Det finnes mange forskjellige musearter i Norge, men de fleste folk oppfatter alle bare som «mus». Mus er gnagere, og tilhører samme dyregruppe som ekorn og bever. De kjennetegnes ved to skarpe fortenner i over- og underkjeven. Det er dette som er gnageverktøyet deres. Spissmus har helt forskjellige tenner. De er små og spisse, perfekte til å tygge i stykker insektskall. Spissmus er i slekt med piggsvinet og hører til gruppen som kalles insektetere. Det finnes syv arter spissmus i Norge, og tre av dem finnes over hele Agder. Det er krattspissmus, dvergspissmus og vannspissmus.
Musene kan deles i to familier. Det er de «ekte» musene, og korthalemusene. De «ekte» musene utgjør artene brunrotte, husmus, småskogmus, storskogmus og dvergmus. I Agder er det småskogmusa som du helst kan treffe på, og det er denne arten som kan dukke opp inne i hus om høsten. Hvis du tenker på tegneseriefiguren Mikke Mus, så har du kjennetegnene på de ekte musene; lang hale og store, oppstikkende ører.
Korthalemusene har hale som er kortere enn kroppslengden, og ørene er ofte skjult i pelsen. Lemen hører til i denne gruppen. I Agder er klatremus og markmus to andre arter korthalemus som er vanlige.
Klatremus og markmus tilhører to forskjellige slekter med litt ulikt levevis. Mens markmus er gress- og plantespisere, har klatremus et mer allsidig kosthold. De spiser både planter, frukt, bær og insekter. På fjellet finnes fjellmarkmus, en art som er veldig lik markmus. Gråsidemus er en art i samme slekt som klatremusa. På jorder og fuktige enger kan du treffe på vånd, som også hører til i gruppen gressetende mus, sammen med markmus og fjellmarkmus. Vånden blir mye større enn de andre. Lokalt kalles den ofte for jordrotte, selv om den ikke hører under den samme gruppen som brunrottene gjør.