Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Stillehavsøsters: Fra invasjon til innovasjon

Finner du en stillehavsøsters i sommer? Da skal du vite at den kommet for å bli, og at det kan være nye bruksområder i sikte for den invaderende arten.

Illustrasjonsfoto Stillehavsøsters
Når man kaller stillehavsøsteren for en invasiv art, ligger det også i navnet: Den hører ikke opprinnelig hjemme i norske farvann. (Foto: Molly C. Reamon)

Tekst: Liv Eva Kirkesæther

- La meg vise deg noe.

Professor Ane Timenes Laugen peller noe frem fra vinduskarmen på kontoret på UiA. Det skraper i skjellstrukturer når hun holder opp ulike eksemplarer av stillehavsøstersskall.

- Den lange her fant vi innerst i en bukt i Kristiansand. De hadde hopet seg opp og vokste i store klaser til de dannet et rev. Faktisk kan stillehavsøsters bli så invaderende at de har vist seg å endre vanngjennomstrømningene på enkelte områder, forklarer hun.

Bilde fra feltarbeid i Dolsvågkilen i Kristiansand, som en gang hadde store mengder stillehavsøsters, men som den senere tid har blitt ryddet bort. (Foto: Ane Timenes Laugen)

En naturlig konsekvens blir at vann- og oksygenforhold kan bli endret.

Invasiv art

Når man kaller stillehavsøsteren for en invasiv art, ligger det også i navnet: Den hører ikke opprinnelig hjemme i norske farvann. På sommeren forbinder kanskje de fleste den med blødende bein etter et uheldig tråkk. Enkelte skjell har nærmest en knivbladlignende overflate som har ført til store opprydningsdugnader på badeplasser.

Noe som har fått mye medieoppmerksomhet, er hvordan den kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet – som for eksempel frykten for at den skal utkonkurrere den naturlige hjemmehørende flatøstersen og blåskjell.

Men det er ikke bare sorgen, skal en tro Timenes Laugen:

- Vi har for eksempel sett at blåskjell fint kan bruke banker av stillehavsøsters som levested, eller få økt overlevelse ved å gjemme seg blant større stillehavsøsters. Det samme gjelder også andre marine dyr og planter. Det er spennende å se den biologiske utviklingen i for eksempel Vadehavet hvor det har gått fra total overtagelse til sameksistens.

Nye bruksområder

I en rapport fra 2022 peker professoren og medforfatterne derimot på potensialet som ligger i stillehavsøsters når den ikke lenger kan bekjempes. Artikkelen er en del av prosjektet «Høsting av Stillehavsøsters», som er finansiert av Nordisk Ministerråd.

I rapportene som inngår i prosjektet, er hovedfokus på stillehavsøsters som matressurs. Alternative bruksområder kan være råstoff til fôr eller industrielle matvareprodukter, og skallene kan utnyttes til byggevarer, veifyll, jordforbedreing eller kalk til fjærkreproduksjon.

Spørsmålet er hvor realistisk det er å få til produksjon i stor skala, understreker forskeren.

- Vi har blant annet samarbeidet med kunstnere i Sverige som vil male dem opp til brent kalk, og brukt den i kunst og interiør. Dette blir spennende å følge med på, sier Timenes Laugen.

Venn eller fiende?

Forskerne oppfordrer til å anerkjenne stillehavsøsterensens positive bidrag til økosystemtjenester, og dermed ha en mer pragmatisk innstilling til arten.

Hovedforfatter Stein Mortensen oppsummerer det slik i rapporten:

- Stillehavsøstersen er en ny, nordisk ressurs. For å nytte det potensialet denne arten gir er det både nødvendig og hensiktsmessig å arbeide videre for å utnytte den optimalt, både som matvare og som råstoff i andre sammenhenger. Dette er kun mulig hvis det gjøres avveiinger mellom ulike interesser, verdien av østersen forsøkes økt og at de positive økosystemtjenester som arten bidrar med erkjennes, på tross av at arten betraktes som invasiv.

Rapporten er en svært utfyllende liste med fordeler og ulemper utarbeidet av ekspertene, og som deretter har blitt levert beslutningstagerne.

— Vi mener det er viktig at arten forvaltes dynamisk; tiltak som passer der arten er veletablert, bør være annerledes enn der nettopp er etablert, sier Timenes Laugen.

Professor Ane Timenes Laugen og andre forskere på stillehavsøsters oppfordrer til å anerkjenne stillehavsøsterensens positive bidrag til økosystemtjenester, og dermed ha en mer pragmatisk innstilling til arten. (Foto: Johanna B. Marcussen)

Følger også med på parasitter

Parasitter er en faktor som forskerne følger nøye med på i tiden fremover.

— Nå skal jeg åpne 25 stillehavsøsters liggende hjemme som jeg skal sjekke for en parasitt som ble påvist i vår. En ny art tar som regel med seg nye parasitter, og det er en av de tingene vi kommer til å følge med på.

Parasitten graver seg inn i skallet til Stillehavsøstersen, og er vanskelig å oppdage før den er åpnet.  Der lager den små mudderblemmer som består av avføringen til parasitten, og er naturlig nok uappetittlig.

Fakta om stillehavsøsters - Crassostrea gigas (Magallana gigas)

  • En av verdens største oppdrettsarter siden 60-tallet
  • Spredd seg i nordiske farvann siden 2006
  • Brer seg stadig nordover langs norskekysten. Nordligste punkt nå er Smøla, ifølge artskart.no
  • Sprer seg gjennom larver som fraktes av havstrømmer, opprinnelig fra oppdrett i Frankrike, Belgia, britiske øyer
  • Stillehavsøstersen smaker best på vinteren når den er ferdig med reproduksjonen og det er kaldere i vannet

Naturlig filtrering

For forskerne er det nok av spennende bruksområder å se nærmere på i fremtiden.

- Fra Kristiansand til Gøteborg, er det utrolige mengder av stillehavsøsters. Så langt har vi for eksempel ikke forsket på hvorvidt østersens naturlig filtrerende egenskaper kan motvirke eutrofi.

Eutrofi er kanskje bedre kjent som overgjødsling gjennom avrenning fra jordbruk, som påvirker vannkvaliteten og levekår for andre arter i havet.

Østers er en såkalt lavtrofisk art. Det innebærer at den er langt ned i næringskjeden, og henter næringen ved å filtrere vannmasser. Lavtrofiske arter kan utgjøre en del av et mer bærekraftig kosthold, men i denne sammenhengen er det filtreringen i seg selv som er interessant.

- Tenk om alle de tonnene med stillehavsøster som fortsatt ligger i kystområdene våre bidrar til å holde eutrofieringen nede, undrer Ane Timenes Laugen.