Fakta om grevlingen

Hvilket dyr lever i store familiegrupper, graver dype hi og spiser meitemark? Jo, det er grevlingen. Den er vårt eneste pattedyr som har sorte og hvite striper i ansiktet, som en zebra. De andre pattedyra med pels er brune eller grå, og noen blir hvite om vinteren. Grevlingen behøver ikke få hvit pels om vinteren, fordi den viser seg ikke utendørs.

Grevlingen sover i hi

Den sover vintersøvn dypt inni et jordhi som den har gravet ut selv. Her kan den ligge i opptil et halvt år uten å spise! Da er det viktig å spise seg god og feit om høsten, for når våren kommer har grevlingen mistet nesten halvparten av kroppsvekten. Hvis de veier 15 kg om høsten, veier de bare 8 kg om våren.

Snegler på menyen

Sukker blir omdannet til fett, så grevlingen slafser i seg nedfallsfrukt som plommer, epler og pærer om høsten. Stikkelsbær og blåbær er de glad i, og de spiser litt havre hvis de finner en havreåker.
Snegler, biller, larver og mark står fast på menyen. Der det går kyr og hester på beite, samles det feite åtselsbiller og tordivler under dyngene med kuruker og hestepærer. Grevlingungene lærer av mora si å snu kurukene rundt, og raskt slafse i seg billene på undersiden før de stikker sin vei. Musebol med musunger kan bli grevlingmat, og enkelte grevlinger kan lære seg hvordan de kan åpne et sammenrullet piggsvin og spise dem fra magesiden der det ikke er pigger.

Rovdyr

Grevlingen er et rovdyr, akkurat som gaupe, bjørn og ulv. Den største familien innen rovdyra i Norge, er Mårdyrfamilien. Mårdyrfamilien har 8 arter: jerv, grevling, oter, mår, mink, ilder, røyskatt og snømus. Alle disse artene har pølseformet kropp. Noen av dyra er som en kort og tykk pølse (jerv og grevling), mens de andre er som en lang og tynn pølse.

Alle artene har egne duftkjertler som lager spesiell lukt på lorten. Vi kan derfor lukte på en rovdyrlort for å finne ut hvilken dyreart som den kommer fra.
De aller fleste rovdyrarter lever alene, mens ulv og løve lever i flokk. Det som er spesielt med grevling er at de kan leve både alene, i par, eller i små eller store familiegrupper. Det er blitt funnet opptil 35 grevlinger som lever sammen i svære grevlinghi med mange innganger og rom. Grevlingene duftmarkerer hverandre ved å gni underhalekjertelen mot pelsen til de andre. Den dominante hannen som er sjefsgrevlingen, gnir sin lukt mest på de andre. På den måten får alle grevlingene en felles gruppeduft, og i tillegg har hver enkelt sin egen duft. Siden grevlinger stort sett er nattaktive og bruker mye tid inni mørke hi, så vet de alltid hvem som nærmer seg i mørket ved å kjenne lukta.

Visste du at grevlingen er Norges rensligste dyr?

Den lager egne utedoer som vi kaller grevlinglatriner. Grevlingen vill synes at vi mennesker er ordentlig ekle som går på do inne i huset vårt. For grevlingen ville ikke finne på å skitne til hjemmet sitt med do innendørs! Nei, doen skal være utendørs. Det er som regel en grevlinglatrine like utenfor hiet, og så har de flere latriner langs territoriegrensene for å fortelle fremmede grevlinger at her går landegrensen – ikke gå videre!

Det er flere spesielle ting i grevlingenes liv. For eksempel føder de ikke unger om våren, slik som er vanlig i dyreriket, - nei de føder unger midt på vinteren når de ligger i hi og ikke spiser noe mat på månedsvis! De føder 1-4 unger i februar, og ungene kommer ut av hiet i mai. Da kommer også mor med ut, og hun parrer seg på nytt i mai. Så stopper graviditeten opp en lang stund. Vi sier at grevlingen har forsinket fosterutvikling. I oktober-november legger grevlingene seg i hi for vinteren, og på selveste julaften starter graviditeten opp igjen. Det er nå veldig viktig at grevlingmammaen har spist seg skikkelig feit, for hun føder 1-4 små og hjelpeløse unger i februar, og hun må lage morsmelk til dem i en periode der hun ikke spiser noe selv. Hvis det har vært en tørr og varm sommer med lite meitemark, larver og snegler og bær, så kan ungene dø fordi mammaen ikke klarer å lage nok melk til dem. Vi kan hjelpe grevlingene gjennom varme og tørre somre ved å sette ut vannskål og mat til dem.

Meitemark er den viktigste maten til grevlingen

Visste du at grevlingen kan spise 200 meitemark på en natt, og 20.000 meitemark på ett år? På steder som har mye meitemark i jorda, kan det leve mange grevlinger. Mens steder som har lite meitemark i jorda, vil det bare kunne leve noen få grevlinger. Du har kanskje sett at det kryper massevis av meitemark på veien når det regner? Det er fordi hulene til meitemarkene blir fylt av vann, så de kryper opp for å unngå å drukne. Da kan meitemarkspisende dyr og fugl fråtse i mark! Men litt regnvær er markene svært glade i, fordi den tynne huden deres ikke tåler uttørking. På fuktige, varme netter kryper meitemarkene opp av hulene sine for å jakte på gress og blader som de kan dra ned i hulene sine.

Men meitemarken er sky, for den vet at det tasser et dyr med snuten i bakken som jakter på dem. Dette dyret har sorte og hvite striper i ansiktet, og er spesialist på å jakte meitemark. Grevlingen sniker seg lydløst i en rett linje bortover plenen og jafser i seg mark etter mark. Iblant må den bore snuten ned i plenen for å klare å suge opp meitemarken som prøver å dra seg lynraskt ned i hullet sitt igjen. Grevlingen vet av erfaring at hvis den bråker for mye eller løper rundt i siksak i gresset, så blir alle meitemarkene redde og gjemmer seg nede i hullene sine. Derfor beveger grevlingen seg i en rett linje bortover plenen, snur og beveger seg tilbake i en rett linje en halvmeter ovenfor den forrige linjen. Slik fortsetter grevlingen sin systematiske jakt på meitemark til hele plenen er gjennomsøkt, og det er på tide å gå videre til naboplenen.

Det blir igjen noen små, runde hull i bakken etter grevlingens snute. Vi kaller dem «snutehull».

Grevling som gratis gartner

Visste du at grevlingen jobber gratis for oss hage-eiere om natten? 

Oldenborrer er en billetype som legger eggene sine i hageplener. Der klekker eggene til larver som lever flere år nede i plenen og spiser gressrøttene. Hvis du er uheldig og får besøk av mange oldenborrer, så kan hele plenen din dø. Derfor er vi så heldige som har grevlingen som ordner opp! Grevling har både god hørsel og god luktesans, og de finner oldenborrelarvene som gjemmer seg nede i gressplenen. Med hjelp av snuten og de lange klørne på frambeina graver grevlingen opp de feite oldenborrelarvene. Og de larvene blir en skikkelig munnfull! De er tykke og saftige og kan bli 5 cm lange! Så får vi bare hive litt jord og gressfrø oppi gravehullene etterpå, og takke den snille gartneren vår som jobber gratis for oss om natten mens vi sover og drømmer søtt!