Vurderingssystemene i norsk vgs. og IB diploma programm

Fag: Utenlandspraksis

Foredragsholder: Utenlandspraksis - gruppe 2

Problemstilling:

I vår praksisperiode har vi jobbet med en komparativ analyse av vurderingssystemene i den norske videregående skolen og i IB diploma programme. Problemstillingen vi har jobbet ut ifra er “hva baserer de to forskjellige skolesystemene seg på når det gjelder evaluering av elevene?”. Det vi legger i denne problemstillingen er hva slags styringsdokumenter lærere innenfor de to skolesystemene må rette seg etter når de skal vurdere. Vi har dermed sammenlignet dokumenter og sett på hvordan de legger føringer for hvordan elevene skal vurderes (vurderingsformer), hvordan lærere skal sette karakterer og hvilke temaer elevene skal vurderes i.

Undersøkelsen /metoden

Vi har brukt kvalitativ metode for å samle inn informasjon. Vi har hovedsakelig brukt intervju og dokumentanalyse som metode, men vi har i tillegg også basert en del av resultatene på observasjoner som er gjort i løpet av perioden.

Intervjuene vi har gjennomført har vært med ulike lærere innenfor de ulike fagene (samfunnsfag, matematikk, og engelsk). Vi benyttet oss av intervju siden vi har hatt få enheter, og dermed har hatt mulighet til å gjennomføre intervjuer hvor vi går litt mer i dybden. Intervjuobjektene våre har vært faglærere i de respektive fagene, og det har tilsammen vært foretatt tre intervjuer. Det kunne til fordel blitt gjennomført flere intervjuer med flere intervjuobjekter for å få mer informasjon, men på grunn av oppgavens omfang og andre arbeidsoppgaver i praksis, har vi valgt å ikke gjøre det.

Intervjuene har vært gjennomført ansikt til ansikt, og har vært middels strukturerte. Det vil si at vi har hatt noen tema vi har ønsket å komme innom, men har ikke laget noen faste spørsmål og svaralternativer. Intervjuobjektene har fått informasjon om vår oppgave på forhånd, og har visst hva informasjonen skulle brukes til i etterkant.

Vi har sett på styringsdokumenter både for den norske skolen og for IB i forkant og i etterkant av intervjuene. Disse kildene er offentlige dokumenter, og er sånn sett pålitelig informasjon. De norske styringsdokumentene er funnet på utdanningsdirektoratets hjemmesider. Her har vi blant annet sett på læreplanene for de ulike fagene. IB syllabuser har vi fått utdelt av faglærerne, i tillegg til at vi også har funnet informasjon på IBs offentlige hjemmesider.

Resultater - Hovedfunn

I og med at vi har hatt praksis i tre vidt forskjellige fagretninger (engelsk, samfunnsfag, og matte/naturfag) vil vår oppgave bære preg av at resultatene varierer litt fra fag til fag. Vi vil allikevel prøve å samle disse tankene til en generell oversikt i dette sammendraget.

Når det kommer til analyse av funnene kom det blant annet frem to viktige aspekter: grunnlaget for vurdering og kriteriene som ligger til grunn for vurdering. For å besvare den første delen måtte vi se på målet for undervisning. Vi som lærere måtte reflektere over grunnlaget for å vurdere som eksisterer i tanken om at samfunnet er basert på hva en person har oppnådd fremfor, for eksempel, familiære bånd. Vi som lærere vurderer elevene, og gir de tall eller bokstaver, for å måle hva de har oppnådd ut i fra en slik tankegang.
Hvordan man skal vurdere har en tilbakevirkende effekt på hvordan man underviser. For IB programmet, som har pedagogikk som sin viktigste hjørnestein, vil vurdering bli påvirket av deres syn på undervisning. Denne tankegangen førte til at vurdering er basert på fire kriterier. Hvis vi bruker litteraturfaget som eksempel er de fire kriteriene: 1) "Understanding and knowledge", 2) "Writer's choice", 3) "Organization of their writing", og 4) "Language of their work". Her er det viktig å poengtere at de to siste punktene er direkte tilknyttet til vurdering. Hver elev vil få en enkelt karakter per kriterium som blir til en samlet karakter.

Generelt sett så vi klare likheter mellom de to skolesystemene i det at begge har styringsdokumenter som sier noe om hva elevene skal lære, hvilke temaer de skal innom og hva skals vurderingsformer de skal gjennom. IB-systemet har noe sterkere føringer når det gjelder vurderingsformer, men også litt mer åpenhet hva angår temaer og hva elevene skal vurderes i. En av de største forskjellene er kanskje det at eksamenskarakterene teller sterkest i IB-skolen, mens i Norge blir den summative vurderingen fra hele året likestilt med eksamenskarakterene.

Diskusjon /refleksjon: Kvalitet og betydning (for utvikling)

Et refleksjonsmoment som vi har diskutert springer ut av firedelingen av en karakter. Hvis vi igjen ser til litteraturfaget vi brukte ovenfor som eksempel, ser vi at elevene blir vurdert i deres evne til å analysere, organisere, produsere tekst, og grammatikk. Hvis det er en oppgave som legger til grunn elevens evne til å analysere, organisere, og grammatikk vil elevene få en tre karakterer, før de blir samlet til en karakter. Ene elev kan, for eksempel, være meget god til å analysere og organisere en tekst, men er ikke grammatisk sterk. Hver aspekt må dermed tas hensyn til hver for seg. Eleven kan dermed ende opp med en karakter som ligger midt på treet. Som en lo traust er ikke dette den gjengse fremgangsmåte for vurdering i Norge. Her kan vi si at alt blir umiddelbart tatt under en kam. Som en konsekvens vil dårlig grammatikk ha utfall for karakteren basert på at dårlig språk påvirker formidlingsevne og derfor påvirker elevenes analysering. Det kan tenkes at den samme eleven havner lavere på karakterskalaen i Norge enn i et IB system.

Et annet refleksjonsmoment er at fokuset i IB-systemet blir rettet mye mer mot eksamen. En observasjon vi gjorde oss var at prøver og vurderinger i løpet av året som ikke var samme type oppgave som eksamen var svært sjeldent. Dette var både noe lærerne bevisst gikk bort fra, fordi elevene måtte øve seg og bli vant til å svare på eksamen, men også noe elevene var veldig opptatte av. Dersom vurderingsformen ikke tilsvarte eksamen, tok de den ikke veldig seriøst. Det var svært uvant å ha denne tankegangen, i og med at det i noen av fagene var mye skriftlige vurderingsformer. Fra tidligere praksisperioder og fra undervisningen på UiA er vi vant til å tenke at vi må variere undervisningsformene slik at elever som er gode på forskjellige ting alle har mulighet til å få vist hva de er god på. Dersom en elev er veldig dårlig skriftlig, men utrolig god muntlig, vil eleven i den norske skolen ha mulighet til å vise hva han/hun kan gjennom fagsamtaler, presentasjoner og andre muntlige vurderingsformer. Dette var ikke like vanlig i IB-systemet.