Underveisvurderinger for videreutvikling av kompetanse
Fag: Historie
Foredragsholder: Historie - gruppe 1
Problemstilling: I hvilken grad utnytter elever underveisvurderinger for å videreutvikle sin kompetanse innen historiefaget?
Undersøkelsen /metoden
Vi har benyttet oss av både kvalitativ undersøkelse ved å intervjue praksislæreren vår, og en kvantitativ undersøkelse for å samle inn relevant informasjon om vår problemstilling.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført på papir, for å gjøre undersøkelsen helt anonym. Vi gav den til fire forskjellige klasser (mellom 25-30 elever per klasse) som hadde historie innen sitt løp.
Intervjuene har blitt utført på forskjellig vis mellom oss historiestudenter. Noen gjennomførte et reelt intervju, mens noen gjennomførte det i form av samtaler og diskusjoner.
Resultater - Hovedfunn
Ressurs:
Våre funn indikerer at de ulike praksislærerne tar i bruk både formative- og summative vurderinger inn i deres vurderingsarbeid av elevene.
Problemet med de formative vurderingene var at det ofte var et mindretall av elevene som aktivt tok tilbakemeldingene til seg.
Arkiv (tilbakemeldinger over tid):
Fronter, It’s Learning og iSkole, en arena for informasjon/prøver/kommentarer.
Dermed kunne lærerne se tilbake på tidligere kommentarer for å se utviklingen i faget. I tillegg kunne læreren henvise til tidligere kommentarer hvis eleven ikke har gjort noen fremskritt, og dermed spare tid for sin egen del.
Tid til tilbakemeldinger:
Krevende for lærer, givende for sterke elever. Dessuten kan det rent praktisk være vanskelig å gjennomføre, da resten av elevgruppen vanligvis må jobbe selvstendig under samtalene.
Begrenset med tid. Vurdering kan i mange tilfeller ta mer tid enn det elevene får utbytte av. Mange er mer interessert i karakteren fremfor lærerens få, velvalgte ord.
Tillitsskapende:
Avhengig av om det oppleves rettferdig, noe det stort sett ser ut til å gjøre. Få elever klager over karakterene sine. Men karakterene i seg selv skaper en form for barriere mellom lærer og elev. Kanskje Finlands metodikk, med kun eksterne sensorer, har noe for seg?
Bruk av selvvurdering kan ofte skape enighet mellom lærer og elev om hvordan det gikk og kan bidra til tillit.
Funn av spørreundersøkelsen:
Vi har valgt å fokusere på tre av våre spørsmål: 2, 5 & 13.
På spørsmål 2 viser resultatene at det er stor enighet om at tilbakemeldinger er “nyttige” til “svært nyttige”.
På spørsmål 5 viser resultatene at de aller fleste elevene mener selv at de lærer “nokså mye” til “svært mye” av tilbakemeldinger.
Bare et mindretall av totalen (10 elever) mener at de lærer “lite”, “nokså lite” til “vet ikke” om dette spørsmålet.
3. På spørsmål 13 viser resultatene at bruken av tilbakemeldingene spriker over hele spekteret. Dette bekrefter lærernes svar om at ikke alle får like mye ut av kommentarene.
Diskusjon /refleksjon: Kvalitet og betydning (for utvikling)
Teori om vurdering, og våre erfaringer.
Vår kvantitative undersøkelse.
Styrker/svakheter ved spørreundersøkelsen.
3. Intervjuene har blitt utført noe forskjellig. Noen av oss har hatt mye tid, andre har hatt mindre tid.
Intervjuene bærer preg av å ikke være spesielt formelle i denne undersøkelsen.