Norske historiedager 2018

Hovedtema: Historikerne i samfunnet

Norske historiedager 2018 arrangeres i Kristiansand fra 1. til 3. juni med Historikerne i samfunnet som hovedtema. Hva kan det historiske perspektivet bidra med i den aktuelle samfunnsdebatten? Og på den annen side: Hvordan påvirker pågående samfunnsdebatter og interesser den historiefaglige praksisen?

De siste årene har det vært sterkt fokus på å styrke humanioras relevans for og samvirke med det norske samfunnet. I stortingsmeldingen Humaniora i Norge (Meld. St. 25 2016-2017) konstateres at «humanistiske fag er dannelsesfag som inngår i grunnmuren i kultur, historie og debatten i det offentlige rom». Men samtidig hevdes at humanistisk kunnskap og kompetanse «bringes ikke tilstrekkelig inn i den brytningen mellom fag som kreves for å møte komplekse utfordringer i arbeidsliv og samfunn».

Historikere har gjennom årene vært – og er i dag – engasjert i mange ulike sammenhenger, blant annet som politikere, samfunnsdebattanter og journalister. Historikere deltar i utredningsarbeider og i tverrfaglige forskningsprosjekter. Likevel er det relevant å spørre hvor fremtredende det historiske perspektivet og den historiske innsikten er i dagens offentlighet. Har andre profesjoner og perspektiver tatt over eller fortrengt historikerne og det historiske perspektivet? Har historikerne bidratt nok, og vært synlige nok? Hvilken forskjell gjør den historiske innsikten og det historiske perspektivet? Disse spørsmålene vil bli belyst og drøftet gjennom fire plenumsforedrag og en paneldebatt. Foredragene tar utgangspunkt i aktuelle felt som migrasjon, klima og miljø samt internasjonal politikk.

Når historikerne i samfunnet er tema, er det helt selvfølgelig at vi også retter søkelyset mot de hindringer som finnes for utøvelsen av historikernes virke. Over hele verden blir akademikere angrepet for sine ideer og ytringer. Network of Concerned Historians og Scholars at Risk (SAR) er eksempler på internasjonale nettverk som arbeider med å forsvare den akademiske friheten og menneskerettighetene til forskere, undervisere og studenter. I et avsluttende plenumsforedrag retter vi søkelys mot denne problematikken.

Med Historikerne i samfunnet som tema inviterer Norske historiedager 2018 til en bred diskusjon om historiefagets samfunnsrelevans.

Program for Norske Historiedager, Kristiansand, 1.-3. juni 2018

Konferansested: Universitetet i Agder, Campus Kristiansand, Gimlemoen

Fredag 1. juni

Lørdag 2. juni

Søndag 3. juni

Parallelle sesjoner 1, fredag 1. juni kl. 1400-1600

Sesjon 1 - Aud. B1 018
Arkivenes samfunnsrolle – og framtid 
Sesjonsleder: Thomas V. H. Hagen, Hifo

Sesjon 2 - Aud. B1 007
Historiske epidemier som kilde til beredskap mot fremtidige epidemier
Sesjonsleder: Svenn-Erik Mamelund, HiOA

Sesjon 3 – Aud. B2 001
Offentligheten og de skjulte historiene
Sesjonsledere: Ola Svein Stugu, NTNU/ Marie Smith-Solbakken, UiS

Sesjon 4 – Aud. B2 002
The Shipping News
Sesjonsledere: Finn-Einar Eliassen og Egil Harald Grude

Sesjon 5 – Aud. B2 004
Kart som historiske kilder
Sesjonleder: Erling Sandmo, UiO

Sesjon 6 – Aud. B2 006
Bønder og embetsmenn i kvar si verd?
Sesjonleder: Atle Døssland, HiVolda

Sesjon 7- Rom F1 023
Nordiske perspektiver på det økologiske gjennombruddet rundt 1970
Sesjonsleder: Håvard Brede Aven, HiOA

Sesjon 8 – Rom F1 031
Vassdragsforvaltning i historisk perspektiv
 Sesjonsleder: Yngve Nilsen, HVL

Frie foredrag, fredag 1. juni, 1615-1700

Foredrag 1 – Aud. B1 007
Kva skjer med historie i den pågåande fag/læreplanfornyinga? Roar Madsen, NTNU

Foredrag 2 – Aud. B2 001
Mary Wollstonecraft på Sørlandet, Gunnar Molden, Næs Jernverksmuseum, og

Kamp om rett lære. Saker for domkapitlet i Kristiansand i 1690-åra, Margit Løyland, Riksarkivet

Foredrag 3 – Aud B2 002
Haakon Lies propagandakrig, Eirik Wig Sundvall, og

NKP og religionen 1944-1950, Nils Ivar Agøy, HiSØ

Foredrag 4 – B2 004
Medaljens forside. Krigsskolen og Den militære høgskolen som dannelsessentra, 1814-1850, Roald Berg, UiS

Foredrag 5 – B2 006
Sannhetskommisjonen, samene og det norske, germanske herremennesket, Steinar Pedersen

Foredrag 6 – Rom F1 023
Eit glimt frå brennerihistoria på Vestlandet, Jorunn Ingeborg Aarsby

Foredrag 7 – Rom F1 031
Det økonomiske landssvikoppgjøret i Norge etter 1945, Morten Rimstad Bentsen, Osloskolen

Parallelle sesjoner 2, lørdag 2. juni, kl. 0900-1100

Sesjon 9 – Aud. B1 018
Sosialdemokratiets nedgang I
Sesjonsleder: Frank Meyer, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Knut Kjeldstadli, UiO

Sesjon 10 – Aud. B1 007
Deadly Dreams – the Cultural History of Poison I
Sesjonsleder: May-Brith Ohman Nielsen, UiA

Sesjon 11 – Aud. B2 001
Byhistorie for byfolk, med byfolk, av fagfolk og bysbarn
Sesjonsleder: Tor Egil Førland, UiO

Sesjon 12 – Aud. B2 002
Skole, utdanning, nasjon og union 1814–1905 – debatter, konflikter og kontakter
Sesjonsleder: Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/UiO

Sesjon 13 – Aud. B2 004
Kva er og kva skjer innanfor historie i skule og lærarutdanning?
Sesjonsledere: Roar Madsen, NTNU, Hilde Gunn Slottemo, Nord Universitet og Sissel Rosland, HVL

Sesjon 14 – Aud B2 006
Psykiatrihistorien og samfunnet
Sesjonsleder: Øyvind Thomassen, NTNU

Sesjon 15 – Rom F1 023
Hva skal vi med personmuseer: Aktualiserende eller tilbakeskuende historiefortellinger?
Sesjonsleder: Ulrike Spring, UiO/HVL

Sesjon 16 – Rom F1 031
Historieforskning i utvalg
Sesjonsleder Nik. Brandal, HiVolda

Sesjon 17 – Rom B3 004
Krigsseilere fra to verdenskriger
Sesjonsleder: Elisabeth Koren, Norsk Maritimt Museum

Parallelle sesjoner 3, lørdag 2. juni, kl. 1330-1530

Sesjon 18 – Aud. B1 018
Sosialdemokratiets nedgang II
Sesjonsleder: Frank Meyer, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Knut Kjeldstadli, UiO

Sesjon 19 – Aud. B1 007
Deadly Dreams – the Cultural History of Poison II
Sesjonsleder: May-Brith Ohman Nielsen, UiA

Sesjon 20 – Aud. B2 001
Perception and practice in early modern cross-cultural interaction
Sesjonsleder: Carl Fredrik Feddersen, UiA

Sesjon 21 – Aud. B2 002
Min familie i historien
Sesjonsleder: Sylvi Egelandsaa

Sesjon 22 – Aud B2 004
«Først kom havna». Havnenes betydning for byutviklingen i Norge
 Sesjonsleder: Wilhelm Karlsen, Nord Universitet

Sesjon 23 – Aud B2 006
Kirken i den tidlig-moderne staten
Sesjonsleder: Trond Bjerkås, UiA

Sesjon 24 – Rom F1 023
Museene og den brennaktuelle fortida
Sesjonsleder: Torleif R. Hamre, Eidsvoll 1814/NM

Sesjon 24 – Rom F1 031
Kroppene i historien
Sesjonsleder: Kari H. Nordberg, HSN

Sesjon 25 – Rom B3 004
 «Krigen» som slagmark og tilfluktsrom
  Sesjonsleder: Stian Bones og Sigurd Sørlie

Parallelle sesjoner 4, søndag 3. juni, kl. 1000-1200

Sesjon 26 – Aud. B1 018
Gjensyn med 1968 – 50 år etter
Sesjonsledere: Odd Arvid Storsveen, UiO og James Godbolt, HiSN

Sesjon 27 – Aud. B1 007
Mellom teknokrati og demokrati: Ekspertenes rolle i samfunnsutviklingen
Sesjonsledere: Trond Erlien, UiB og Pål Nygaard, BI

Sesjon 28 – Aud. B2 001
Norsk historie i samfunnet - hvordan nå frem i det digitale universet?
Sesjonsleder: Ellen Cathrine Lund, norgeshistorie.no

Sesjon 29 – Aud B2 002
Historikeren som samfunnsaktør i Danmark-Norge på 1700-tallet
Sesjonsleder: Håkon Evju, UiO

Sesjon 30 – Aud B2 004
Den kunnskapshistoriske vendingen
Sesjonsleder: Erling Sandmo, UiO

Sesjon 31 – Aud B2 006
Kampen om virkelighetsbildene: med ideologisk perspektiv på norsk okkupasjonshistorie og dens samtidsrelevans
Sesjonsleder: Thomas V. H. Hagen, UiA

Sesjon 32 – Rom F1 023
Statsreligion, religionsfrihet og religionspolitikk
Sesjonsleder: Per Kristian Aschim, Presteforeningen

Sesjon 33 – Rom F1 031
Historie og helse
Sesjonsleder: Gunnar Thorvaldsen, UiT

Påmelding er avsluttet

Ekskursjoner

Det arrangeres i alt fire ekskursjoner lørdag ettermiddag kl. 1530.

Ekskursjon 1: Fattig og rik. Byvandring i Kristiansand sentrum.
Byvandring i Kristiansand hvor vi besøker de historiske handels- og administrasjonsområdene, i tillegg til fattigkvarterene.

De fleste embetsmenn og kjøpmenn i Kristiansand bodde ut mot havnene. Der lå skipene med kommunikasjon mot Danmark og utlandet, der lå verftene, der lå handelsbodene. Byens liv var i stor grad identisk med livet ved havnen. I Vestre Strandgate skal vi se på de to eneste patrisierhusene som ennå eksisterer før vi fortsetter til Markensgate, som etter hvert ble byens viktigste handelsgate, og som i dag er byens gågate. Turen går videre til Latinskolen og byens katedral. Dagens kirke er den fjerde på samme sted. Den første ble bygd i 1640-årene, like etter bygrunnleggelsen. Derfra drar vi til torvet og får vite hvorfor det ligger akkurat der – og ikke midt i byen slik det var planlagt. Fra byens velstående strøk med handels- og administrasjonsområder går turen til Posebyen og det som tidligere var byens fattigkvarterer.

Kristiansand var regnet som en av de fattigste byene i Norge, og kontrasten mellom rike redere og skippere og de mange som ble støttet av fattigvesenet var stor. Vi vandrer gjennom det som i dag er idylliske Posebyen, en av Kvadraturens store turistattraksjoner og forsøker å sette oss inn i hvordan det så ut da denne bydelen var langt fra idyll, preget av trangboddhet og fattigdom. Bydelen ble unngått av de velstående borgerne, og da et forslag om å legge brostein i noen av gatene ble fremmet, ble det sagt: "Hvorfor skal vi bruke midler i denne delen av byen, hvor jeg og mine aldri setter vår fot".

Vi stopper i en av Posebyens bakgårder og får en smak av 1800-tallets suppekjøkkenmat.

Avgang med buss fra UiA kl. 15.45 til sentrum. Turen avsluttes kl. 18.00 i sentrum.

Medvirkende: konservator Tonje Tjøtta, Vest-Agder-museet.

Ekskursjon 2: Perspektiver på andre verdenskrig. Tur til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum

Første del av ekskursjonen går til den gamle statsarkivbygningen på Bellevue, som ble brukt som Gestapos hovedkvarter i Kristiansand fra januar 1942. Bygget huser i dag Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Andre del av turen går til dampskipet D/S Hestmanden, som i begge verdenskrigene gikk i konvoifart både til Murmansk og i den engelske kanal. Skipet huser i dag Norsk krigsseilermuseum og ligger til kai ved Bredalsholmen.

Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

I 1935 fikk sørlandsregionen sitt første statsarkiv på vake Bellevue, rett utenfor Kristiansand sentrum. Ved okkupasjonen i april 1940 ble bygget overtatt av den tyske hæren, og i januar 1942 flyttet det beryktede Gestapo inn. Arkivet ble da forvandlet til en politistasjon med både husfengsel og eget torturrom. I 2001 åpnet Stiftelsen Arkivet sin virksomhet i det samme bygget som Gestapo en gang disponerte. Ved å fortelle husets historie fra andre verdenskrig, har målet siden den gang vært å lære av den for å kunne skape en bedre fremtid. I de siste to årene har Arkivets faste utstilling blitt omgjort, og 1. februar i år åpnet senteret et helt nytt tilbygg under nytt navn. I takt med avstanden til krigen og endringer i narrativene om andre verdenskrig, har også Arkivet en dramatisk og innholdsrik historie å fortelle, både om krigens grusomheter og hvordan slike fortellinger kan brukes.

D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum

D/S Hestmanden ble bygget ved Laxevaag Maskin & Jernskipsbyggeri i Bergen i 1911. Skipet ble konstruert for kystfart for Vesteraalens Dampskibsselskab og har i fredstid gått norskekysten opp og ned utallige ganger. Etter utenriksfart i begge verdenskrigene med konvoifart både til Murmansk og i den engelske kanal, uten å pådra seg store skader, fikk Hestmanden etter hvert et ry som lykkeskip. I 1980 ble Hestmanden reddet fra opphogging med tanke på restaurering. Hun var da eneste gjenværende skip etter den norske handelsflåtens innsats på alliert side. I forbindelse med fredsjubileet i 1995 bevilget Stortinget de første fem millionene til restaurering, og ga skipet status som nasjonalt krigsminnesmerke. Restaureringsarbeidet pågår fortsatt, men i 2017 kunne Hestmanden likevel åpne dørene for Norsk krigsseilermuseum. Museet formidler den dramatiske historien til de norske krigsseilerne under de to verdenskrigene, og i etterkrigstid.

Buss fra UiA kl. 15.45 og retur til sentrum 18.20.

Medvirkende:

Arkivet:

Eystein Ellingsen, undervisningsleder, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
Georg Kristoffer Berg Fjalsett, formidler, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

D/S Hestmanden – Norsk krigsseilersenter:

Driftsansvarlig og historiker ved D/S Hestmanden, Svein Vik Såghus, Vest-Agder-museet

Faglig leder for Norsk senter for krigsseilerhistorie, Bjørn Tore Rosendahl, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.

Ekskursjon 3: Setesdalsbanen

Setesdalsbanen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Den smalsporede jernbanestrekningen åpnet offisielt i 1896 og var i drift fram til 1962. Ekskursjonen innebærer tur med motorvognen "Sulitelma" fra Grovane til Røyknes stasjon og omvisning på verkstedsområdet.

Setesdalsbanen gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Den smalsporede jernbanestrekningen åpnet offisielt i 1896 og var i drift fram til 1962. Fra 1936 og åpningen av Sørlandsbanens normalspor, ble Grovane omlastingsstasjon og utgangspunkt for jernbanestrekningen opp gjennom Setesdal. Til tross for at rivningen av sporet startet umiddelbart etter at siste tog gikk høsten 1962, klarte noen entusiaster å skape tro på at det kunne startes opp en museumsjernbane i nedre del av traseen. De siste kilometerne med spor ned mot Grovane ble bevart, og to år etter startet man kjøring med museumstog. I dag kjører Setesdalsbanen mellom Grovane og stasjonsbygda Røyknes, en strekning på ca. 8 kilometer.  Setesdalsbanen er en avdeling i Vest-Agder-museet, og togkjøringen som tilbys publikum i sommersesongen, gjennomføres i hovedsak ved hjelp av dugnadsinnsats fra Setesdalsbanens venner.

På denne ekskursjonen får deltakerne mulighet til å oppleve omlastingstomten på Grovane samt reise tur /retur strekningen mellom Grovane og Røyknes med motorvognen "Sulitelma". Turen går langs Otra i et landskap med en rekke kulturminner knyttet til tømmerfløting, kraftutbygging og jernbanedrift. Den dieseldrevne motorvognen kom til Setesdalsbanen i museumstiden. Den ble bygget i 1957 for å transportere passasjerer på Sulitjemabanen og er i dag del av materiellet som brukes til å gi publikum en opplevelse av å reise tilbake i tid.

Buss fra UiA til Grovane stasjon (presis kl. 15.45) og retur til Kristiansand sentrum med ankomst kl. 18.30.

Medvirkende: Konservator Thorunn Lunde og kulturminneansvarlig Tom Johansen, Vest-Agder-museet.

Ekskursjon 4: Fyr og festninger. Båttur i Kristiansands skjærgård

Båttur med sightseeingbåten M/S Maarten til blant annet fyrene Oksøy og Grønningen og til Fredriksholm festning.

Kristiansands tilblivelse og historie er uløselig knyttet til områdets strategiske beliggenhet like ved Skagerrak. På 1500-tallet var Flekkerøy havn en av de viktigste og mest trafikkerte orlogshavner i den dansk-norske unionen. På øya som i dag heter Gammeløya kom det to generasjoner med festninger, først Flekkerhus festning, etablert i 1555, dernest Christiansø festning, bygd i 1630-årene. I 1655 besluttet man imidlertid å anlegge en ny festning på en holme noen hundre meter lenger nord. Denne fikk navnet Fredriksholm festning etter den daværende kongen, Fredrik 3. På Fredriksholm er en stor del av murverket fortsatt intakt, selv om festningen ble nedlagt allerede i 1804. Etter at kjøpstaden Kristiansand ble grunnlagt i 1641, ca. 8 km nord for Flekkerøy havn, kom det raskt større og mindre forsvarsanlegg nærmere byen. Det største av disse, Christiansholm festning, bygd i årene 1666-72, er i dag en av byens severdigheter.

En annen viktig årsak til Kristiansands grunnleggelse, er at to av Agders lengste elver har sine utløp i området – Otra og Tovdalselva. Utskipingen av tømmer og sagskurd var i flere hundre år den klart viktigste eksportnæringen fra denne delen av landet. Kristiansand ble også med tida en betydelig sjøfartsby.

Ved innseilingsleden sørfra til Kristiansand finner vi to markante fyr, Oksøy og Grønningen.  Oksøy fyr ble tent allerede i 1832. Dagens støpejernsfyr fra år 1900 er, med sin høyde på 36 meter, et av de høyeste fyrene i landet. Oksøy er et kystfyr, og det ble bygd som et ledd i å trygge seilingsleden Nordsjøen-Østersjøen, som gikk via Skagerrak og Kattegat. Grønningen fyr er derimot et innseilingsfyr til Kristiansand. Det stod ferdig i 1878.

Ekskursjonen vil foregå med Kristiansands sightseeing-båt, M/S Maarten. Der er det nok av plass både på dekk og inne i salongen. Dybdeforholdene tillater dessverre ikke at båten vår kan legge til land ved noen av fyrene eller festningene. Men anleggene vil sees godt fra sjøen, på nokså nært hold.

Bussavgang fra UiA presis kl. 15.45. 

Båtavgang fra kai 6 i Vesterhavna, Kristiansand sentrum kl. 16.00. Ankomst retur kl. 18.30.

Medvirkende:

Frans-Arne Stylegar, by- og arealplanlegger, Multiconsult, tidligere fylkeskonservator i Vest-Agder
Terje Sødal, førstelektor, UiA

Inviterte foredragsholdere

Judith Rainhorn

Judith Rainhorn er professor i sosialhistorie ved Université Paris 1 Panthéon-Sorbonne, medlem av Centre d’Histoire sociale du XXe siècle. Hun er alumna ved École normale supérieure (Paris) og æresmedlem ved Institut universitaire de France. Hennes forskningsområder omfatter miljøhistorie, helsehistorie og arbeidslivshistorie. Noen av hennes nyere utgivelser er: A History of the Workplace: Environment and Health at Stake, London, Routledge, 2014 (with Lars Bluma) and Santé et travail à la mine, XIXe-XXIe siècles, Presses universitaires du Septentrion, 2014. Forthcoming in 2018, Poison légal. Une histoire sociale, politique et sanitaire de la céruse et du saturnisme professionnel (XIX-XXe siècle), Paris, Presses de Sciences Po.

Christa Wirth

Christa Wirth er postdoktor ved universitetet i Zürich (UZH), Sveits. Fra 1. juni tiltrer hun en stilling som førsteamanuensis i historie (1750- i dag) ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Hun er assosiert medlem av Zentrum Geschichte des Wissens ved ETH Zurich/UZH. Forskningsområdene hennes er migrasjonshistorie, kunnskapshistorie og minnestudier. Noen av hennes nyere publikasjoner er: Memories of Belonging: Descendants of Italian Migrants to the United States, 1884-Present, Leiden/Boston, Brill, 2015, og Der kalte Krieg: Kältegrade eines globalen Konflikts (Nach Feierabend: Zürcher Jahrbuch für Wissensgeschichte), Berlin/Zurich, Diaphanes, 2017 (sammen med Silvia Berger Ziauddin og David Eugster), og The Creation of a Postcolonial Subject: The Chicago and Ateneo de Manila Schools and the Peace Corps in the Philippines, 1960-1970, i: The Journal of the History of the Behavioral Sciences, 2018.

Stein Tønnesson

Stein Tønnesson er seniorforsker og tidligere direktør (2001-2009) ved Peace Research Institute Oslo (PRIO). Han har forsket mye på asiatisk samtidshistorie og er en mye brukt kommentator i norske og internasjonale media på saker om fred og konflikt. I årene 2011-2016 ledet han et forskningsprogram ved Universitetet i Uppsala som søkte å forklare hvorfor Øst-Asia, etter en lang rekke kriger og menneskeskapte katastrofer i perioden fra 1839 til 1979, gikk inn i en periode med det han kaller «utviklingsfred». Dette redegjør han for i boka Explaining the East Asian Peace: A Research Story, Copenhagen: NIAS Press, 2017. Han arbeider nå på en bok om revolusjon, krig og fred i Indokina og har flere forskningsprosjekter gående i Myanmar.

Antoon De Baets

Antoon De Baets er professor i historie, etikk og menneskerettigheter ved Universitetet i Groningen, Nederland. Han har skrevet 185 publikasjoner, inkludert Responsible History (Berghahn 2009). Hans siste publikasjon er “The United Nations Human Rights Committee’s View of the Past,” kapittel 1 i Law and Memory (Cambridge 2017). Siden 1995 har han koordinert Network of Concerned Historians. Han arbeider for tiden med Varieties in the Censorship of History, en bok om voldelige former for sensur og motstanden mot dem (Routledge [2018]). Han skriver også om forholdet mellom historieskriving og demokrati, og de juridiske rammene knyttet til historieskrivingen. Se en fullstendig CV på concernedhistorians.org/va/cv.pdf.

Det begynner nå å bli vanskelig å finne hotellrom i Kristiansand. Har du ennå ikke bestilt? Prøv Scandic Sørlandet.

https://www.scandichotels.no/hotell/norge/kristiansand/scandic-sorlandet?cmpid=ppc_BH2d&gclid=CjwKCAjwlcXXBRBhEiwApfHGTWc37_nfMvpohQ9Gh7Sj935E9IXHGmr7Om7sM_CkPMtJdrQoBsS-rhoCNEgQAvD_BwE 

Norske historiedager har avtale med følgende hoteller i Kristiansand. Oppgi UiA og Norske historiedager for å få konferansepris.

Clarion Hotel Ernst
Enkeltrom kr. 950,-, dobbeltrom kr. 1050,-
https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/kristiansand/clarion-hotel-ernst/

Comfort Hotel Kristiansand
Enkeltrom kr. 850,-, dobbeltrom kr. 950,-

Ta kontakt direkte med hotellet på tlf. 38 07 94 00, eller epost co.kristiansand@choice.no. Oppgi UiA, Norske historiedager i emnefeltet.

Thon Hotel Wergeland
Enkeltrom kr. 895,-
https://www.thonhotels.no/hoteller/norge/kristiansand/thon-hotel-parken/

Harald Rinde (UiA), leder

Berit Eide Johnsen (UiA)

Gunhild Aaby (Hifo Agder/Vest-Agder-museet)

Thomas V. H. Hagen (Hifo Agder/Arkivet freds- og menneskerettighetssenter)

Vidar Fagerheim Kalsås (UiA/Hifo Agder)

Charlie Emil Krautwald (UiA)

Trond Bjerkås (UiA)