Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Ønsker en mer nyansert debatt om digitale verktøy i skolen

Lærere må bli mer bevisst på hvorfor de tar i bruk teknologi i klasserommet, sier universitetslektor Marianne Engen Matre.

Foto av elev foran en PC-skjerm
Talestyrt skriving er nå tilgjengelig for alle som har en PC eller et nettbrett. Vi trenger å reflektere mer over hvordan slike verktøy brukes, mener Marianne Engen Matre. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

De siste årene har debatten rast om det blir brukt for mye teknologi i norsk skole. Fortrenger nettbrett og smarte tavler tradisjonell undervisning – og er det i så fall et problem?

Diskusjonen bærer preg av at man enten er for eller imot de nye verktøyene, mens nyansene går tapt, mener universitetslektor Marianne Engen Matre.

– Lærere må bli mer bevisst på hvorfor vi introduserer teknologi i klasserommet. Hva er konsekvensene av å bruke teknologien? Og hva er konsekvensene av å la være å bruke den? Jeg savner argumentering for og imot før vi begynner å bruke slike nye verktøy, sier hun.

Foto av Marianne Engen Matre

– Vi kan ikke bare slå fast om verktøyet virker eller ikke. Det finnes mange ulike sammenhenger det kan brukes i, og det vil fungere i noen, men ikke i andre. Vi må også reflektere mer over om vi skal diktere i norskfaget eller ikke, sier Marianne Engen Matre..

Belastende med hjelpeteknologi

Matre har nylig disputert til ph.d.-graden med en oppgave om talestyrt skriving i ungdomsskolen. Dette er verktøy hvor et dataprogram transkriberer det elevene sier.

Bruk av talestyrt skriving er ikke nedfelt i noen læreplan. Elever med et dokumentert behov har lov til å bruke verktøyet på eksamen.

– Tidligere forskning viser at denne teknologien ikke er noen stor fordel for å lære å lese og skrive, men at den kan være et hjelpemiddel for dem som synes det er vanskelig, sier Matre.

Men når bare elever med lærevansker får tilgang på teknologi, blir det knyttet et stigma til den.

– Man vil heller høre dårlig i klassen enn å bruke et synlig høreapparat. Vi mennesker er slik at om vi må velge mellom å passe inn eller å lære, så velger vi å passe inn. Men nå er denne teknologien tilgjengelig for alle gjennom en knapp i Word, mens man før måtte søke hjelpemiddelsentralen, sier Matre.

Ble mer språkbevisste

Forskeren fant flere fordeler med å bruke teknologien. Ikke uventet kunne det hjelpe dem som hadde utfordringer med å skrive tekster.

– En elev med dysleksi sa at han vanligvis måtte gjøre teksten enkel nok til at han kunne skrive den. I stedet for «dokumentar» skrev han «film», for eksempel. Han var veldig fornøyd med dette verktøyet, sier Matre.

Talestyrt skriving gjorde på denne måten elevene mer likestilte. Lærerne kunne sette sammen grupper med både elever som vanligvis produserte mye tekst, og de som vanligvis fant det vanskeligere å skrive. 

– Elevene ble også mer bevisste på muntlig og skriftlig språk. Noen ting går an å si, men kan man skrive det i en tekst? Da ble norsklæreren glad, for det bidro til diskusjoner om sjangerbevissthet, sier Matre.

Verktøyet kunne også være nyttig for elever som skrev mye. Disse kunne få ut tankene sine uten å snuble over staving eller bli slitne av skriving.

Frustrasjoner med teknologien

Men det var også flere ulemper. Teksten som blir transkribert er upålitelig, og noen ganger helt feil. Elevene måtte bruke mye tid på redigering, noe som kunne være en bøyg for elevene med lese- og skrivevansker.

– Vi så at det ikke var noe vidundermiddel. Det er mye teknikk man må lære seg for å skrive på denne måten, og når du først har lært å skrive på én måte, kan det ta tid å lære en annen måte, sier Matre.

Elevene brukte teknologien sammen i klasseromet, eller i mindre grupper. For flere av elevene var det pinlig å skulle snakke høyt, og de følte at de utleverte seg selv om andre hørte teksten mens den fortsatt var under arbeid.

Elevene kjente også på frustrasjon over teknologien. I noen tilfeller leste de opp teksten mens de hadde diktering slått på, så programmet produserte teksten én gang til. Andre ganger, når elevene ikke hadde sagt noe på tjue sekunder, så skrudde dikteringen seg av uten at de merket det.

Et større problem er at de som ikke hadde urbane bydialekter, fikk dårligere resultater når de brukte talestyrt skriving.

– De som hadde særpregede dialekter måtte legge seg opp mot kristiansandsdialekt, og de som la seg opp mot østlandsk fikk enda bedre resultater. Det er ganske problematisk i en skolesammenheng, sier Matre.

I likhet med annen teknologi, ønsker Matre også en mer nyansert tilnærming til bruk av talestyrt skriving i skolen.

– Vi kan ikke bare slå fast om verktøyet virker eller ikke. Det finnes mange ulike sammenhenger det kan brukes i, og det vil fungere i noen, men ikke i andre. Vi må også reflektere mer over om vi skal diktere i norskfaget eller ikke, sier hun.

Kilde: Speech as a writing tool: An exploratory study of speech-to-text technology in lower secondary education.