0
Hopp til hovedinnhold

Botanisk samling - Herbariet

Botanisk samling 

Vår botaniske samling består av den botaniske hagen og herbariet. Den botaniske hagen, kaktus,- og sukkulenthuset utgjør den levende samlingen. Herbariet er den "døde" samlingen. Herbariet består av pressede og tørkede planter. Den levende samlingen er åpen for besøk. Herbariet er ikke åpent for generelle besøk, men vi arrangerer av og til guidede turer, spesielt dersom vi får forespørsler som gjelder undervisning eller forskning.

Foto av herbariet

Hva er et herbarium?

Et herbarium er en samling av pressede og tørkede planter. Man kan se på et herbarium som et slags bibliotek over dagens og fortidens flora. 

Hver plante i samlingen er festet til et ark sammen med en etikett med informasjon. På etiketten står det hvilken art planten er, hvor og når den ble funnet, hvem som fant og artsbestemt den, i tillegg til hvordan det så ut der den vokste. I herbariet har vi også alger og moser. 

Til sammen har vi cirka 80.000 slike tørkede planter, og de fleste er fra Agder. De eldste beleggene vi har er fra rundt 1830-tallet, de er altså 190 år gamle. 

Herbariebelegg

Herbariebelegg inneholder viktig innsamlings nformasjon. Foto: Malene Østreng Nygård

 

Se video-presentasjon av botaniker Malene Østreng Nygård, hvor hun svarer på sentrale spørsmål ved botaniske samlinger:

  • Hva er en botanisk samling? 
  • Hva er forskjellen mellom levende og "døde" samlinger
  • Hva er et herbarium? 
  • Hvorfor er naturhistoriske samlinger viktige? 
  • Hva kan vi bruke samlingene til? 

Hvorfor er botaniske samlinger viktige?

En botanisk samling har, på lik linje med andre naturhistoriske samlinger, stor vitenskapelig verdi. De gjør det mulig for oss å studere endringer i både tid og rom, blant annet i arters utbredelse, utseende og arvestoff. Mye av materialet som ligger i samlingene våre er uerstattelig. Grunnen til dette kan være at planten for eksempel kommer fra et sted som i ettertid er blitt endret eller ødelagt, eller at den representerer en art som nå er lokalt utdødd.

Vitenskapelige samlinger generelt er viktig for forskning på biologisk mangfold og prosessene som former dette mangfoldet. De kan også bidra til bedre forståelse av samfunnsutfordringer som truede arter, invaderende fremmedarter, klimaendringer, og spredningen av smittsomme sykdommer. Kanskje kan de også bidra til å løse disse utfordringene. For å løse en utfordring må vi nemlig forstå hva utfordringen er og hvordan den oppstår.

Det ligger også mye kulturhistorie i samlingene. Kjente botanikere, zoologer og geologer har satt sine spor på etikett-dataene. Det forteller om hvor de har vært, og når de har vært der, og hva de fant eller interesserte seg for.

 

Per Arvid Åsen, forsker eremitus og tidligere førstekonservator i botanikk, tar deg med inn i herbariet sin algesamling