Matens reise fra jord til bord, og alle leddene i denne verdikjeden, er det vi kaller for matsystemer. Disse systemene bidrar vesentlig til dagens globale helse- og miljøutfordringer. Et fundamentalt skifte i matsystemer vil derfor ha et stort potensial for å bidra til bærekraft og bedre helse. Her må vi være oppmerksomme på både biologiske og sosiale aspekter som påvirker og påvirkes av matproduksjon og -forbruk.
EATWELL vil utvide den nåværende samtalen om bærekraftige matsystemer og helse. Ved å inkludere sosiokulturelle aspekter vil vi utvikle en helhetlig tilnærming til matsystemer som går på tvers av sektorer. EATWELL tar utgangspunkt i Bhutan som eksempel.
Prosjektet består av flere deler. Først vil vi kartlegge matsystemet i et sentralt geografisk område med et særlig blikk på dyrking av mat, gjeting, sanking, foredling, matlaging og spising. Her vil vi videre undersøke de ulike sosiokulturelle, religiøse og miljømessige faktorene som påvirker disse aktivitetene. Etter å ha fått en dypere forståelse av hvordan matsystemet fungerer, vil vi utforske hvordan ulike deler av matsystemet påvirker næringsinntaket. Deretter gjentar vi dette på steder i Bhutan hvor matsystemene er annerledes. Forskningsmetodene inkluderer etnografi, ernæringskartlegginger og kasusbaserte ernæringsetnografier.
Hensikten med prosjektet er å:
Målet med prosjektet Matnyttig er å bedre kostholdpraksisen i de første 1000 dagene i livet. Dette gjøres ved å iverksette allerede evaluerte kostholdstiltak i samfunnet der folk lever og bor, sammen med aktører og brukergruppen.
Usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til ikke-smittsomme sykdommer, og har betydelige negative samfunnsmessige konsekvenser utover helsesektoren. De siste 40 årene har forskning avdekket at ernæring tidlig i livet i stor grad påvirker helsen gjennom livet. På tross av dette er det mangel på koordinerte tiltak for å bedre ernæring tidlig i livet. Likevel, er det fortsatt et gap mellom forskning og praksis, da vellykkede intervensjoner ikke blir iverksatt som del av tjenestene, og dermed ikke bidrar til å bedre folkehelsen og samfunnets motstandskraft.
Vårt forskningssenter har tidligere utviklet flere digitale tiltak for å bedre ernæring, som har blitt evaluert med lovende resultater i kontrollerte omgivelser. Tiltakene tar for seg kosthold under svangerskap, spedbarn- og småbarnsperioden, og inkluderer pedagogiske verktøy i barnehagen. I dette prosjektet skal de skaleres opp til å iverksettes på kommune- og fylkesnivå, skreddersydd til kontekst og brukergruppens behov, særlig dem fra lavere sosiale lag. Effekten i det virkelige liv vil bli vurdert i en kommune kontra kontroll før vi går videre til en fullt oppskalert program på fylkesnivå.
Vi vil også undersøke potensielle kumulative helseeffekter av tilnærmingen til livsløpsintervensjoner for å implementere flere rimelige, rettferdige, kunnskapsbaserte og digitale ressurser i stor skala. Prosjekter utnytter et uutnyttet potensial for å forbedre ernæring tidlig i livet gjennom forbedret kostholdsveiledning i primærhelsetjenesten og bedre måltidspraksis i barnehager. For å forebygge ikke-smittsomme sykdommer må man starte tidlig. Det er viktig å iverksette tiltak nå for å bedre ernæring og forebygge sykdom.
Intervensjoner tidlig i livet for å forebygge fedme hos barn er vanligvis omfattende og komplekse, dekker mangfoldige livsstilsatferder, og bruker en rekke strategier.
Det eksisterer et gap mellom vår forståelse av hvilke deler av tiltak tidlig i livet som er effektive i å redusere fedme blant barn, og om enkelte komponenter er spesielt effektive for nøkkelgrupper i befolkningen.
Ingen individuelle studier kan alene svare disse spørsmålene, derfor etablerer vi TOPCHILD-samarbeidet for å samle planlagte, pågående og fullførte forsøk fra hele verden. Tre av LifeCourse Nutrition sine prosjekter er inkludert i dette samarbeidet.
Nettside: https://www.topchildcollaboration.org/
Samarbeidspartnere: Nina Øverby, Christine Helle and Margrethe Røed.
Måltidsmiljøet tidlig i livet er avgjørende for å etablere matvaner som kan påvirke vektutvikling og sunn vekst. Målet i studien er å utvikle, implementere og evaluere effekten av en eHelse-intervensjon designet for foreldre til spedbarn mellom 6 og 12 måneder, med sikte på å fremme gunstig måltidspraksis blant foreldre og sunne matvaner hos barna tidlig i livet.
Våren 2016 ble 900 foreldre til barn mellom 3 og 5 måneder rekruttert gjennom sosiale medier (Facebook). Totalt 715 mødre ble inkludert i studien og tilfeldig fordelt til en intervensjons- eller kontrollgruppe. Foreldre i intervensjonsgruppen fikk tilgang til intervensjonens nettside da barnet var mellom 6 og 12 måneder gammel. Her ga korte, månedlige videoer informasjon til foreldre om gunstig måltidspraksis, kostholdskvalitet og hvordan lage sunn og alderstilpasset hjemmelaget babymat. Foreldre som ble randomisert til kontrollgruppen fikk vanlig behandling på de kommunale helsestasjonene.
Intervensjonsperioden ble avsluttet april 2017. Resultatene ved 12 måneders alder viste at e-helseintervensjonen økte det daglige inntaket av grønnsaker/frukt og fremmet mer gunstige måltidsrutiner https://rdcu.be/bflrU. Høsten 2019 publiserte vi en oppfølgingsstudiesom evaluerte potensielle langtidseffekter av intervensjonen ved barn i alderen 24 måneder.
Dette prosjektet er inkludert i TOPCHILD samarbeidet.
Målet i prosjektet Mat til minsten er å fremme sunne kostholdsvaner gjennom en e-Helseintervensjon rettet mot småbarns mat- og spisemiljø. Intervensjonen ble presentert for foreldre da barnet var mellom 12 til 18 måneder, som er en viktig periode i barnas utvikling. Foreldre i intervensjonsgruppen, fikk til gang til en nettside i 6 måneder med informasjon, filmer og oppskrifter og fikk jevnlig påminnelser. Vi satte søkelys på tilgjengelighet mat som er bra for barnet og hvordan foreldre kan være gode rollemodeller.
Prosjektet er en randomisert kontrollert studie. De fleste av dagens foreldre er nettbrukere og ved å ha en e-Helse tilnærming håpet vi på å rekruttere en stor del av målgruppen småbarn og deres foreldre. Vi rekrutterte gjennom Facebook. Totalt gjennomførte 298 foreldre et digitalt spørreskjema ved baseline (gjennomsnittlig barnealder 10,9 måneder, SD 1.2). Undersøkelser etter intervensjonen ble gjennomført umiddelbart etter intervensjonen (dvs. oppfølging 1; gjennomsnittlig barnealder 17,8 måneder, SD 1.3) og 6 måneder etter intervensjonen (dvs. oppfølging 2; gjennomsnittlig barnealder 24,2 måneder, SD 1.9).
Ved oppfølging 1 ble det observert en signifikant tid x gruppeinteraksjon for hyppigheten av grønnsaksinntak (P=.02). Forskjellen mellom gruppene i endringen fra baseline til oppfølging 1 var 0.46 grønnsaksenheter per dag (95% CI 0.06-0.86) til fordel for intervensjonsgruppen. Det ble ikke observert andre signifikante forskjeller i kostholdskvaliteten mellom gruppene fra baseline til oppfølging 1 eller oppfølging 2. Likevel er det en tydelig tidstrend som viser at inntaket av skjønnsmessige matvarer øker med tiden fra mindre enn 1 enhet per uke ved baseline til mer enn 4 varer per uke ved 2 år (P<.001), uavhengig av gruppe. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33591279/
Vi fant også ut at Mat til Minsten intervensjonsnettsiden ble funnet å være relevant av de fleste deltakerne i intervensjonsgruppen, selv om bruken av nettstedet var ulik etter utdanningsnivå og familiesammensetning. For at e-Helse intervensjoner skal være effektive, må intervensjonsmateriell slik som nettstedet, brukes av målgruppen. Resultatene fremhever nødvendigheten for å inkludere ulike grupper ved utvikling av intervensjoner. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32628612/
Se utfyllende beskrivelse av prosjektet her.
Ernæring under svangerskapet og i de tidlige leveårene er en særlig sårbar fase for uheldige eksponeringer og ugunstige ernæringsforhold. Mye tyder på at et sunt kosthold under svangerskapet og i barndomsårene kan virke hensiktsmessig for utviklingen hos barnet på lengre sikt. I dette prosjektet ønsker vi derfor å undersøke om et kostholdsmønster kjennetegnet av typiske nordiske matvarer i barneårene, kan ha en sammenheng med risikoen for overvekt, og om det kan ha en assosiasjon med mental og kognitiv utvikling hos barn opp til 8 års alder. Prosjektet baserer seg på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en stor prospektiv populasjonsbasert kohortstudie utført av Folkehelseinstituttet. Gravide mødre ble rekruttert fra hele Norge fra 1999-2008, og i dag inkluderer kohorten over 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre. Matfrekvensdata fra n= 89 715 barn ved 6 måneders alder, n= 76 432 ved 18 måneders alder, n= 58 884 ved 3 år og n= 35 978 ved 7 år ble brukt til å konstruere subskalaer i samsvar med mors kostholdscore. Subskalaer ble sammensatt av respons på et utvalg mat- og drikkevarer eller andre spørsmål ble dikotomisert av medianen, noe som ga fire aldersspesifikke kostholdspoeng hvor den mulige poengsummen varierte fra 0 til 6 etter 6 måneder, og 3 år og fra 0 til 9 på 18 måneder og 7 år. De utviklede poengsummene vil bli brukt til å undersøke sammenhenger med overvekt i barndommen og kognitive og mental utvikling i fremtidige studier. Vi har rapportert om sammenhengen mellom kostholdscoren og overvekt. Råanalysene viste at å spise i samsvar med New Nordic Diet (NND) ved 6 måneder var omvendt assosiert med risiko for overvekt ved 8 år i den kontinuerlige poengsummen (odds ratio = 0.95, 95% CI [0.91,0.98] og ved sammenlikning av høy kontra lav NND tilslutning (odds ratio = 0.81, 95% CI [0.70, 0.94]). Assosiasjonen var nesten helt svekket i de justerte modellene. Som konklusjon, er et kosthold i tråd med NND blant barn opp til 7 år ikke assosiert med risiko for overvekt ved 8 år, i justerte analyser.
Denne studien, en klyngerandomisert studie, hadde som mål å fremme et sunt og variert kosthold blant toåringer i barnehagen. De viktigste målene var å redusere matneofobi hos toåringer, og fremme sunn måltidspraksis blant barnehageansatte og foreldre. Sekundære mål var å øke matvariasjonen i småbarns kosthold og redusere fremtidig overvekt hos disse barna. Intervensjonen ble avsluttet i 2014. Atten tilfeldig utvalgte barnehager lokalisert i to fylker i Norge med påmeldte barn født i 2012 deltok i intervensjonen.
En ni-ukers flerkomponentintervensjon ble implementert, med fire hovedelementer: 1) barnehageansatte implementerte et pedagogisk verktøy (Sapere-metode) i samlingsstunden for å fremme vilje til å prøve ny mat; 2) barnehageansatte forberedte og serverte barna en varm lunsj hvor grønnsakene introdusert i samlingsstunden var inkludert; 3) barnehageansatte ble oppfordret til å følge 10 måltidsprinsipper om å være rollemodeller, lydhør og oppmerksom på barnas signaler, gjentatt eksponering og hyggelige måltider; og 4) foreldre ble oppfordret til anvende de samme måltidsråd hjemme som i barnehagen. Kontrollgruppen fortsatte sin vanlige praksis. Spisetester ble gjennomført for å evaluere matneofobi, og barns høyde og vekt ble målt. Foreldre og ansatte fylte ut spørreskjemaer før og etter intervensjonen.
En kvalitativ artikkel om barnehagepersonalets oppfatninger av studien ble publisert i tidsskriftet Appetite, Totalt ble 15 barnehageansatte intervjuet ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Fokusgruppeintervjuene ble analysert ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse. Et hovedfunn var at alle barnehageansatte oppfattet læringsøktene om sansene som vellykkede. Samtidig rapporterte personalet at noen småbarn var mindre villige til å smake på nye lunsjretter enn å smake på ny mat i læringsøktene om sanser. Videre, rapporterte de at både småbarn og ansatte utvidet matforrådet og økte oppmerksomheten mot sanseinntrykk av mat. Personalet bemerket også at retningslinjene for måltidspraksis resulterte i ukjente situasjoner ved lunsjbordet. Personalet var enige om at tilberedning av nye matretter var tidkrevende og ga mindre tid til andre oppgaver. Avslutningsvis, uttrykte alle barnehageansatte å fortsette med deler av matintervensjonen.
En annen artikkel utforsket assosiasjonene mellom nivået av matneofobi og hyppigheten av småbarns inntak av fisk, kjøtt, bær, frukt, grønnsaker og søte og salte snacks. Foreldre til 505 småbarn besvarte et spørreskjema som vurderte graden av matneofobi hos småbarnene (gjennomsnittsalder 28 måneder, SD+3.5), og hyppigheten av inntak av ulike matvarer. Matneofobi ble vurdert av Children’s Food Neophobia Scale (CFNS, score range 6-42). Assosiasjoner mellom CFNS score og matfrekvens ble undersøkt ved bruk av hierarkiske multiple regresjonsmodeller, justert for signifikante kovariater. Småbarn med høyere CFNS score hadde mindre hyppig inntak av grønnsaker (β = -0.28, p < 0.001), bær (β = -0.17, p = 0.002), frukt (β = -0.16, p < 0.001) og fisk (β = -0.15, p = 0.001). Ingen signifikante sammenhenger ble avdekket mellom CFNS score og hyppigheten av småbarns inntak av kjøtt eller søte og fete snacks. Disse funnene antyder at matneofobi hos småbarn er assosiert med lavere kostholdskvalitet, og indikerer et behov for intervensjonsstudier for å håndtere matneofobi.
Barns matmot 2.0 – En klyngerandomisert web-basert intervensjonsstudie blant ettåringer i barnehage for å fremme sunne matvaner og redusere matneofobi.
Bakgrunn: De første leveårene av et barns liv er avgjørende for kognitiv utvikling og fremtidig helse. Studier viser at et variert kosthold med mye grønnsaker er gunstig for vektutvikling, mental helse og kognitiv utvikling. Lavt inntak av grønnsaker er en av de største ernæringsutfordringene blant barn i Norge, og tiltak som kan fremme inntaket av grønnsaker må igangsettes tidlig for å overvinne barns matneofobi (frykt for å smake på ny mat).
Mål: Å utvikle og måle effekten av to ulike tiltak rettet mot ettåringer i barnehager i fire fylker i Norge.
Metode: 46 barnehager ble randomisert til en av tre grupper: to forskjellige intervensjonsgrupper og en kontrollgruppe. Foreldre og ansatte ble bedt om å fylle ut digitalt distribuerte spørreskjemaer om blant annet matneofobi, matvaner og nevroutvikling før og etter intervensjonsperioden på omtrent tre måneder. Foreldre og barnehageansatte hadde tilgang til en internettside med informasjon om studien, informasjonsvideoer og oppskrifter. 246 barn ble inkludert i studien.
Resultater: Ti individuelle telefonintervjuer med barnehagelærere som deltok i intervensjonsstudien ble gjennomført ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Barnehagelærerne synes at intervensjonen var enkel å implementere, og de var overrasket over maten ettåringene likte og hvordan intervensjonen økte mataksepten deres. Dette aldersspesifikke mulighetsvinduet ser ut til å være uutnyttet i barnehager. Ved bruk av strategiene beskrevet i intervensjonen, utnyttet barnehagepersonalet denne muligheten effektivt, som forbedret barne- og barnehageansattes oppførsel omkring mat.
Prosjektleder: Nina Øverby
PhD: Eli Anne Blomkvist Myrvoll
Prosjektmedlemmer: Elisabet R Hillesund, Sissel H Helland, Andrew Wills
Sammendrag: Valide og brukervennlige kostholdsmetoder er avgjørende for forskning i kostholds epidemiologi for å minimere målefeil og redusere skjevheter. Nettbaserte metoder har i stor grad erstattet de eldre, tradisjonelle metodene for vurdering av kosthold, som papir og telefon. Digitale metoder reduserer kravene til databehandling og er lovende verktøy i kostholds vurderinger.
Universitetet I Leeds har utviklet et nettbasert selvadministrert 24 timers erindringssystem (myfood24) og har validert det i forskjellige grupper i Storbritannia.
Verktøyet som brukes for å vurdere kosthold myfood24, står for «mål din mat på en dag», er et nettbasert 24 timers erindringssystem, som er selvadministrert. Det er strukturert rundt forhåndsdefinerte måltider og har funksjoner som å søke etter matvarer i mat databasen, og hjelpemidler for å estimere porsjonsstørrelse med bilder og oppskrift-bygger.
I tilpasningen av myfood24 til en Norsk setting, ble en skreddersydd matsammensetningsdatabase for den Norske befolkningen laget ved å bruke den Norske matsammensetnings databasen fra 2019, supplert med matsammensetningsdata av manglende tradisjonelle Norske retter, fra andre kilder. Bilder av porsjonsstørrelser var tilpasset Norsk matkultur.
I dette prosjektet var hovedmålet å utvikle og validere en Norsk versjon av myfood24, inkludert kulturspesifikke bildeserier for estimering av porsjonsstørrelse, som skal brukes i den Norske versjonen av myfood24. Den første versjonen var ferdigstilt og ble lansert september 2020.
Vi sikter mot kontinuerlig oppdatering av den Norske myfood24 ved å revidere og utvide matdatabasen og vi skal vurdere validiteten av verktøyet i forskjellige grupper, først med en gruppe unge voksne.
Forskningslag medlemmer:
Sammendrag: Verktøy for kostholds vurderinger som er beleilig å administrere for forskere og som er raske og enkle for deltakere å gjennomføre, er det behov for. Hensikten med denne studien er å utvikle og validere en kort kostholds screener for bruk blant ungdommer og unge voksne i Norge, for å vurdere kvalitet på kostholdet. En kort screener vil bli utviklet basert på data på typisk konsumerte matvarer i den voksne befolkningen som er viktige for å vurdere overholdelse i forhold til Norske kostholds retningslinjer. Matinntak vurdert ved bruk av screeneren vil bli sammenliknet med matinntak vurdert ved bruk av 24-timers erindring og et omfattende matfrekvens spørreskjema. Alle tre instrumenter vil bli gjennomført av samme deltakere.
Forskningslag medlemmer:
Bakgrunn: I Norge er det ikke noe organisert skolemåltid, og elevene har med matpakke hjemmefra. De fleste skoler tilbyr merkeordning som foreldrene betaler for (sponset av staten) og noen skoler tilbyr abonnementsordning (foreldrebetalt) for skolefrukt. Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen kom i 2015. Det er store forskjeller i kostholdet mellom barn og unge med foreldre med høy og lav utdanning i Norge og særlig barn med lav sosio-økonomisk status har ikke med seg matpakke på skolen. Forekomst av overvekt blant barn er 15-20%, noe høyere blant barn med foreldre med lav utdanning. Skolematprosjektet ble utviklet basert på en hypotese om at et gratis sunt skolemåltid kan påvirke barna til å spise et sunnere og bidra til bedre matvaner – og dermed bidra til å forebygge overvekt og fedme.
Mål: I hvilken grad kan et sunt skolemåltid hver dag i ett år ha positiv effekt på kostvaner på skolen, læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling blant barn 10-12 år.
For å få mer innsikt og kunnskap om gjennomføringen av, og erfaringene med skolematprosjektet, f.eks. hvordan det har vært å delta i prosjektet enten som elev eller foresatt, ble det foretatt dybdeintervjuer med ulike deltagere i prosjektet (elever, foreldre, lærere, rektor).
Metode: en ikke-randomisert intervensjon med en kontrollgruppe samt kvalitative dybdeintervjuer. Barn i 10-12 års alder samt en av deres foreldre, ble rekruttert ved to skoler i Agder i 2014. Totalt deltok 164 barn; 55 i intervensjonsgruppa og 109 i kontroll gruppa. Ved prosjektstart (baseline, august 2014) så svarte barna og foreldrene på et spørreskjema, og elevenes vekt/høyde/livvidde ble målt. Intervensjonen bestod i et gratis kaldt skolemåltid hver dag i ett år (grovt brød, pålegg, frukt/grønt) i henhold til kostrådene. De samme målingene ble gjentatt i januar 2015 og juni 2015. Kvalitative intervjuer ble gjennomført i 2015 og 2020.
Skolematprosjektet har resultert i 7 masteroppgaver, og 6 publiserte artikler Et hovedfunn i studien er at et gratis skolemåltid i ett år økte elevenes inntak av sunn mat, særlig blant barn med foreldre med lav utdanning (lav sosioøkonomisk status). Dette er ikke vist for skolemat tidligere i Norge, og studien viser en mulig vei videre i folkehelsearbeidet med å redusere sosiale forskjeller blant barn i Norge. Dybdeintervjuer med elevene og lærerne rett etter året de hadde fått skolemat samt fem år etter, viste at et gratis skolemåltid kan påvirke på ulike nivåer: individ-, sosialt-, fysisk- og makronivå. Funnene illustrerer potensialet ved gratis skolemat: inntak av sunn mat, måltidsfelleskap, sosial interaksjon mellom lærer og elever under måltidet, fremme helse, læring og likeverdighet.
Skolen er en viktig arena for folkehelsetiltak med tanke på forebygging av livsstilssykdommer, fremme gode matvaner, helse og læring og utjevning av ulikheter i matinntak og helse relatert til sosioøkonomiske forskjeller.
Forskningsprosjektet har som mål å undersøke skolemåltidets betydning for elevers totale matinntak, samt læring og undersøker barns tanker og meninger om skolemåltider i et nordisk perspektiv.
Kunnskapen som genereres i prosjektet kan brukes til å styrke praksiser og politikk på skoleområdet i Norden. Prosjektet vil også bidra til utvikling av innovative metoder innen utdanningsforskning på mat- og ernærings-feltet.
Finansiering: Nordisk ministerråd (2013-2016; med pågående publisering) innen underprosjektet “Nutrition, Learning and Health” under det nordiske globaliseringsinitiativet “Health and Welfare”.
Prosjektleder: Tormod Bjørkkjær
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. I følge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Geitmyra Kristiansand matkultursenter og Universitetet i Agder samarbeider om ”Læringsrik mat på SFO - Agder”.
Målet med prosjektet er at barna på SFO skal få servert god, nok, sunn og læringsrik mat, i tråd med kostholdsrådene, hver dag. Maten skal bli til noe viktig, som skoleledelsen er engasjert i, de ansatte er stolte av, som barna liker, og som foreldrene er opptatt av. Målsetningen er en bred kompetanseøkning som vil heve kvaliteten på maten som serveres på SFO innenfor dagens strukturelle og økonomiske rammer. Prosjektet gjennomføres i flere ulike kommuner på Agder, og starter med en pilot på 2 skoler i Lindesnes kommune.
Gjennom skolen og SFO når vi alle – på tvers av sosiale og økonomiske forhold hjemme. Derfor når vi gjennom prosjektet de barna som trenger det mest. Gjennom et systematisk og omfattende kursopplegg får de ansatte på SFO økt kompetanse.
Lifecourse Nutrition er involvert i evalueringen av prosjektet.
Tverrfaglig kompetanse er essensielt i samfunnet. Utvikling av tverrfaglig undervisnings- og vurderingsevner er i startfasen i den norske lærerutdanningen, med fragmenterte læringsutbytte for lærerstudenter og deres fremtidige elever. Den siste fagfornyelsen (LK20) i norske barneskoler har satt søkelyset på denne mangelen.
The Beans & Fractions (B&F) prosjektet handler på dette gapet. Vi vil utvikle og implementere en tverrfaglig undervisningsentrepenørskap (EE) -modell i to store lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler. Videre, forske for å fremme tverrfaglige ferdigheter i lærerutdanning og skolere utviklingen, implementeringserfaringer og effekter av modellen med en tilnærming av ulike metoder. Vi sikter på å forberede fremtidens lærere med tverrfaglig undervisning- og vurderingsverktøy for å utstyre elevene med helse- og livskunnskaper (HLS), i tråd med livslang læring og presset for dybdelæring.
Mat og helse (heimkunnskap) og matematikk har en unik mulighet til å utvikle viktige tverrfaglige evner innen mat og personlig økonomi, i et folkehelseperspektiv. Vår modell omfatter en innovasjonsuke på campus. Tverrfaglige lærerstudentgrupper vil utvikle tverrfaglige undervisning- og vurderingsplaner, teste dem i skolen og returnere til en refleksjonsdag og videre utvikling. B&F prosjektet vil i betydelig grad fremme det tverrfaglige feltet i lærerutdanningen ved å bruke EE som en studentaktiv og innovativ læringsstrategi for HLS. En gruppe erfarne tverrfaglige forskere med erfaring fra implementering av EE, vil samskape med to skoleeiere og en EE-organisasjon. Lærerutdanninger og praksisskoler er aktører. Lærerstudenter er sluttbrukere.
Et fremtidig mål i etterkant av prosjektet er å ha en overførbar modell for lærerutdanningen og for andre skolefag og tverrfaglige emner. Dette samsvarer med målet om fornyelse av lærerutdanningen ved å drive lærerutdanningen inn i det 21. århundre.
Barn og unge har behov for energi og næring for vekst og utvikling, og vanene vi legger til oss tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Barns matvaner påvirkes ofte av familie, venner og tilgjengelighet, og derfor bør det gjøres noe med de ytre rammene som gjør det enkelt å velge sunne alternativ. Ifølge opplæringsloven har elever rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tradisjonelt eksisterer det en tanke om at vi skal lære noe i skolen, og at ansvaret for kosthold hører til i hjemmet. Men god helse kan gi grunnlag for god læring og motsatt.
Skolemåltidet kan ha betydning å utjevne sosiale forskjeller, kan bedre kosthold og fremme nåværende og fremtidig helse, bedre energi og konsentrasjon. Måltidet kan også gi en arena for trivsel og samhold. Sunne matvaner på skolen kan derfor ha en stor folkehelsegevinst. Samtidig trengs det mer forskning knyttet til gratis skolemat og spesielt opp mot læring.
Gjennom å forske på i) effekter av et gratis skolemåltid på ulike trivsel- og læringsmiljøutfall, ii) erfaringer ved et gratis skolemåltid, og iii) sammenheng mellom frokost, sultenhet og trøtthet og lesekompetanse bidrar vi til å øke kunnskapen om matens betydning for læring.
Fedme i barne- og voksenalder er et folkehelseproblem, og det er derfor nødvendig med politiske tiltak for å redusere forekomsten av overvekt og fedme. Vi er i en unik posisjon til å evaluere effektene av et naturlig eksperiment gjennomført i Norge. I perioden 2007-2014 fikk noen skoler gratis skolefrukt, mens andre ikke fikk det. Ved å bruke høyde og vekt informasjon fra Barnevekst- og Ungvekststudien fra Folkehelseinstituttet kan vi estimere effektene av et gratis skolefruktprogram på forekomsten av overvekt og fedme.
For å best mulig kunne vurdere effekten vil vi undersøke ulike vekstmodeller og tilnærminger for å kontrollere for konfunderende faktorer. Vi vil beskrive og karakterisere vekt i form av høyde, vekt og kroppsmasseindeks (KMI) basert på vekstkohortene. Modellene har som hensikt å evaluere om gratis skolefrukt kan påvirke forekomsten av overvekt og fedme. Som et sekundært punkt vil vi vurdere om de potensielle effektene varierer etter kjønn, bostedsområde, foreldres sosioøkonomiske status og etnisitet.
Prosjektet er finansiert av en bevilgning fra Norges Forskningsråd
Finansiering: Universitetet i Agder
Undervisningen i mat og helse har som mål å bidra til å fremme en sunn livsstil, gi elever innsikt i og evne til å velge og reflektere kritisk rundt mat og måltider, og stimulere elevene til å lage mat. Mat og Helse faget i skolen i dag består i stor grad av praktisk arbeid relatert til matlaging. Sammenlikner en dette med målet med faget, kan det være en utfordring å fostre elevenes kreative evner og evne til å tenke kritisk. En annen utfordring kan synes å være å bidra til at elevene tar bevisste valg og motivere dem til å etterleve en helsefremmende livsstil.
LifeLab mat og helse er et treårig prosjekt (2017-2020). Målet med prosjektet er å utvikle og evaluere ulike studentaktive aktiviteter for mat og helsefaget med mål om å øke elevenes kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom mat og helse.
Studien benytter seg av flere metoder. Først del av studien besto i å utvikle et spørreskjema som ble distribuert elektronisk til alle grunnskoler i Norge. 1170 mat og helse lærere fullførte spørreskjemaet som omfattet ulike sider ved faget. Resultatene viste at 71% av mat og helse-lærerne brukte læringsaktiviteter hvor elevene ble oppmuntret til å brukes sansene sine. Eksperimenter ble brukt av 65% av lærerne, mens 56% brukte digitale verktøy. Hindringer for god mat og helse undervisning var mangel på utstyr, ikke optimale lokaler og økonomi. Vi fant også at 49% av lærerne i mat og helse på ungdomstrinnet hadde formell utdanning i faget til tross for det nasjonale kravet om utdanning for å undervise på ungdomstrinnet.
Deretter ble det gjennomført individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med rektorer, mat- og helselærere, og elever som var ved slutten eller hadde avsluttet sitt år med mat og helse (sjette og niende klasse) sist skoleår ved tre skoler i Agder. Målet med intervjuene var å få innsikt i dagens undervisning og hvilke ønsker det er for faget ute i skolene. Funnene fra disse intervjuene samt offentlige dokumenter gjeldende fagfornyelsen ligger til grunn for utviklingen av aktivitetene. Etter at aktivitetene var utviklet i samarbeid med blant annet lærerstudenter i mat og helse ved UiA, ble de prøvd ut i mat og helsetimene ved de tre inkluderte skolene. Disse timene ble filmet med opptak av lyd og bilde, for å kunne evalueres i etterkant. Vi fant at elevenes læringsprosess ble stimulert når de brukte LifeLab aktivitetene i klassen. De jobbet i grupper og samarbeidet om ulike problemstillinger. Både lærere og elever formidlet at de studentaktive læringsaktivitetene fungerte godt. Intervjuene med lærere og elever viste videre at det er en mismatch mellom læreplaner og undervisningspraksis. Lærerne var klar over at sammenhengen mellom mat og helse var viktig men praktisk matlaging prioritert. Mangel på tid var en viktig faktor for dette.
Målet med ProDiG-prosjektet (2018-2020) i mat og helse er å utvikle og styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos både faglærere og lærerstudenter i mat og helse. Lærerstudenter skal i sin undervisning i mat og helse ved universitet og i sin praksis ved lærerutdanningsskoler, prøve ulike digitale løsninger som fremmer læringen i mat og helse. Slik skal nyutdannede lærere bli bedre i stand til å møte både læreplanens og skolenes krav og forventninger til profesjonsfaglig digital kompetanse.
LEAD-prosjektet (2018-2021) er et Erasmus+-prosjekt og består av undervisere i lærerutdanning og forskere fra 4 nordisk-baltiske universiteter (Estland, Finland, Sverige og Norge). LEAD-prosjektet har to sammenflettede intensjoner. For det første vil vi finne metoder for å ta i bruk IKT på en pedagogisk måte i leksjoner i mat og helse. Innovasjonen innebærer å finne ut hvordan man effektivt kan bruke digitale teknologier i undervisningen i mat og helse som fremmer elevers læring. Det finnes få ferdige digitale pedagogiske løsninger for lærere i mat og helse. Derfor er vi i LEAD-prosjektet interessert i å finne digitale løsninger som vil gi elever og studenter hjelp under læringsprosessen når de tilegner seg kunnskap individuelt eller i en gruppe. For det andre vill vi finne innovative idéer til nye læringsoppgaver, hvor elevene eksperimenterer og konstruerer kunnskap. For å lære og utdype sine kunnskapsstrukturer trengs oppgaver hvor elever kan overføre sin kunnskap til hverdagssituasjoner.
Prosjektleder: Päivi Palojoki, Gun Katarina Åbacka
Landslaget for mat og helse i skolen søkte Gjensidigestiftelsen om støtte til å gjennomføre en studie for å få innsikt i hvordan mat og helse ble organisert og undervist på 1.-4.trinn. Målet med studien var å undersøke hvem som underviser, organisering av undervisningen og hvilke utfordringer lærerne møter. Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli brukt til å utvikle et etterutdanningskurs for lærere som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn. Det er gjennomført 24 intervjuer med lærere og rektorer på 12 tilfeldig utvalgte skoler fra ulike deler av Norge. Studien viste at det er tilfeldig hvem som underviser og hvordan undervisningen i mat og helse gjennomføres på hver skole.
Prosjektleder: Anne Merethe Selvik Ask
I Forskningsprosjektet Mat og helse i fremtidens skole 2, som fikk LU-midler til for 2021/2022, vil vi evaluere fagdidaktiske videoer som er laget tidligere her på UiA. Filmene er tverrfaglige og handler om mat og kjemi. I dette forskningsprosjektet undersøker vi hvordan disse digitale læremidlene fungerer i praksis i mat og helse og i naturfag.
Det er tre skoler med i prosjektet; to i øst og en i vest i Agder. Elever og lærere på 6. og 9.trinn i mat og helse og naturfag er inkludert.
Tverrfaglig fokus har kommet enda tydeligere frem i den nye lærerplanen (LK20), noe som gjør filmene enda mer aktuelle. Det står blant annet i LK20 at Elevane utviklar kompetanse knytt til dei tverrfaglege temaa gjennom arbeid med problemstillingar frå ulike fag (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det er derfor et behov for å evaluere filmene som er laget for ulike aldersgrupper, for å finne ut av erfaringer med filmene, om filmene passer, eventuelt hvilket skoletrinn filmene passer best til. Vi ønsker å evaluere nytteverdien av de egenproduserte fagdidaktiske videoene i mat og helse/naturfag på barne- og ungdomstrinnet og undersøke hvilken betydning slike tverrfaglige pedagogiske videoer har for elevers læring.
I prosjektgruppen sitter Dagrun Engeset, Tormod Bjørkkjær, Margrethe Røed, Mona Linge Omholt, Hanne Andersen Dversnes, Päivi Palojoki og Vigdis Guttormsen (prosjektleder). I tillegg har vi med oss Camilla Bjornes som vitenskapelig assistent. Kaja Heiberg og Stine Storstein skriver sine masteroppgaver på deler av prosjektet.
I forskningsprosjektet Kompetansebehov i mat og helse (KOMAH) ønsker vi å få mer systematisk kunnskap om behovet for kompetanse i mat og helse i grunnskolen.
Dette er en studie som skal strekke seg over flere år, fordi vi ønsker å følge kompetanseutviklingen og behovet over tid.
Det finnes i dag kun tre studiesteder (UiA, USN og HVL) som tilbyr mat og helse gjennom kompetanse for kvalitet (kfk). Alle studenter som tar mat og helse 1 gjennom etter- og videreutdanning (både EVU og kfk) har fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen.
Studien er bygd opp med to deler:
I all hovedsak går første del ut på å undersøke nærmere hvorfor lærere søker etter- og videreutdanning i mat og helse.
I andre del av studien følger vi de samme studentene når de er tilbake i jobb.
Hvert år, i en tiårsperiode, vil lærerne få tilsendt et spørreskjema som i all hovedsak går ut på å undersøker hvordan kompetansen de har opparbeidet seg blir brukt og ivaretatt i skolen/ på egen arbeidsplass.
I prosjektgruppen sitter Tormod Bjørkkjær, Anne Selvik Ask, Eli Kristin Aadland (HVL) og Vigdis Guttormsen (prosjektleder).
Fit for fødsel er en studie utført i samarbeid mellom Sørlandet Sykehus og Universitetet i Agder. Målet med studien var å evaluere om enkle kostholdsråd og tilgang til felles-trening flere ganger i uken under svangerskapet, kunne påvirke vektoppgang i svangerskapet, svangerskapsutfall- og komplikasjoner og barnets helse i gunstig retning. UiA var ansvarlig for ernæringsdelen av Fit for fødsel.
Totalt ble 606 førstegangsgravide kvinner inkludert og randomisert til en intervensjons- og kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk individuelle ernæringssamtaler per telefon, i tillegg til å delta på organiserte økter for fysisk aktivitet. En kostholdsscore ble utviklet i tråd med rådene som ble gitt til intervensjonsgruppen. Studien viste at kvinnene i intervensjonsgruppa forbedret kostholdet sitt sammenlignet med kontrollgruppen. Du kan finne resultatene fra studien under publikasjoner.
Stadig mer forskning viser at mors kosthold i svangerskapet kan ha betydning for mors helse og utviklingsbetingelsene til barnet i magen. Videre, kan et sunt kosthold tidlig i livets startfase påvirke risiko for sykdom senere i livet. Målet med denne studien var å undersøke om et sunt og potensielt bærekraftig kosthold under svangerskapet, har noe å si for mors vektøkning i svangerskapet og barnets fødselsvekt i en stor svangerskapskohort. Videre, undersøkte vi potensielle sammenhenger mellom mors kosthold og svangerskapskomplikasjoner som påvirker barns neonatale helse, slik som svangerskapsforgiftning og tidlig fødsel. Studien brukte data fra ca. 70 000 kvinner og deres barn som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Vi utarbeidet en kostholdsscore som er i tråd med et sunt og potensielt bærekraftig nordisk kosthold og vurderte forholdet mellom resultatene og høy vs. lav kostholdsscore. Høy vs. lav kostholdsscore var assosiert med lavere sannsynlighet for stor vektøkning i svangerskapet (begrenset til normalvektige kvinner), lavere odds for svangerskapsforgiftning (alle kvinner) og lavere odds for prematur fødsel (begrenset til førstegangsfødende kvinner). Barn født av mødre med høy kostholdsscore hadde høyere gjennomsnittlig fødselsvekt enn de som ble født av mødre med lav kostholdsscore. Kvinner med høy kostholdsscore hadde lavere sannsynlighet for å føde et barn med lav fødselsvekt, men også høyere sjanse for å føde et barn med høy fødselsvekt sammenlignet med kvinner med lav kostholdsscore. Våre funn understøtter viktigheten av kosthold og kostholdskvaliteten i svangerskap for betydningsfulle aspekter av mors og barns neonatale helse.
Svangerskapsdiabetes (SVD) øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn både under svangerskap, fødsel og senere i livet. SVD er definert som enhver grad av glukoseintoleranse med debut eller første gjenkjenning under svangerskap. I 2017 ga Helsedirektoratet ut nye kliniske retningslinjer for SVD. De nye norske 2017-kriteriene for SVD identifiserer kvinner med høyere risiko for negative utfall enn WHO2013 kriteriene. Siden vi nå vet at omtrent 30-50 % av kvinner blir ikke fanget opp hvis utelukkende høyrisikokvinner blir tilbudt oral glukosetoleransetest (OGTT). Majoriteten av gravide kvinner blir nå anbefalt OGTT. Ansvaret for screening av SVD ligger hos den primære svangerskapsomsorgen, og den nye retningslinjen medfører økt arbeidsmengde for allmennleger og jordmødre som jobber i lokalsamfunnene. Det overordnede målet i prosjektet er å forbedre svangerskapsomsorgen i kommunene ved å 1) evaluere hvorvidt de nye retningslinjene korrekt identifiserer kvinner med SVD, og 2) utvikle verktøy for å optimalisere klinisk praksis med tanke på screening og diagnostikk av SVD som balanserer fordeler og skader, som kan være fordelaktig for gravide kvinner og deres ufødte barn i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Videre, vil prosjektet være nyttig for primærhelsetjenesten, men også samfunnet som helhet. Ved å analysere individuelle deltakerdata fra fire norske svangerskapskohorter som inkluderer 3030 gravide kvinner, sikter vi mot å forbedre screeningstrategier for SVD, balansere fordeler og skader for kvinner, barn og helsevesenet basert på ny kunnskap.
Nyere forskning tyder på at foreldres kosthold og ernæringsstatus allerede før de blir foreldre, påvirker deres kommende barns livslange fysiske og mentale helse. Verdensomspennende handling kreves for å overføre kunnskapen til konkrete folkehelsetiltak. I prosjektet PRECONDIET bruker vi allerede innsamlede data fra norske helseundersøkelser som er linket til fødselsregisterdata, for å utforske kosthold i ungdomstiden og tiden før første svangerskap sammenlignet med mor og barns helseutfall. Kostholdsdata fra HUNT ved ungdomsalderen er utforsket. I tillegg, vil data fra de første 5000 deltakerne i MoBa bli brukt siden kosthold før første svangerskap har blitt vurdert blant disse deltakerne.
De første resultatene fra prosjektet er publisert. Funn fra Ung-HUNT1 viste assosiasjoner mellom kostholdsvalg, måltidsmønstre og helseutfall hos nyfødte. Disse assosiasjonene stemte overens med de sammenslåtte analysene, men ble svekket til ikke-signifikante i Ung-HUNT3, en mindre kohort. Overordnet var energitette matvarer assosiert med en liten skadelig innvirkning på noen helseutfall hos nyfødte, mens sunnere matvalg virket beskyttende. Funn fra studien tyder på en årsakssammenheng mellom inntak av sunn og usunn mat og måltidsmønstre i ungdomsårene, med nyfødthelsen til fremtidige barn/barn som blir født noen år senere. Årsakssammenhengene er vage og vil kreve større studier med førsterangs/avanserte kostholdsvurderinger for å kunne estimere basert på et mer solid kunnskapsgrunnlag.
I prosjektet PREPARED skal vi utforske den kausale sammenhengen mellom kosthold før første svangerskap og helse i neste generasjon i to studier og fra ulike vinkler. Vi har nylig utviklet en teori- og evidensbasert digital intervensjon med mål om å forbedre potensielle foreldres kosthold før første svangerskap og å fremme neste generasjons helse. Rekrutteringen av deltakere til studien startet høsten 2021. For å evaluere effekten av intervensjonen på fremtidige svangerskap og barns helse, vil data knyttes til fødselsregisterdata. Digitale intervensjoner har fordel av lave kostnader og eksepsjonell rekkevidde inn i populasjoner som tidligere har vist seg vanskelig å nå i forskning. Dette gir også mulighet til å utforske sosial ulikhet i helse. PREPARED vil utvide og generere ny kunnskap på viktigheten av kostholdet før første graviditet for neste generasjons helse, samt utvikle et helsefremmende verktøy som kan anvendes både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet PREPARED kan gi Norge en mulighet til å delta i frontlinjen av dette banebrytende forskningsområdet. Vårt mål er å rekruttere 7000 unge voksne i alderen 20-35 år i 2021/2022, og at de første resultatene blir tilgjengelig i 2023.
Skills for Life er et utdanningsprosjekt som har studenter og unge voksne som målgruppe. Prosjektets mål er å utvikle, pilotere og evaluere et universitetsemne som skal fremme generiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor kosthold og ernæring med tanke på studentenes egen helse, fremtidige barns helse og miljøhensyn. Fjorten fokusgruppeintervjuer med studenter ble gjennomført våren 2019 for å utforske tanker og refleksjoner om utfordringer knyttet til kosthold i forhold til helse, miljø og hensynet til senere barns helsebetingelser. Vi spurte også om studentene opplevde et slikt kurs som relevant og hva de mente at kurset burde inneholde. Informasjonen fra fokusgruppeintervjuene dannet videre grunnlag for utviklingen av en skisse til kursinnhold som videre ble diskutert og bearbeidet i samarbeid med studenter fra de opprinnelige fokusgruppene. Den endelige kurspakken vil bli testet og evaluert i en gruppe på ca. 30 studenter våren 2023 fra ulike fakulteter ved universitetet i Agder. Det langsiktige målet er å etablere emnet som ett av flere generiske studiepoenggivende livsmestringsemner som kan inngå i en hvilken som helst bachelorgrad.
Studenter utgjør en betydelig andel av den unge voksne befolkningen i Norge. Denne gruppen er i sine reproduktive år, som er av interesse når det gjelder kosthold og helse før første svangerskap.
I 2019 utførte vi en tverrsnittsundersøkelse blant universitetsstudenter ved Universitetet i Agder. Målet med Studentkost var å vurdere unge studenters kosthold og næringsinntak. Vi sammenlignet dette med nasjonale kostholdsanbefalinger og vurderte sannsynligheten for ugunstig mikronæringsinntak for begge kjønn ved bruk av de nordiske næringsstoffanbefalingene. Videre, evaluerte vi konsekvensene av dette på preconception health/helsen før første svangerskap for å skape et fundament for fremtidige intervensjoner på denne gruppen.
I 2019 registrerte vi 622 studenter i alderen 18-40 år. Studentene fullførte et matfrekvensskjema, inkludert spørsmål om bruk av kosttilskudd de siste fire ukene. Inntak av frukt, grønnsaker, fet fisk og fullkorn var lavere enn anbefalt, som også gjaldt for gjennomsnittlig inntak av folat, jern og jod. Våre hovedfunn viser at studenter har et noe suboptimalt kosthold sammenlignet med de norske kostrådene. Mannlige studenter hadde generelt en dårligere kostholdskvalitet enn kvinnelige studenter. Sammenlignet med de nordiske næringsstoffanbefalingene, så vi også en relativt stor sannsynlighet for ugunstig inntak av flere mikronæringsstoffer og en svært høy sannsynlighet for noen mikronæringsstoffer i en betydelig del av utvalget. Våre funn oppmuntrer til videre innsats for å utforske kostholdet blant unge voksne.
I 2020 utførte vi en ny tverrsnittstudie blant førsteårsstudenter. Resultatene er ikke publisert enda.
Nåtidens matvaner er ledende bidragsytere til den globale sykdomsbyrden og irreversible negative miljøendringer. En radikal transformasjon av matvaner er etterspurt, som foreslått av EAT-Lancet kommisjon rapport 2019, som anbefalte en universell plante-basert diett, med begrenset inntak av kjøtt og meieriprodukter. Derimot, ikke alle plantebaserte dietter er bærekraftige, da de kan mislykkes i å sørge for tilstrekkelig næring.
Dette prosjektet tar for seg en ny æra av vegetarisme, hvor folk over hele verden er oppfordret til å innføre et mer plante-basert kosthold. Hvis vi skal kunne støtte plante-baserte kostholds regimer, må vi vite hva som påvirker ungdommers valg til å påta seg sånne dietter, hvor i stand de er, og konsekvensene av å gjøre det. Hensikten med prosjektet er derfor å undersøke effekten av ungdommer som spiser plante-basert sammenliknet med altetende på kostholds kvalitet og helseutfall, deres mat og kostholds ferdigheter og å undersøke faktorer som påvirker ungdommers overholdelse til plante-baserte dietter.
Prosjektet består av to delstudier. I studie 1 vil en kvantitativ tilnærming bli brukt for å vurdere og sammenlikne matinntak, kostholds status, kroppssammensetning, mat og kostholds kunnskaper og helserelaterte oppførsler i ungdommer (16-24 år gamle) som har forskjellig kosthold (60 veganere, fleksitarianere, 60 ikke-kjøttetende og 60 altetende). I studie 2, vil kvalitative intervjuer bli gjennomført av omtrent 24 ungdommer, for å utforske tilretteleggende og hemmende faktorer som former innføringen av en plante-basert diett.
Responsible for this page: webredaksjonen@uia.no