0
Hopp til hovedinnhold

Matematikkfaget handler ikke lenger om det riktige svaret

Ble du provosert nå? Fint! Det betyr at du ikke er likegyldig til matematikk.

Kronikken ble opprinnelig publisert i Aftenposten 29. august 2019.

I dagens samfunn skjer endringer raskt, og du rekker knapt å blunke før du er akterutseilt. Heldigvis finnes det fortsatt noen trygge, uforanderlige elementer som vi kan stole på – for eksempel at svarene i matematikkfaget fortsatt blir de samme. Og det blir de, men det betyr ikke noe lenger.

Skolefaget matematikk handler ikke lenger om det riktige svaret, men om veien dit. Tiden for korrekt oppsett og nitid utregning er forbi. Nå handler det om kreativitet og argumentasjon.

Ble du provosert nå? Fint! Det betyr at du ikke er likegyldig til matematikk, og vi har alt kommet langt på vei om det plager deg at jeg påstår at korrekte svar ikke er viktigst.

Men tenk litt over det. Selv om hele din skoletid dreide seg rundt riktig svar, er det ikke til å komme fra at datamaskiner er raskere og langt mer nøyaktige enn hva du noen gang kommer til å bli når det gjelder matematiske beregninger.

Så hva med å støtte barna dine til å nå en matematisk kompetanse du ikke hadde muligheten til med mer begrenset teknologi?

Jeg nøt mattetimene

Fra min egen skoletid husker jeg matematikktimene som de roligste timene. Jeg nøt å sitte helt alene ved pulten min og regne side opp og ned med matematikkoppgaver.

Alle har kanskje ikke like gode minner som meg, men felles var at vi alle visste hvordan timene ville forløpe seg: Læreren fortalte oss hvordan vi skulle løse oppgavene, og vi, elevene, skulle følge oppskriften og finne det riktige svaret på oppgavene.

I dag er matematikklasserommene annerledes. Nå skal elevene argumentere for sine svar og sammen komme frem til beste løsning. Kanskje har de ikke engang en matematikkbok.

Der vi i foreldregenerasjonen lærte algoritmer for hvordan vi skulle sette opp og regne ut multiplikasjonsstykker, driver dagens elever med halvering og dobling, arealmodellen og strategier de selv må komme frem til.

Arealmodellen

Selv om uttrykkene kan virke fremmede, kan de være svært effektive metoder. Dersom du f.eks. skal multiplisere 24 med 3,5, vil dette være enklere å regne ut om du dobler den ene faktoren og halverer den andre. Da får du 12 multiplisert med 7, som de fleste klarer å ta i hodet.

Om du ikke kommer i mål med en slik metode, kan du benytte arealmodellen. Den bygger på de samme prinsippene som multiplikasjonsalgoritmen vi alle lærte på barneskolen, men du får støtte gjennom en visuell representasjon og trenger ikke huske hvordan du skal flytte på tallene for at svaret skal bli rett.

Mens hovedfokuset tidligere var på regnemetoder som alltid ville fungere, og slik sett hadde en universell funksjon, er det i dag viktigere at metodene er effektive, og at elevene forstår mekanismene bak dem.

Kreative løsninger

Å lære seg reglene for å stille opp og regne med de fire regneartene, har tatt svært mye av tiden i grunnskolen, særlig blant dem som strever med faget.

Derfor er det på tide at vi utfordrer elevene på overslag, estimering og kreative måter å regne ut store tall på, heller enn å bruke uforholdsmessig mye tid på en jobb kalkulatoren uansett er raskere på.

Det er på tide å ta inn over seg at vi nå har et samfunn der alle går rundt med en kalkulator i lommen.

I matematikkfaget har det alltid vært viktig å kunne vurdere løsningsstrategier, argumentere for svar og være kreativ i å finne løsninger, selv om ikke alle har erfart det.

Både for en del lærere og elever har det vært enklere å få en oppskrift og regne side opp og side ned i boken.

Men det er begrenset hvor interessant det er i det lange løp, og i dagens samfunn er det mindre viktig.

Det handler om prosessene

Derfor tydeliggjøres det nå i den nye læreplanen som innføres fra 2020, hva slags kompetanse det er forventet at elevene skal ha utover det å svare riktig på oppgaver.

Til grunn for de nye læreplanene ligger det noen kjerneelementer som allerede er vedtatt, og disse beskrives som det viktigste elevene skal lære i hvert fag.

I matematikk er disse:

• Utforsking og problemløsing • Modellering og anvendelser • Resonnering og argumentasjon • Representasjon og kommunikasjon • Abstraksjon og generalisering • Matematiske kunnskapsområder

Om du lurer du på hvor det ble av geometri, tallteori, algebra, funksjoner og de begrepene du er vant med, ligger alt det under det siste kjerneelementet.

Gjennom kjerneelementene kommer det tydelig frem at riktig svar ikke lenger er det viktigste. Fem av seks punkter handler om prosessene, og det er viktigere å forstå et feil svar enn mekanisk å regne ut et korrekt svar.

Vi bør stille høyere krav til oss selv enn til datamaskinene.

Utvid din egen horisont!

Så er du som forelder klar til å hjelpe barna dine med matteleksene og kanskje utvide din egen horisont?

Dette betyr ikke at du må forkaste alt du har lært i matematikken, men det betyr at du kanskje bør tenke litt annerledes.

Jeg skulle ønske at foreldre ikke var så redde for å hjelpe barna sine med matematikklekser de selv ikke har svaret på i utgangspunktet.

Det viktigste for ditt barn er ikke å få vite hva som er det riktige svaret på matematikkoppgaven. Det er å forstå og begrunne prosessen for å komme til det riktige svaret.

I stedet for å fortelle barnet ditt hva hen bør gjøre for å løse oppgaven, hva med heller å spørre hvordan hen har tenkt så langt?

Spør om hvor det ble vanskelig i oppgaven, og foreslå gjerne at dere sammen skal forsøke å finne en måte å løse oppgaven på. Du behøver ikke ha fasiten klar for å være til hjelp, det viktige er at dere i samarbeid forsøker å finne veien til et svar.

For i dagens matematikkfag står prosessen langt sterkere enn bare det å finne riktig svar.

Hvem vet. Kanskje kan ditt barn lære deg noen nye og effektive måter å utføre beregninger på? Du vet ikke før du prøver!