Norskundervisning på et amerikansk college – muntlighet og vurdering
Fag: Utenlandspraksis
Foredragsholder: Utenlandspraksis - gruppe 4
Problemstilling: ”Hvordan brukes formativ og/eller summativ vurdering i arbeidet med å måle studentenes muntlige kunnskaper i norskfaget?”
Undersøkelsen /metoden:
Undertegnede tilbrakte vårens praksisperiode ved et amerikansk college der det ble undervist i norsk. Etter endt kurs er tanken at studentene skal kunne holde enkle samtaler på norsk, skrive enkle setninger, og ha kunnskaper om norsk kultur. Det er med andre ord et ganske annet klasserom en møter på her, enn det man ville hatt i et norsk klasserom på en videregående skole, der elevene mottar norskundervisning på et langt mer avansert nivå.
Etter noe tid sammen med klassene i norsk var det lettere å gjøre seg noen tanker om hva som ville være interessant å dykke dypere inn i. Det var sterkt fokus på grammatikkopplæring, og fokuset på muntlighet havnet ofte i bakgrunnen. Det kunne virke som at dett var ubevisst fra lærerens side. Norsk var i dette tilfellet et fremmedspråk for studentene, og læreren er i første omgang opptatt av å gi studentene basisk og nødvendig verktøy for å kunne følge med i norskundervisningen samt kunne produsere noe språk selv – muntlig eller skriftlig. Det er ofte lettere å produsere tekst – en kan sitte i ro og bruke tid på å ”overvåke” seg selv. Dette er vanskeligere i spontan samtale, det er lettere å gjøre feil og ende opp med å føle seg ydmyket. Studentene foretrakk altså å skrive norsk fremfor å snakke norsk. Læreren deres var meget bevisst på dette, og lot ofte studentene skrive ned først det de skulle si eller snakke om. Deretter fikk de snakke sammen om det de hadde skrevet i grupper eller med sidemannen sin. Jeg ble nysgjerrig på lærernes forhold til muntlighet i klasserommet: hvor bevisste var de på denne – strengt tatt – svært viktige delen av språktilegning? Hvordan vurderte de studentene sine i muntlighet? Hvordan oppmuntret de studentene til å snakke norsk, og hvilke metoder, oppgaver og aktiviteter ble tatt i bruk for å vurdere studentenes muntlige ferdigheter? Etter flere runder med myldring var det særlig fire spørsmål som stakk seg ut, og som virket særlig interessante å stille lærerne i norskfaget ved skolen:
Hvordan vurderer du studentenes muntlige ferdigheter i norsk?
Hvordan legger du til rette for å vurdere studentenes muntlige ferdigheter?
Blir studentene gjort oppmerksom på hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for vurdering av arbeidet deres (muntlig og skriftlig)?
Hvordan legger dere til rette for formativ vurdering?
Det fantes to norsklærere som ville la seg intervjue ved colleget. Det var mer gunstig å foreta et kvalitativt intervju av lærerne, da disse ville ha større innsikt i og bevissthet knyttet til de aktuelle temaene som skulle tas opp. Siden det var to lærere som lot seg intervjue, og siden disse i høy grad samarbeidet og samkjørte sine undervisningsøkter, falt valget på gruppeintervju. Intervjuobjektene ble gjort oppmerksomme på at svarene deres ville anonymiseres og at navn på lærere, studenter og skole ville holdes anonymt. Intervjuet ble spilt inn og så transkribert. Lydklippet er slettet.
Teori
Hentet fra Imsen, G. Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 4. Utgave 2009 Universitetsforlaget AS
Imsen skriver følgende om hensikten med vurdering: ”Vurderingens fremste hensikt er å forbedre undervisning og læring” (s.477). Begrepene summativ og formativ vurdering er viktige hjørnestener i arbeidet med kunnskaps-og kompetansemåling. Underveis i løpet av semesteret er det hensiktsmessig å gi det vi kaller ”framovermelding” til studentene. Hva kan vedkommende jobbe med, og klare å forbedre, til neste gang? Summativ vurdering er det vi kaller den endelige evalueringen og karakteren studenten sitter igjen med etter endt kurs. For at studentens innehavende kunnskap skal kunne måles som et produkt, vil en helhetsvurdering være nyttig – altså bruk av formativ vurdering. Dette er noe som ofte kan svinne hen ved store universiteter, der endelig vurdering av studentens kunnskapsnivå foregår i form av en summativ test – eksamen på slutten av semesteret. Ved det colleget jeg tilbrakte min praksis var det på den andre siden mindre klasser, og større mulighet til å følge elevenes utvikling ved hjelp av formativ vurdering.
Resultater - Hovedfunn
I gruppeintervjuet kom det frem at professorene ved colleget hadde fått begrenset opplæring i didaktikk og pedagogikk. Begrepene ”summativ og formativ vurdering” var ukjent for dem, men av intervjuet kom det frem at de benyttet seg av nevnte metoder uten å være klar over det selv. Det kom også frem at større, formative metoder for å måle studentenes muntlige kompetanse var svært tidkrevende. Det var nært sagt umulig å legge opp til muntlige presentasjoner hvor en og en student fikk en gitt tid hver i klasserommet. Professorene løste problemet ved å ta i bruk en stadig mer populær måte å vurdere muntlighet på: Studentene spilte inn et lydklipp der de snakket norsk. Dette sendte de til sin professor, som ut fra dette lydklippet foretok en vurdering av studentens uttale og muntlige kompetanse.
Diskusjon /refleksjon: Kvalitet og betydning (for utvikling)