Lærebøkenes relevans for undervisning og oppnåelse av kompetansemål i fellesfaget samfunnsfag på VG1 og VG2

Fag: Samfunnsfag

Foredragsholder: Ettfagsstudent

Problemstilling: I hvor stor grad er lærebøkene i fellesfaget samfunnsfag på VG1/VG2 relevante i forhold til undervisning og oppnåelse av kompetansemålene

FORSKNINGSSPØRSMÅL 1: Er læreboka et godt læremiddel for å oppnå kompetansemålene i samfunnsfag VG1/VG2? FORSKNINGSSPØRSMÅL 2: Hvordan brukes læreboka av læreren i undervisningen?
FORSKNINGSSPØRSMÅL 3: Hvordan brukes læreboka av elevene i undervisningen?

Undersøkelsen /metoden

Undersøkelsen har tatt i bruk tre metoder.  1) Til det første forskningsspørsmålet har jeg gjennomført en lærebokanalyse basert på Koritzinsky sine ti punkter for hva ‘en god lærebok’ bør inneholde.  2) Til det andre forskningsspørsmålet har jeg gjennomført et kvalitativt intervju med min praksislærer i perioden. 3) Til det tredje forskninsspørsmålet har det blitt gjennomført en anonym, kvantitativ (med to kvalitative spørsmål) spørreundersøkelse i klassene jeg hadde i praksisperioden.

Resultater - Hovedfunn

Hovedfunn viser at læreboka som blir brukt i samfunnsfag på VG2 både er kritisert av læreren og elevene for å være vanskelig og utdatert. Samtidig viser også lærebokanalysen at læreboka har sine mangler når det kommer til blant annet utforming og variasjon, samt mangler på kildehenvisninger. Den bærer i alt preg av å være ni år gammel.
 
Det som er interessant, er likevel at lærer forteller at boka brukes omtrent i hver eneste undervisningsøkt, samt at elevene forteller at den brukes mest til å øve til prøver.

Diskusjon /refleksjon: Kvalitet og betydning (for utvikling)

Da godkjenningsordningen for lærebøker ble opphevet av Bondevik-regjeringen i 2000, var det for å gi lærerne større valgfrihet ved valg av læremidler, samt understreke at det var læreplanen som skulle være styrende for undervisningen – ikke lærebøkene. Denne undersøkelsen støtter tidligere forskning som viser at læreboka fortsatt har en sterk rolle i den norske skolen: Læreboka brukes både som utgangspunkt for tolkning av læreplanmålene og aktivt av elever i undervisningen, og det gjelder selv om læreren selv sier at boka er «ganske tung» og utdatert. Utdatert er den fordi den er ni år gammel, og
fordi skolen ikke har råd til nye bøker. På en annen side oppgir læreren at digitale læremidler som Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) kan brukes som et supplement, men at siden fremstår som rotete og lite brukervennlig for elevene. NDLA er et prosjekt som til sammen har kostet over 600 millioner kroner, og som har tatt litt av ‘potten’ som kunne gått til nye lærebøker. Samtidig ønsker man å trene elevene i digitale ferdigheter, noe som vises både som «grunnleggende ferdigheter» og i læreplanens «utforskaren». Derfor er det også viktig å satse på gode, digitale læringsmidler, som også lærerne vil være tilfredse med å bruke.