Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Hvorfor bruker vi «Darwins briller»?

Evolusjon - genetisk endring over tid - er mekanismen som former og endrer alt levende på planeten. Charles Darwin fikk æren for denne oppdagelsen, men det var flere i hans samtid med liknende teorier. Intelligent design og kreasjonisme er uviten forkledd som vitenskap, drevet frem av tenketanker og grupperinger med en helt klar agenda.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Darwin, foto

I dag har vi verktøy som kan se slike genetiske endringer, og resultatene fra hundrevis av studier viser at Darwins oppdagelse står sterkere enn noen gang. Ingenting gir mening i naturen uten at vi observerer den gjennom «brillene» som Darwin gav oss i form av sin evolusjonsteori. Ved Universitetet i Agder ligger evolusjonslæren til grunn for alt naturvitenskaplig arbeid, både i forskning og i utdanningen av biologer og lærere.

Fædrelandsvennen og andre medier har de siste dagene dekket saken om milliardær Einar Johan Rasmussens pengegave til stiftelsen BioCosmos. Stiftelsen har som målsetting å spre informasjon om såkalt «intelligent design» til unge i alderen 15-25 år, som et pseudovitenskapelig motstykke til evolusjonslæren. I sin argumentasjon skiller stiftelsen mellom det de kaller for «to helt ulike typer evolusjon: mikroevolusjon og makroevolusjon». Mens de tilsynelatende ser ut til å akseptere at små genetiske endringer skjer over kortere tidsrom, slik som utvikling av antibiotikaresistens i bakterier, betviler de det de kategoriserer som «makroevolusjon», genetiske endringer over lengre tidsrom. De setter altså opp et skille mellom små genetiske endringer over kortere tidsrom innen det som kan kategoriseres som en art, og større genetiske endringer over lengre tidsrom - som utvikling av nye arter. På den måten forsøker de å slå ben under evolusjonsteorien som forklaring på artenes opprinnelse.

«Intelligent design» tar utgangspunkt i at vi finner mekanismer i naturen som er så komplekse og elegante at de ikke er reduserbare, såkalt ikke-reduserbar kompleksitet. Den piskende halen til bakterien, flagellen, blir ofte brukt som eksempel: en avansert molekylær motor og en nanomaskin. Ved hjelp av molekylærbiologiske metoder tatt i bruk av vitenskapen i løpet de siste 20 årene har biologer og kjemikere forklart denne og andre fasinerende mekanismer der enkeltproteiner samarbeider om å utføre kompliserte prosesser inni cellene. Genene i vårt DNA - arvestoffet til alt levende - er oppskrifter på protein. Proteiner er verktøy som utfører funksjoner inne i celler. Dette kan være å bryte ned fremmede stoffer eller reparere skader på arvestoffet. Disse verktøyene kan settes sammen, gjennom evolusjonære prosesser - naturlig utvalg av egenskaper - for å lage mer avanserte strukturer.

De molekylære maskinene som virker inne i cellene våre er avanserte og vanskelige å begripe - selv om de nå kan studeres. Mangfoldet av egenskaper og tilpasninger viser at nær sagt alt er mulig i naturen. På tvers av alle taksonomiske grupper har vi i dag slående bevis på at arter utvikler seg fra hverandre i mindre og større sprang. Vi vet at miljø og arv går hånd i hånd, og at nye miljømessige utfordringer og muligheter skaper et rammeverk for livets utfoldelse. Vi observerer arvbare endringer i tid og rom, både i liten og stor skala, direkte i våre studier av DNA fra klodens millioner av arter. Evolusjonsteorien har bestått testen gang på gang.

I populærvitenskapelige sammenhenger, og i diskusjoner mellom elever, studenter og voksne uten naturvitenskapelig skolering høres ofte utsagnet om at: «evolusjonsteorien er jo bare en teori», underforstått at det skal finnes andre likeverdige eller alternative teorier. Men det finnes ingen konkurrerende teori. Intelligent design og kreasjonisme er uviten forkledd som vitenskap, drevet frem av tenketanker og grupperinger med en helt klar agenda. I all hovedsak en agenda om å forene kristendommens skapelsesmyte og moderne naturvitenskap. De siste tiårene har melodien stadig vært den samme: nye forsøk på å pakke inn og presentere intelligent design nettopp som en alternativ og likeverdig teori til evolusjonslæren.

Man kan kanskje spørre seg, «er det så farlig da?» Betyr det noe om det er uenighet omkring disse tingene, og at flere syn later til å finnes omkring mekanismene som former naturen? Vi mener JA - det er både farlig og alvorlig at pengemakt brukes til å spre vankunne og lede fremtidens voksne, fremtidens lærere, -leger, og -beslutningstakere inn på faglige blindspor. Ved å finansiere et tankesett om at kompliserte biologiske prosesser er et resultat av en intelligens eller en designer, bidrar ikke Rasmussen og BioCosmos til økt forståelse. Tvert imot oppfordrer deres tankegods om «intelligent design» til intellektuell latskap og er en fallitterklæring. Vi trenger nysgjerrig ungdom som stiller spørsmål og som vil forstå, og ikke en ny generasjon som går tilbake i tid.

Dersom filantropi blir en større trend i Norge, og rike mennesker i økende grad ønsker å støtte initiativer som harmonerer med eget livssyn skulle det være mulig å finne gode formål. Men det kan ikke være tvil om at naturvitenskapelig kunnskap, for eksempel innenfor biologi- og medisinfaget, bare kan økes når vi studerer verden gjennom Darwins briller.