Problemstilling: Vår problemstilling er ”hvordan bruker elever skriftlig tilbakemelding for å fremme fremtidig læring?”. Vi valgte denne problemstillingen da vi er interesserte i å se elevenes forhold til tilbakemeldinger og hvordan de jobber med disse tilbakemeldingene. Fokuset er altså på skriftlige tilbakemeldinger. Imsen skriver at ”all læringsteori tilsier at eleven må få en eller annen tilbakemelding på sine handlinger for at det skal være mulig å lære av dem” (Imsen, 2016, s. 478). Tilbakemeldinger er altså svært viktig for elevens videre læring, og vi tenker derfor at elevens eget forhold til tilbakemeldinger vil spille en stor rolle i elevens læring. Vår hypotese er at elever bruker tilbakemeldinger ulikt, basert på kvaliteten på den skriftlige tilbakemeldingen.
Undersøkelsen /metoden
Vi valgte å bruke et spørreskjema rettet mot elever, og har altså tatt utgangspunkt i en kvantitativ undersøkelse. Spørreskjemaet inneholder både åpne og lukkede spørsmål, med mål om å få en dypere forståelse av elevers forhold og bruk av tilbakemeldinger. Undersøkelsen tar for seg spørsmål knyttet til hvor ofte elever får tilbakemelding, hvorvidt elevene forstår tilbakemeldingene, hvordan elevene bruker tilbakemeldingene og om de selv opplever at de har utbytte av tilbakemeldingene.
Resultater - Hovedfunn
Elevundersøkelsen viser stor variasjon mellom elevers bruk av tilbakemelding for å fremme fremtidig læring. Samtidig ser vi at de fleste elevene har et ønske om å forbedre seg. Likevel svarer 46,1% ”annet” på spørsmål om de jobber med tilbakemeldingene hjemme. I tillegg viser undersøkelsen at bare 33% av elevene forstår hele tilbakemeldigen. Undersøkelsen viser også at 1,3% ønsker mer konkrete tilbakemeldinger, mens 6,4% svarer at de får konkrete tilbakemeldinger. Vi ser også at hele 65,3% svarer ”noen ganger” på spørsmål om de får muligheten til å snakke med læreren om tilbakemeldingen, og 12,8% svarer at de ikke får tid til dette i det hele tatt.
Diskusjon /refleksjon: Kvalitet og betydning (for utvikling)
Undersøkelsen viser som nevnt stor variasjon mellom elevene. Vi ser også at 33% forstår hele tilbakemeldingen, samtidig som at 1,3% ønsker mer konkrete tilbakemeldinger og 6,4% svarer at de opplever å få konkrete tilbakemeldinger som hjelper eleven i læringsprosessen. En undersøkelse gjort av Horverak (2015) viser at praksis på tilbakemelding varierer, samtidig som at elevene tar til seg tilbakemeldinger ulikt. Dette støtter opp under vår hypotese, som sier at elever bruker tilbakemeldinger ulikt, basert på kvaliteten på den skriftlige tilbakemeldingen. Undersøkelsen vår viser stor variasjon i elevers bruk av tilbakemeldinger, noe vi tenker henger sammen med måten ulike lærere gir tilbakemeldinger på, samt tilbakemeldingens kvalitet.