Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Hva er forskjellen på en botanisk hage og en park?

En botanisk hage er ikke en vanlig park eller hage, det er en levende museumsutstilling. Plantene som vokser i botanisk hage er en del av våre vitenskapelige samlinger. Dette gjør at vedlikehold og opparbeiding av hagen gjøres på litt andre måter enn i et vanlig parkanlegg.

I videoen under forklarer botaniker Malene Østreng Nygård hva en botanisk hage er, hvorfor den er viktig, hva vi kan bruke hagen til og hvordan vi får tak i plantene våre.

I de påfølgende videoene gir gartner Reidun Mork, gartner Lisbeth Breland og forskningstekniker Tor Harald Staddeland konkrete eksempler på vedlikehold og opparbeiding av en botanisk hage. 

 

Skilt i botanisk hage

En botanisk hage har mange skilt. Hver samling har hovedskilt, i tillegg har hver enkelt plante et eget skilt. Men hvorfor er det skilter i hagen? Hva slags skilter finner man? Hvilken informasjon finner man på skiltene?  Og hvorfor er det viktig med slike skilt? I videoene under gir Reidun Mork og Lisbeth breland deg svar på alle spørsmålene. 

 

 

Levende vitenskapelige samlinger

 

Opphavet til planten

En botanisk hage har kategoriserte samlinger av levende planter. Det er registrert dokumentasjon til hver enkelt plante i samlingen. Denne dokumentasjonen forteller blant annet noe om opphavet til planten.  

Hvilke planter en botaniske hage har, er opp til den enkelte institusjonen, samt hvilke planter det er mulig å få tak i. På videoen forteller Reidun Mork om vår klosterhage-samling. Dette er en av de viktigste samlingene hos oss. Plantene i klosterhagen er samlet inn fra gamle klosterlokaliteter, og er en del av vårt klonarkiv. Hensikten med klonarkivet er å bevare genetiske ressurser for fremtiden. 

I en botanisk hage er det opprinnelsen og genmaterialet til planten som er det mest interessante, ikke nødvendigvis hvordan planten ser ut. Derfor kan vi ikke bare kjøpe en ny plante dersom en forsvinner. Som Reidun og Lisbeth viser i filmen under, kreves det tett oppfølging og god pleie av planter slik at vi klarer å bevare dem. 

Foredling av vossakvann

For å bevare det genetiske materialet til planten er det viktig med vegetativ/ukjønnet formering (forklares lenger nede på siden), men botanisk hage driver også med foredlingsarbeid. Planteforedling går ut på å få frem bedre typer kulturplanter, eller utvikle nye sorter. I videoen driver Reidun med foredlingsarbeid av kvann i tusenårshagen. Tusenårshagen er delt inn i epoker, en av epokene er vikingtiden - her finner du blant annet vekster som var vanlige hageplanter i vikingtiden.

Luking - karve eller vill gulrot?

Noe av det viktigste gartnerne gjør i en botanisk hage er luking av ugress. Ugress er planter som vokser på et sted hvor de ikke er ønsket. Noen ganger er det ikke like lett å se hva som er ugress, og hva som er den ønskede planten. Noen ganger er faktisk lukingsarbeidet så vanskelig at det krever en botaniker, eller en annen kyndig person. På videoen viser og forklarer Reidun hvordan luking av villgulrot og karve gjøres.

Overvintring av knoller

I botanisk hage har vi en stor georginesamling. Disse er en viktig del av klonarkivet til hagen, og derfor er det viktig at vi bevarer genmaterialet til plantene. Dersom vi tar frø vil ikke genmaterialet bevares, derfor spar vi opp knollene hver høst, lar de overvintre inne, og planter dem ut til våren. Det er mye arbeid, men resultatet - vakre blomstrende georginer, gjør alt verdt det! 

I videoen viser Lisbeth hvordan vi oppbevarer georgineknollene om vinteren. 

 

Formering - vegetativ og kjønnet

I botanisk hage brukes vegetativ formering for å ta vare på genmaterialet til planten. Planter kan formere seg kjønnet eller ukjønnet. Ukjønnet formering er det vi gjerne kaller vegetativ formering. Ved vegetativ formering kloner plantene seg selv, de trenger altså ikke noen "partner" for å lage nye avkom. Det betyr at det genetiske materialet i den nye planten vil være helt likt morplanten. Ved kjønnet formering derimot, trenger planten en partner. Da må blomsten befruktes av pollen fra en annen plante (ved pollinering) for at det skal dannes frø. Frøene er det som spirer og blir til nye planter. Plantebarna har ikke identisk genmateriale som morplanten, men en blanding av far- og morplanten. Mange planter kan formere seg både kjønnet og ukjønnet.  

I videoene viser Reidun Mork tre eksempler på vegetativ formering: stiklinger, sideløk og deling av planten (siderosett). 

 

Vegetativ og kjønnet formering - frø og stiklinger

 

 

Vegetativ formering - stiklinger tas ved beskjæring av fuksia

 

 

Vegetativ formering - sideløk fra madonnalilje

 

 

 

Vegetativ formering - siderosett av primula

 

 

Nyttedyr og sprøytemidler

Noen av plantene i samlingene vår er opptil 400 år gamle, så det er svært viktig at vi tar godt vare på dem. Uheldigvis har botanisk hage, som mange andre hager, utfordringer med å beskytte plantene mot skadedyr. Vi ønsker å bruke minst mulig kjemisk plantevern ("sprøytemidler"). Derfor bruker vi heller biologisk plantevern ("nyttedyr") når det lar seg gjøre. På videoen forklarer Tor Harald Staddeland hvordan vi bruker gulløyelarver for å ta knekken på bladlus. 

 

 

Grøntområder i hagen

Vår botaniske hage er ikke bare et sted for vitenskapelige samlinger, forskning, undervisning og læring. Vi ønsker også at hagen skal inspirere og nytes av publikum. Pilehytta er et godt eksempel på dette, den er både vakker og anvendelig. Alle er hjertelig velkomne til å bruke grøntområdene i den botaniske hagen, så lenge det vises hensyn til andre folk og hagen generelt. 

 

Kaktushuset - utstillingsveksthus

Vi har en av landets største samlinger av kaktuser og sukkulenter. Mange av disse plantene må være inne hele året, ettersom de ikke tåler det norske klimaet. De står i Kaktushuset (vårt utstillingsveksthus) hvor det er mildt og godt året rundt. Vi har et eget område hvor vi produserer nye planter, et "produksjons-drivhus". Dette "drivhuset" er lukket for publikum, det ligger vegg i vegg med Glasshuset. Glasshuset er et overvintringshus for planter som ikke tåler den norske vinteren, men som ellers  står ute. 

I Videoen under viser Reidun hvordan vi produserer og registrerer informasjon om Lithops, "levende stein". Lithops produseres i "produksjons-drivhuset", og stilles ut i Kaktushuset når de er store nok.   

 

Sanke frø til frølister

På høsten sanker vi frø, disse registreres og legges i vår frøliste. I frølisten lagres informasjon om frøet, blant annet om voksested til morplanten. Frølisten går ut til andre botaniske hager, slik at de kan bestille frø med kjent opphav.