Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Nordisk ørnesymposium!

Roar Solheim har deltatt på nordisk ørnesymposium - Utveksling av kunnskap og erfaringer fra ørnestudier over hele Norden!

Fotografi av gammel havørn

Museets zoolog, Roar Solheim, på nordisk kongeørnmøte

 Helgen 23.-25. september møttes ørneforskere fra hele Norden til samling i Rendalen i Hedmark. Dermed var det omsider klart for det 21. nordiske kongeørnmøtet. Disse samlingene startet i Sverige i 1999. Nesten hvert år har slike møter blitt arrangert i Norge, Sverige, Finland eller Danmark. Denne gangen var turen kommet til Norge. Opprinnelig skulle kongeørnmøtet ha blitt avholdt i 2020, men coronarestriksjoner førte til at møtet måtte avlyses både i 2020 og året etter. Først denne høsten ble det igjen mulig for ørnespesialistene å møtes. Samlingen fant sted på Åkrestrømmen i Rendalen. Roar Solheim deltok fra Naturmuseet, UiA. Han holdt et innlegg om havørnsituasjonen langs Agder-kysten. I tillegg var han invitert for å holde et kveldsforedrag om lappuglenes ekspansjon i NV-Europa de siste tiårene.

Symposiet samlet omkring 60 deltagere fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Målsettingen med disse møtene er å utveksle kunnskap og erfaringer fra ørnestudier, i første rekke på kongeørn. I alle de nordiske landene overvåkes bestandene av kongeørn. Dette innebærer søk etter nye reir og ørnepar, overvåking av ungeproduksjonen og ringmerking av ørneunger. Antallet ørneunger som blir flyvedyktige sett i forhold til antallet etablerte par er et mål for om bestandene avtar, er stabile eller øker. Mange etablerte kongeørnpar kan stå over hekking dersom det er lite næring å finne, men de holder seg i territoriene sine og markerer at områdene er opptatt. For at bestanden av kongeørn skal være stabil, må ungeproduksjonen være på minst 0,5 unger per år for hvert etablerte par. Hvis ungeproduksjonen over tid synker, er det et signal om at bestanden går tilbake.

Deltakerne på ørnemøtet 2022

Deltakerne på kongeørnmøtet. Foto: Roar Solheim

 

Ørneunger ringmerkes som regel med fargede metallringer, en på hvert bein. Ved hjelp av fargekombinasjoner på ringene er det mulig å se i hvilket år og i hvilket land en ørn er ringmerket. Mange fotograferer ørner på åte fra fotoskjul. Dette gir også mulighet til å avlese ringnumrene på de enkelte ørnene, slik at individene blir identifisert. Dette gir verdifull kunnskap om flytting og levealder hos både kongeørn og havørn.

Jutulhogget - landskapsbilde

Søndag 25. september ble avsluttet med en ekskursjon til Jutulhogget, en imponerende canyon som strekker seg mellom Stor-Elvdal og Rendal. En ung kongeørn ble til og med observert svevende langt unna.

 

Menn kikker etter kongeørn

Observering av kongeørn. Foto: Roar Solheim