høyt profilerte forskningskanaler. Det er distribuert hele 110 000 kopier av de seks monografier og fire antologier som han enten er forfatter eller redaktør for. I tillegg har han levert mange populærvitenskapelige arbeider og blir jevnt og regelmessig invitert som innleder og foredragsholder på internasjonale konferanser og kultur-arrangementer. Dessuten har Rauhut vært – og er – manusforfatter for fem dokumentarfilmer på tysk TV.

Rauhut har holdt mer enn 100 vitenskapelige presentasjoner ved internasjonale konferanser i Norge, Tyskland, USA, Mexico, Brasil, Japan, Australia, Danmark, Finland, Frankrike, England, Ukraina, Georgia, Estland, Polen og Tsjekkia. Hans forskning er også blitt anerkjent av media og utdannings-institusjoner (for eksempel Auswäriges Amt og Bundestag i Tyskland). Han har gitt mange intervjuer i presse, radio og TV, og han er en etterspurt gjesteforeleser, foredragsholder og paneldebattant. Rauhut er dessuten en aktiv og fremtidsorientert forsker med flere større prosjekter under utvikling. Han har bakgrunn som organist, og har deltatt på mange kirkekonserter.

Rauhuts forsknings- og formidlingsinnsats har en brobyggende funksjon – ikke bare mellom det gamle Øst- og Vest-Tyskland. Rauhut viser musikkens kraft: det å forene og å samle på tvers av politiske regimer, kulturer og religioner. Men først og fremst bygger hans forskning bro over gapet mellom klassisk musikk, pop og blues.

 

Michael Rauhuts takketale

A Little Bit About Music Is Not Enough

Dear President, dear Provost, dear colleagues, ladies and gentlemen!

I feel very privileged to be awarded the prize and would like to express my heartfelt thanks to Sørlandets Kompetansefond, the jury and the Academy. This honor means a lot to me, it is a high point of my academic career.

When I reflect on significant moments in my life that still resonate to this day, 18 January 1988, inevitably comes to my mind. I was 24 years old, lived in the German Democratic Republic (GDR), the socialist part of Germany, and I was studying musicology at Humboldt University in Berlin.

That January evening, the Detroit rock singer Mitch Ryder and his American band were performing in East Berlin. This was a sensation, because Western rock stars rarely came to my small country. Mitch Ryder played at the Palace of the Republic, an imposing building where not only the parliament met, but large cultural events were also offered.

After the opener, the band launched into the song „Rock & Roll“, originally by The Velvet Underground, and it sounded like they were playing for their lives. Mitch Ryder sang about little Jenny, bored by the dreariness of petty bourgeois daily routines, of „all the computations“ and „amputations“. But suddenly, the music flipped a switch:

Then one day, she puts on the Detroit station

Couldn’t believe what she heard at all

Started shakin’ to that fine, fine music

Her life was saved by rock‘n’roll

I guess at that moment Mitch Ryder was speaking personally to every single music fan in the venue. Even though we didn’t understand the irony of the song and its nuances in part because Mitch Ryder was grunting and yelling and also because our English was pretty bad – the audience responded to the one line he kept repeating. It hit straight to the heart: a life saved by music. That was exactly our situation.

In the GDR, those who did not conform to the political regime often escaped into music. It was a refuge and an alternative space where we could interact; at rock, blues or jazz concerts, you could be whoever you wanted to be and express your individuality.

This phenomenon has not only shaped my biography, but also my academic profile. As a scholar, my research focuses on the impact of music on identity, how music can mirror and affect social life, and above all how it is connected to democracy and active citizenship. I have frequently explored these interrelationships with projects on the societal role of rock and pop in Germany, the ties between popular music and the Church, the politics of schlager, image constructions in the genre of blues music, the contribution of popular music to the fall of the Berlin Wall, the emergence of jazz in the media, or the transnational comparison of the history of rock in Poland and East Germany. The study of political coordinates and the everyday dimensions of the phenomena provides, so to speak, the matrix of my scholarship. The German composer Hanns Eisler is often quoted with the sentence: „Those who only understand a little bit about music don’t know anything about it!“ The fact that music allows us to recognize the major in the minor, the complex in the specific, I consider to be an enormous opportunity.

And now I’m here, in this dignified room, remembering East Berlin’s Palace of the Republic, Mitch Ryder, and that great feeling that has stayed with me to this day. I see a connection between that unforgettable concert and my path to the University of Agder. Being awarded the prize is yet another important milestone in my life. I am deeply grateful and touched to receive it in Norway, this beautiful country that has become my new home.

Agder Academy of Science and Letter’s prise for young researchers for 2021 is awarded to dr. Yusuf Feyisara Zakariya

Post-doctoral research fellow Yusuf Feyiasara Zakariya of the Department of Mathematical Sciences, UiA, is awarded Agder Academy of Science and Letter’s prise for young researchers for 2021. Zakariya’s PhD research focused on first semester engineering students’ learning of mathematics, and he is now continuing his work at both the MatRIC and MERGA centres. The international impact of his work is evident from the numerous journal publications (16) being produced concurrently with his PhD fellowship. (Photo: Olav Breen)

Post-doctoral research fellow Yusuf Feyiasara Zakariya of the Department of Mathematical Sciences, UiA, is awarded Agder Academy of Science and Letter’s prise for young researchers for 2021. Zakariya’s PhD research focused on first semester engineering students’ learning of mathematics, and he is now continuing his work at both the MatRIC and MERGA centres. The international impact of his work is evident from the numerous journal publications (16) being produced concurrently with his PhD fellowship.  (Photo: Olav Breen)

 

Committee’s statement:

Dr. Yusuf Feyisara Zakariya is currently post-doctoral research fellow in the Department of Mathematical Sciences at the University of Agder.

Zakariya, born 1986, earned his bachelor’s degree in mathematics education (BSc.Ed. mathematics) and graduated with first-class honors at Obafemi Awolowo University, Nigeria. He then completed a master’s degree in mathematics at King Fahd University of Petroleum and Minerals, in Saudi Arabia. Zakariya joined the Department of Mathematical Sciences at UiA to take up a PhD fellowship in Mathematics Education (matematikkdidaktikk). Remarkably, he submitted his dissertation 22 months later and successfully defended it in April 2021, just 28 months after beginning his fellowship.

Zakariya’s PhD research focused on first semester engineering students’ learning of mathematics and on three issues that prior research, internationally, had been suggested to predict students’ learning, i.e. i) their prior knowledge, ii) their self-efficacy and iii) their approaches to learning. The PhD work included the use of validated instruments, adoption of the test from the Mathematics Council of Norway (NMR) to assess intake students’ mathematical competence, the translation and validation of an English instrument to Norwegian and the construction of an instrument measuring students’ self-efficacy. A conclusion from his PhD committee leader reads this: “The fact that Zakariya has been able to publish five papers from his work here is really rather impressive.”

The cutting-edge feature of Zakariya’s work was his use of complex statistical measurement models. The surprising outcome from his research is that a “deep approach” to learning did not appear to have an effect on students’ performance.

The international impact of Zakariya’s work is evident from the numerous journal publications being produced concurrently with his PhD fellowship. From 2019 to 2021 Zakariya has 16 journal publications, 12 as first author + 2 conference proceedings. In Google Scholar Zakariya has 30 published works, and 38 “published items” in Research Gate, where his publications have been read nearly 47,000 times, which shows an impressive interest around his research for a young scholar just getting started.

We are impressed. Congratulations.

Sørlandets kompetansefonds pris for populærvitenskapelig forskningsformidling for 2021 tildeles Edvard Liljedahl Sandberg, Sørlandet sykehus

Lege og forsker Edvard Liljedal Sandberg, Sørlandet sykehus i Arendal, er tildelt Sørlandets kompetansefonds pris for populærvitenskapelig forskningsformidling for 2021, for formidling av ph.d.- forskningsprosjektet “Atrieflimmerstudien”, som har gjort medisinsk forskning bedre synlig og tilgjengelig for et stort publikum, og viser hvordan forskning som anvender nye teknologier kan bidra til at mennesker får bedre helsehjelp. (Foto: Olav Breen)

Lege og forsker Edvard Liljedal Sandberg, Sørlandet sykehus i Arendal, er tildelt Sørlandets kompetansefonds pris for populærvitenskapelig forskningsformidling for 2021, for formidling av ph.d.- forskningsprosjektet “Atrieflimmerstudien”, som har gjort medisinsk forskning bedre synlig og tilgjengelig for et stort publikum, og viser hvordan forskning som anvender nye teknologier kan bidra til at mennesker får bedre helsehjelp. (Foto: Olav Breen)

 

Begrunnelse:

Prisen tildeles lege og forsker Edvard Liljedahl Sandberg ved Sørlandet sykehus i Arendal for hans formidling av sitt PHD- forskningsprosjekt “Atrieflimmerstudien”.

Vi lever i en digital tid som har grunnleggende endret hvordan vi kommuniserer og hvordan vi forholder oss til informassjon. Digitaliseringen har også transformert måten forskning gjøres på innenfor naturvitenskapene, både gjennom teknologiske innovasjoner som endrer våre forskningsmetoder og gjennom innovasjoner i kommunikasjonen av forskningen til det det publikummet vi vi informere, engasjere og rekruttere.

Forskere som nå ønsker å rekruttere frivillige til vitenskapelige studier må båre utvikle og beherske digital kommunikasjon som både holder høy faglig og teknisk nivå og som er både interessant og forståelig, uansett hvor kompleks eller utfordrende forskningsemnet er. Uten høyt nivå på formidlingen, som hever prosjektet over all den digitale støyen, kan slike forskningsprosjekter svinne hen før de har kommet ordentlig i gang eller lide under presset av annen informasjon og prosjekter som kjemper om tiden til våre verdifulle frivillige forskningsdeltakere og studieobjekter.

Som et strålende eksempel på en forsker som ikke bare har behersket men lykkes svært godt med nettopp dette, har Agder Vitenskapsakademi valgt å gi Sørlandets Kompetansefonds pris for populærvitenskapelig formidling i 2021 til Edvard Liljedahl Sandberg. Han er en ung lege på Sørlandet Sykehus, Arendal, som arbeider med banebrytende innovasjon på forskningsformidlingsfeltet og i kommunikasjonen mellom forsker og dem han forsker på. I PHD- prosjektet sitt undersøker han nylig uutviklede digitale overvåkingsverktøy som brukes til å identifisere tidlige tegn på mulig «stille men dødelig» kardiovaskulær sykdom.

Målet til prosjektet “Atrieflimmerstudien” er å oppdage hjerteflimmer på et tidlig stadium, og for derigjennom å kunne forhindre slag, en mye mer alvorlig tilstand med potensielt omfattende virkninger for pasienten, men også for pasientens familie og for samfunnet.

Edvard Liljedahl Sandberg has demonstrert utmerket bruk av digitale kommunikasjonsplattformer for å rekruttere over 1000 frivillige I aldersgruppers som ofte kan være ganske skeptiske til nye teknologier

Han kommuniserer klart om forskningen som gjøres og har utviklet støttesystemer for de forskningsfrivillige med rask og pålitelig tilgang til svar når de har spørsmål om noe. Juryen sier at dette forskningsprosjektet og den kommunikasjonsplattformen som bygget omkring det gir oss et blikk inn i fremtiden for menneskers som forskningssubjekter i medisinsk forskning og på beslektede områder.

I tillegg til mer tradisjonelle formidlingsformer som artikler og intervjuer, bruker Sandberg også sosiale medier for spredning av informasjon og rekruttering av frivillige gjennom spesialdesignede Facebook og LinkedIn sider.  Sammen med Pfizer Norway, har han også laget en podkast om hjerteflimmer rettet mot helsepersonell. Og gjennom utallige besøk og presentasjoner på legekontor i regionen, har han etablert nye samarbeid og rekruttert frivillige til forskningsstudien.

At Agder Vitenskapsakademi hadde kommet frem til en særdeles prisverdig prisvinner kom også frem like etter at beslutningen var tatt, da Sandberg også vant Forsker Grand Prix Sørlandet 2021.

Edvard Liljedahl Sandbergs aktive formidling av “Atrieflimmerstudien” har gjort medisinsk forskning bare synlig og tilgjengelig for et stort publikum. Dette har skapt muligheter for samarbeid mellom sykehus, lokale legekontor og næringsliv. Ikke minst har prosjektet det vist hvordan forskning som anvender nye teknologier kan bidra til at mennesker får bedre helsehjelp.

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, talte under festmøtet. (Foto: Olav Breen)

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, talte under festmøtet. (Foto: Olav Breen)