Du har kanskje hørt om lemenår. Noen år blir det så store mengder lemen i fjellet at mange vandrer ned i skogområdene før de til slutt dør og nærmest forsvinner. Slike toppår inntreffer hvert tredje til fjerde år. Også de andre museartene har slike toppår, etterfulgt av bunnår. Som regel svinger mengdene av ulike musearter i takt. Hvis det er mye lemen, er det gjerne også mye klatremus og markmus. Spissmus varierer også i antall, men de kan ofte ha toppår ett år senere enn smågnagerne.
Agder får museår i 2021
Høsten 2020 har det vært oppgang i mengdene av klatremus og lemen i Sør-Norge, slik at det trolig blir et nytt toppår i 2021.
Forskere har lenge forsøkt å finne ut hvorfor mus varierer slik i antall. Noen mener at det er de som spiser musene som styrer svingningene, mens andre mener at det er kvaliteten på plantene som musene spiser som er avgjørende. Det spennende er at størrelsen på toppårene gjerne øker opp mot fjellet og jo lenger nord du kommer i landet. I Sør-Sverige og Danmark hvor bakken og plantene ikke er dekket av snø om vinteren, er det nesten ingen variasjoner i antallet mus.
Planter forsvarer seg mot å bli spist ved å lage kjemiske stoffer som gjør dem ufordøyelige eller lite næringsrike. Jo lenger tid bakken er dekket med snø, desto kortere vekstsesong får plantene. Når de blomstrer og setter frø, har mange planter ikke energi nok til også å lage slike forsvarsstoffer. Da blir platene mer næringsrike, og både mus, hare og hønsefugler øker i antall. Etter gode blåbærår ser vi dette – det blir mer klatremus og andre skoglevende fugler og pattedyr. Til og med elgkalvene vokser seg tyngre i slike år med god beitekvalitet på plantene.
Skogmusene nyter godt av eikenøtter. Eik på Sørlandet har ofte gode frøår annet hvert år. Derfor er det kortere tid mellom toppårene for skogmus enn for klatremus og markmus. Når toppår faller sammen for alle disse artene blir det gode hekkemuligheter for ugler og rovfugler. I slike år legger de store kull, og får fram flere unger enn når gnagerne er fåtallige.